Tjenesteutvikling og utviklingshemming
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Bakgrunn
På tross av retten til medvirkning i eget tjenestetilbud er dette utfordrende for personer med utviklingshemming. Forskning viser at levekår, helse, og livskvalitet til personer med utviklingshemming henger etter sammenlignet med andre grupper. I motsetning til fokus på selvbestemmelse tar dette treårige prosjektet et skritt videre ved å vektlegge at utviklingshemmede selv skal støttes i å sette ord på og skape endringer i eget tjenestetilbud og formidle dette til sentrale personer som yter tjenester eller som har beslutningsmyndighet i kommunen der de bor.
Målsetting
Prosjektets mål er å utforske hvilke faktorer som hemmer og fremmer personer med utviklingshemming sin medvirkning i utvikling av egne tjenestetilbud. . Mål for følgeforskningsprosjektet er å dokumentere og formidle erfaringer fra tjenesteutvikling sammen med personer med utviklingshemming
Målgruppe
Målgruppen er voksne personer med utviklingshemming av lett grad, som bor i, og mottar tjenester i kommunale botilbud.
Antall personer i målgruppen
15
Beskrivelse av gjennomføring
Prosjektet skal prøve ut det dialogbaserte og anerkjennende designet PAAR (Ghaye 2008 et al, Ghaye 2010) sammen med personer med utviklingshemming og tjenesteytere i kommunen som et tiltak for å fremme helse, livskvalitet og mestring. PAAR bygger på 4 grunnleggende arbeidsprosesser som to gruppen med personer med utviklingshemming skal jobbe sammen med forskere og tjenesteytere gjennom tre delprosjekt. Hvert delprosjekt skal belyse sentrale spørsmål som skal skape endringer i deres tjenestetilbud. Det etableres to grupper, en i Rogaland og en i Trøndelag som skal jobbe sammen med personer med utviklingshemming, forskere og tjenesteytere i alle delprosjektene. Første delprosjekt er følgende spørsmål styrende: 1.Hva er positivt med dagens situasjon? 2.Hva trengs for å få til endringer og forbedringer i fremtiden I andre delprosjekt er følgende spørsmål styrende: 3. Hvordan skal vi skape endring? 4. Hvem skal gjøre hva og med hvilke konsekvenser? Tredje delprosjekt skal personene med utviklingshemming, tjenesteyterne og forskerne formidle erfaringer fra delprosjekt 1 og 2 ved å utvikle lettlest materiell, brosjyrer, blogg, arrangere foredrag workshop, arrangere delta og presentere på aktuelle konferanser.
Fremdriftsplan
Prosjektet er treårig. Det etableres arbeidsgrupper i Rogaland og Trøndelag som gjennomfører delprosjekt 1 i perioden januar-desember 2017. Delprosjekt 2 gjennomføres i januar-desember 2018 og delprosjekt 3 gjennomføres i januar-desember 2019. Et følgeforskningsprosjekt gjennomføres parallelt med gjennomføringen av de tre delprosjektene for å dokumentere resultater i henhold til vitenskapelige krav. Dette arbeidet fullfinansieres av VID og NTNU
Sluttrapport
Prosjektgjennomføring
Prosjektets metodiske tilnærming er inspirert av deltagerbasert aksjonsforskning og inkluderende forskning, og tilnærmingen participatory, appreciative action and reflection (PAAR) prøves ut. To prosjektgrupper – en i Rogaland (VID vitenskapelige høyskole) og en i Trøndelag (NTNU) – har stått for gjennomføringen av prosjektet. Hver gruppe består av personer med utviklingshemming, personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, forskere og tjenesteytere. Forskerne har også gjennomført følgeforskning av prosjektet.
Antall personer i målgruppen
13
Oppsummering
Prosjektet har bidratt med verdifulle erfaringer på to områder, både erfaringer med tjenesteutvikling sammen med personer med utviklingshemming, og erfaringer med utprøving av PAAR-metodikken sammen med personer med utviklingshemming og tjenesteytere i helse- og velferdstjenesten. I arbeidet med videreføring av prosjektet, er det søkt og fått midler fra Bufdir til produksjon av samtalekort om tjenesteutvikling i samarbeid med FuelBox Norge. To av forskerne og en brukerrepresentant samarbeider nå med FuelBox om utviklingen av samtalekortene. Samtalekortene forventes å være ferdige våren 2021.
