Tjenesteutvikling og utviklingshemming

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

På tross av retten til medvirkning i eget tjenestetilbud er dette utfordrende for personer med utviklingshemming. Forskning viser at levekår, helse, og livskvalitet til personer med utviklingshemming henger etter sammenlignet med andre grupper. I motsetning til fokus på selvbestemmelse tar dette treårige prosjektet et skritt videre ved å vektlegge at utviklingshemmede selv skal støttes i å sette ord på og skape endringer i eget tjenestetilbud og formidle dette til sentrale personer som yter tjenester eller som har beslutningsmyndighet i kommunen der de bor.

Målsetting for prosjektet

Prosjektets mål er å utforske hvilke faktorer som hemmer og fremmer personer med utviklingshemming sin medvirkning i utvikling av egne tjenestetilbud. . Mål for følgeforskningsprosjektet er å dokumentere og formidle erfaringer fra tjenesteutvikling sammen med personer med utviklingshemming

Målgruppe

Målgruppen er voksne personer med utviklingshemming av lett grad, som bor i, og mottar tjenester i kommunale botilbud.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

15

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Prosjektet skal prøve ut det dialogbaserte og anerkjennende designet PAAR (Ghaye 2008 et al, Ghaye 2010) sammen med personer med utviklingshemming og tjenesteytere i kommunen som et tiltak for å fremme helse, livskvalitet og mestring. PAAR bygger på 4 grunnleggende arbeidsprosesser som to gruppen med personer med utviklingshemming skal jobbe sammen med forskere og tjenesteytere gjennom tre delprosjekt. Hvert delprosjekt skal belyse sentrale spørsmål som skal skape endringer i deres tjenestetilbud. Det etableres to grupper, en i Rogaland og en i Trøndelag som skal jobbe sammen med personer med utviklingshemming, forskere og tjenesteytere i alle delprosjektene. Første delprosjekt er følgende spørsmål styrende: 1.Hva er positivt med dagens situasjon? 2.Hva trengs for å få til endringer og forbedringer i fremtiden I andre delprosjekt er følgende spørsmål styrende: 3. Hvordan skal vi skape endring? 4. Hvem skal gjøre hva og med hvilke konsekvenser? Tredje delprosjekt skal personene med utviklingshemming, tjenesteyterne og forskerne formidle erfaringer fra delprosjekt 1 og 2 ved å utvikle lettlest materiell, brosjyrer, blogg, arrangere foredrag workshop, arrangere delta og presentere på aktuelle konferanser.

Fremdriftsplan for prosjektet

Prosjektet er treårig. Det etableres arbeidsgrupper i Rogaland og Trøndelag som gjennomfører delprosjekt 1 i perioden januar-desember 2017. Delprosjekt 2 gjennomføres i januar-desember 2018 og delprosjekt 3 gjennomføres i januar-desember 2019. Et følgeforskningsprosjekt gjennomføres parallelt med gjennomføringen av de tre delprosjektene for å dokumentere resultater i henhold til vitenskapelige krav. Dette arbeidet fullfinansieres av VID og NTNU

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Selv om levekårene til personer med utviklingshemming har utviklet seg positivt siden ansvarsreformen (HVPU-reformen), påpekes det fra flere hold at utviklingshemmedes levekår er blitt hengende etter på flere områder sammenlignet med andre grupper. Særlig gjelder dette muligheter til å påvirke og ha innflytelse når det gjelder sitt eget tjenestetilbud, som utforskes i dette prosjektet. Målgruppen er voksne – enten personer med utviklingshemming eller voksne personer med kognitive funksjonsnedsettelser – som mottar tjenester i eget hjem, i tillegg til tjenesteytere som jobber i andres hjem.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektets er delt inn i tre delprosjekt med hvert sitt tilhørende delmål. Mål for delprosjekt 1, 2017–2018 er «Etablere 2 dialoggrupper med personer med utviklingshemming og tjenesteytere». Målet for delprosjekt 2, 2018–19, er «Videreføre månedlige dialoggrupper fra delprosjekt 1», og målet for siste og tredje delprosjekt, 2019–20 er «Formidle erfaringer fra delprosjekt 1 og 2, og utvikle lettlest materielt opplysningsmateriell samt formidling på nasjonale og internasjonale konferanser». Til tross for forsinkelser i oppstarten av første delprosjekt, er alle målene for de tre delprosjektene i stor grad oppnådd og gjennomført i tråd med den opprinnelige prosjektplanen.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

13

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektets metodiske tilnærming er inspirert av deltagerbasert aksjonsforskning og inkluderende forskning, og tilnærmingen participatory, appreciative action and reflection (PAAR) prøves ut. To prosjektgrupper – en i Rogaland (VID vitenskapelige høyskole) og en i Trøndelag (NTNU) – har stått for gjennomføringen av prosjektet. Hver gruppe består av personer med utviklingshemming, personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, forskere og tjenesteytere. Forskerne har også gjennomført følgeforskning av prosjektet.

Resultater og resultatvurdering

De to prosjektgruppene har utforsket vilkår for tjenesteutvikling når man mottar tjenester der man bor. Resultatene viser at det er frembrakt ny kunnskap på to områder. For det første, kunnskap om hvordan man kan jobbe med tjenesteutvikling sammen med personer med utviklingshemming inspirert av PAAR metodikk. For det andre at det å ha tid til å snakke sammen om hvordan man vi ha det der man bor er viktig forutsetning for å skape gode tjenester og gode hverdagsliv. I prosjektet erfarte vi at det er betydningsfullt å både snakke om det man er fornøyd med der man bor og det man kunne ønsker var annerledes. Det er utviklet lettlest opplysningsmateriell i form av en veileder; «Å skape gode hverdagsliv sammen». Veilederen er tilgjengelig på nett på www.naku.no., og som lydbok. Erfaringer fra prosjektet er formidlet på lokale dialogmøter, dialogkonferanser, undervisning for vernepleierstudenter, nasjonale og internasjonale konferanser.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet har bidratt med verdifulle erfaringer på to områder, både erfaringer med tjenesteutvikling sammen med personer med utviklingshemming, og erfaringer med utprøving av PAAR-metodikken sammen med personer med utviklingshemming og tjenesteytere i helse- og velferdstjenesten. I arbeidet med videreføring av prosjektet, er det søkt og fått midler fra Bufdir til produksjon av samtalekort om tjenesteutvikling i samarbeid med FuelBox Norge. To av forskerne og en brukerrepresentant samarbeider nå med FuelBox om utviklingen av samtalekortene. Samtalekortene forventes å være ferdige våren 2021.