Tidlig psykisk helsehjelp i barneskolen
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Angst- og depresjonssymptomer er vanlige hos barn og ungdom, og de forekommer ofte samtidig. Slike vansker kan påvirke barn og unge negativt og kan representere en stor folkehelseutfordring. Det er en kjent sammenheng mellom psykiske vansker og skolefungering. Engstelige og triste barn kan ha problemer med skolearbeid og med å innfri krav skolen stiller. På den andre siden kan det å ikke lykkes føre til psykiske vansker. Engstelige og triste barn er i risiko for dårligere skolefungering, noe som kan føre til utvikling av større psykiske vansker og senere skolefrafall. Opp mot 30 % har ikke fullført videregående skole etter 5 år, og psykiske vansker er assosiert med dette frafallet. Hensikten med denne PhD-studien er å undersøke om et tiltak; «Mestrende barn» rettet mot engstelige og triste barn i skolen, også har effekt på skolefungering, trivsel og skoleprestasjoner. Videre spør vi om det er forskjellige undergrupper som har ulik nytte av tiltaket, basert på eksempelvis kjønn, alder, symptomnivå, sosioøkonomisk status eller foreldres psykologiske vansker. Til sist ønsker vi å se om en eventuell effekt varer utover tiltaksperioden, det vil si ett år etter. Denne PhD-studien vil utnytte allerede innsamlet informasjon fra en stor pågående randomisert, kontrollert studie: «Tidlig Intervensjon Mestrende barn» (TIM). I TIM undersøkes om tiltaket Mestrende barn reduserer engstelse og tristhet hos skolebarn. TIM studien har pågått siden våren 2014, intervensjonen avsluttes sommer 2016 og datainnsamlingen sommeren 2017 (etterundersøkelsen). Utvalget består av 730 barn som er mer (1 SD) engstelige eller lei seg enn gjennomsnittet. Barna er mellom 8 og 12 år, og er fra 36 skoler i ulike deler av Norge. Etter loddtrekning er halvparten av skolene tiltakskoler og halvparten kontrollskoler. Barn, foreldre og lærere svarer på spørsmål om bl.a. skolefungering og trivsel før og etter tiltaket, og ett år etter. «Mestrende barn» bygger på anerkjente prinsipper innen kognitiv atferdsterapi. Barna arbeider i grupper med å utvikle ferdigheter som skal gjøre det lettere å takle vanskelige situasjoner som å møte det de frykter, forholdet til venner, å løse problemer, og å utvikle et bedre selvbilde. Barnegruppene gjennomføres på skolen 2 ganger per uke i 10 uker, og ledes av trente gruppeledere. Foreldre får tilbud om opplæring syv kvelder, fire av dem sammen med barna. En reduksjon i psykiske vansker har potensiale til å forbedre barns hverdag på skolen, både sosialt og faglig. Samtidig vil en bedret skolehverdag kunne hjelpe barn som strever til en positiv utvikling. Dette vil på sikt kunne redusere utvikling av psykiske lidelser, skolefrafall og sosiale ulikheter. Det er derfor av stor betydning å finne gode, virkningsfulle hjelpetiltak slik at barn som strever kan få best mulig hjelp tidligst mulig. Denne PhD-studien vil kunne gi ny kunnskap om forholdet mellom psykiske vansker hos barn og skolefungering, kunnskap som senere kan tas i bruk som tiltak i skolen.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Selv om vi vet at det er en sammenheng mellom psykiske vansker og skolefungering, er det lite kunnskap om mulig overføringseffekt av tiltak rettet mot psykiske vansker. Forskning viser at reduksjon av psykiske vansker kan redusere senere skolefrafall, men effektive tiltak er lite utforsket. Bakgrunnen for prosjektet var å evaluere om det forebyggende tiltaket «Mestrende barn» rettet mot å redusere engstelighet og tristhet hos barn, også hadde effekt på skolefungering og skoleprestasjoner. Mestrende barn-tiltaket er bygget på kognitiv atferdsterapi der barna lærer å møte det de frykter, løse problemer, forbedre humøret og å få et bedre selvbilde. Studien benyttet allerede innsamlet data fra en nasjonal randomisert, kontrollert studie: «Tidlig Intervensjon Mestrende barn» (TIM). I TIM undersøkes om tiltaket Mestrende barn reduserer engstelse og tristhet hos skolebarn. TIM studien pågikk fra våren 2014 til 2017. Utvalget var 750 barn i alderen 8-12 år fra 36 skoler i Norge, som var mer (1 SD) engstelige eller lei seg enn gjennomsnittet. Skolene ble randomisert til tiltak – eller kontrollskoler. På tiltaksskolene gikk barn og foreldre i grupper. Barna, lærere og foreldre rapporterte om skolefungering før og etter intervensjonen, samt ett år etter.
Sammendrag
På grunn av lite funn i artikkel 3 i avhandlinga ble problemstillingen for artikkel 1 endret. I forhold til opprinnelige tidsplan ble det forsinkelser på grunn av uforutsett fravær og den koronarelaterte situasjonen. I tillegg ble det ytterlige forsinkelser på grunn av lang revisjonsprosess med tidsskrifter og avslag, hvilket har gjort at man måtte tilpasse artiklene til nye tidsskrift. Disputas ble gjennomført 25.november 2022. I hele perioden har jeg hatt god oppfølging av koordinator fra Rådet for Psykisk helse med tanke på fremdriftsrapportering av prosjektet til DAM-stiftelsen. En referansegruppe for PhD-prosjektet med deltakere (kontaktpersoner fra skoler, gruppeledere, lærere og foreldre) som var involvert i TIM-studien ble etablert. I møtene ble det drøftet tolkning av analyser og resultater. På grunn av koronasituasjonen ble det kun avholdt to møter.
Resultater og virkninger
Funn fra denne Phd-studien kan indikere at Brief Problem Monitor (BPM) kan betraktes som et lovende kort vurderingsverktøy for å måle oppmerksomhets-, atferds- og internaliserte vansker hos barn mellom 8- 12 år. Ytterligere forskning i andre norske befolkninger er nødvendig for å anbefale for bruk i helsetjenesten. Lærerrapporterte internaliserte vansker hos barn og barnas egenrapport av depressive symptomer hadde sammenheng med både faglig fungering og tilpasning i skolen. Dette indikerer at barn med depressive symptomer, ikke gjør det så godt på skolen. Ettersom disse barna ikke er så lette å identifisere på dette alderstrinnet, bør det bli økt fokus på hvordan man kan oppdage slike utfordringer og hvordan hjelpe disse barna. Mestrende barn- tiltaket hadde ikke innvirkning på skolefungering. Tidlige, effektive og målrettede tiltak er likevel viktige for å forhindre en negativ utvikling. Et større fokus på skolerelaterte utfordringer og et styrket samarbeid med lærere, eventuelt gjennom en skreddersydd versjon av Mestrende barn-tiltaket, kan være en interessant tilpasning av intervensjonen.
