Tidlig psykisk helsehjelp i barneskolen

I samarbeid med

Søknadssammendrag

Angst- og depresjonssymptomer er vanlige hos barn og ungdom, og de forekommer ofte samtidig. Slike vansker kan påvirke barn og unge negativt og kan representere en stor folkehelseutfordring. Det er en kjent sammenheng mellom psykiske vansker og skolefungering. Engstelige og triste barn kan ha problemer med skolearbeid og med å innfri krav skolen stiller. På den andre siden kan det å ikke lykkes føre til psykiske vansker. Engstelige og triste barn er i risiko for dårligere skolefungering, noe som kan føre til utvikling av større psykiske vansker og senere skolefrafall. Opp mot 30 % har ikke fullført videregående skole etter 5 år, og psykiske vansker er assosiert med dette frafallet. Hensikten med denne PhD-studien er å undersøke om et tiltak; «Mestrende barn» rettet mot engstelige og triste barn i skolen, også har effekt på skolefungering, trivsel og skoleprestasjoner. Videre spør vi om det er forskjellige undergrupper som har ulik nytte av tiltaket, basert på eksempelvis kjønn, alder, symptomnivå, sosioøkonomisk status eller foreldres psykologiske vansker. Til sist ønsker vi å se om en eventuell effekt varer utover tiltaksperioden, det vil si ett år etter. Denne PhD-studien vil utnytte allerede innsamlet informasjon fra en stor pågående randomisert, kontrollert studie: «Tidlig Intervensjon Mestrende barn» (TIM). I TIM undersøkes om tiltaket Mestrende barn reduserer engstelse og tristhet hos skolebarn. TIM studien har pågått siden våren 2014, intervensjonen avsluttes sommer 2016 og datainnsamlingen sommeren 2017 (etterundersøkelsen). Utvalget består av 730 barn som er mer (1 SD) engstelige eller lei seg enn gjennomsnittet. Barna er mellom 8 og 12 år, og er fra 36 skoler i ulike deler av Norge. Etter loddtrekning er halvparten av skolene tiltakskoler og halvparten kontrollskoler. Barn, foreldre og lærere svarer på spørsmål om bl.a. skolefungering og trivsel før og etter tiltaket, og ett år etter. «Mestrende barn» bygger på anerkjente prinsipper innen kognitiv atferdsterapi. Barna arbeider i grupper med å utvikle ferdigheter som skal gjøre det lettere å takle vanskelige situasjoner som å møte det de frykter, forholdet til venner, å løse problemer, og å utvikle et bedre selvbilde. Barnegruppene gjennomføres på skolen 2 ganger per uke i 10 uker, og ledes av trente gruppeledere. Foreldre får tilbud om opplæring syv kvelder, fire av dem sammen med barna. En reduksjon i psykiske vansker har potensiale til å forbedre barns hverdag på skolen, både sosialt og faglig. Samtidig vil en bedret skolehverdag kunne hjelpe barn som strever til en positiv utvikling. Dette vil på sikt kunne redusere utvikling av psykiske lidelser, skolefrafall og sosiale ulikheter. Det er derfor av stor betydning å finne gode, virkningsfulle hjelpetiltak slik at barn som strever kan få best mulig hjelp tidligst mulig. Denne PhD-studien vil kunne gi ny kunnskap om forholdet mellom psykiske vansker hos barn og skolefungering, kunnskap som senere kan tas i bruk som tiltak i skolen.

Prosjektleder/forsker

Marit Løtveit Pedersen

Hovedveileder

Stian Lydersen

Detaljer
Program
Forskning (2016)
Prosjektnavn
Tidlig psykisk helsehjelp i barneskolen
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Org.ledd
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Beløp Bevilget
2017: kr 700 000, 2018: kr 710 000, 2019: kr 730 000
Startdato
01.05.2017
Sluttdato
30.06.2022
Status
Under gjennomføring