– Nesten ikke forsket på transmenn og helse

Reform gjorde oppsiktsvekkende funn om transmenns møte med helsevesenet.

Reform forteller om flere transmenn som blir misforstått i sitt møte med helsevesenet. Nå har de laget en rekke tips til hvordan helsearbeidere kan møte transmenn på en god måte. Foto: Reform – ressurssenter for menn

– Flere transmenn fortalte for eksempel at fastleger og andre helsearbeidere veldig ofte knytter alle helseplager de oppsøker hjelp for, til at de er transmenn, sier prosjektleder Mali Storbækken, og fortsetter:

Mali Storbækken, prosjekteleder og rådgiver i Reform.

– En som har gjennomgått kjønnskorrigerende behandling sa det slik til oss: «Hvis jeg begynner å snakke om at ting er kjipt, så går de alltid tilbake til at jeg er trans, og de begynner å spørre med «var det riktig?»».

Lite forskning

Onsdag 13. mai 2020 lanseres rapporten «Transmenn og helse. Hvordan kan helsearbeidere legge rette til rette for gode pasientmøter?», som er et resultat av intervjuer Reform har gjort med både transmenn og cismenn (menn som definerer seg til det kjønnet de er født med, red. anm.).

– Det er forsket lite på transmenn og helse. Vi bryr oss om alle menn, og ville derfor finne mer ut om dette, sier Storbækken, som jobber som rådgiver i Reform – ressursenter for menn.

Lanseringen skjer digitalt, og du kan følge den her.

Se også Facebook-arrangementet her.

Maskulinitetsnormer og god helse

Hun forteller at senteret har hatt et meget godt samarbeid med FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og FRIs rådgiver Luca Dalen Espseth.

– Vi ønsket å finne ut hvordan både trans- og cismenn opplever sin egen helse. Vi håpet også å få vite hva slags erfaringer begge gruppene har med helsevesenet, og om de selv syns at maskulinitetsnormer kan stå i veien for god helse, sier Storbækken.

Bakgrunnen er blant annet at menn som gruppe er dårligere til å ta vare på egen helse, enn det kvinner er.

– Målet med prosjektet «Transmenn, helse og maskulinitetsnormer» var derfor å kartlegge om menns helseatferd også gjelder for menn som ble tildelt kjønnet kvinne ved fødselen, sier Storbækken.

Anbefalinger til helsearbeidere

Totalt er ti transmenn og seks cismenn intervjuet i prosjektet. Storbækken sier flere av de som er intervjuet opplever manglende forståelse hos både lege og andre helsearbeidere.

Prosjektet har derfor munnet ut i en rekke anbefalinger om hvordan helsearbeidere kan møte transmenn på gode måter. Disse presenteres på lanseringen, i tillegg til at de  er oppsummert i en brosjyre, som enten kan lastes ned på nett eller bestilles som trykksak.

– Vi har lært masse, og dette ser vi fram til å dele på lanseringen på onsdag, sier Mali Storbækken.

Prosjektet fikk innvilget440.000kroner
prosjektlengde1 år
antall i målgruppen100

Rapport

Bakgrunn

Transmenn (menn som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen) er den gruppen menn det har vært forsket minst på. I norske forskningsbidrag om transpersoner har man i liten grad sett på forskjeller mellom kjønn. Vi vet med andre ord ikke om de samme utfordringene gjelder for transmenn, eller om denne gruppen av menn opplever disse utfordringene annerledes. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke hvilke kjønnsspesifikke utfordringer menn som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen opplever når det gjelder fysisk, psykisk og seksuell helse. Målsettingen for prosjektet er å innhente kunnskap om transmenns helseutfordringer knyttet til normer for maskulinitet og det å være mann. Primær målgruppe er personer som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen, og som identifiserer seg og lever som menn (transmenn), og menn som fikk tildelt mann som kjønn ved fødselen og som identifiserer seg og lever som menn (cismenn). Sekundær målgruppe er LHBT-organisasjoner og helsevesenet

Oppsummering

Prosjektet oppsummeres som vellykket. Arbeidet som er gjort i prosjektet har resultert i en grundig rapport, en lettlest brosjyre, samt nytte erfaringer for de ansatte. Verdien av prosjektet ble først og fremst bekreftet av målgruppen, som også stilte som intervjuobjekter i prosjektet – nemlig transmennene. Deres erfaringer synliggjorde behovet for at helsepersonell behøver mer kunnskap om denne gruppen. Den økte oppmerksomheten om menn – og især transmenns – helseutfordringer knyttet til maskulinitet gir anledning til å fortsette arbeidet for å bedre helsetilbudet til menn.

Prosjektgjennomføring

Prosjektet hadde oppstart i januar 2019, etter at det ble tildelt midler fra Stiftelsen Dam i desember 2018. Reform hadde i prosjektutviklingsfasen inngått samarbeid med FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Hoveddel av aktivitetene foregikk på høsten og vinteren 2019 og våren 2020. Aktivitetene i 2019 besto av planlegging av prosjektet, rekruttering av informanter og gjennomføring av fokusgruppeintervjuene. Vi gjennomførte tre fokusgruppeintervjuer i prosjektet; to med transmenn og en med cismenn. For å oppnå regional spredning arrangertes den ene gruppen for transmenn i Trondheim, og den andre i Reforms lokaler i Oslo. Funnene ble sortert og analysert, og resulterte i en erfaringsrapport og en brosjyre, som ble lansert på et strømmet arrangement.

Antall personer i målgruppen

1100

Sluttrapport/artikler (pdf)

2020.08.12 Sluttrapport Dam – Transmenn, helse og maskulinitetsnormer.pdf

Sammendrag

Bakgrunn

Transmenn (menn som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen) er den gruppen menn det har vært forsket minst på (Schilt, 2006). I norske forskningsbidrag om transpersoner har man i liten grad sett på forskjeller mellom kjønn. Vi vet med andre ord ikke om de samme utfordringene gjelder for transmenn, eller om denne gruppen av menn opplever disse utfordringene annerledes. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke hvilke kjønnsspesifikke utfordringer menn som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen opplever når det gjelder fysisk, psykisk og seksuell helse.

Målsetting

Målsettingen for prosjektet er å innhente kunnskap om transmenns helseutfordringer knyttet til normer for maskulinitet og det å være mann.

Målgruppe

Personer som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen, og som identifiserer seg og lever som menn (transmenn), og menn som ditto lever som menn (cismenn).

Antall personer i målgruppen

100

Beskrivelse av gjennomføring

Vi vil gjennomføre tre fokusgrupper i prosjektet; to med transmenn og en med cismenn. For å oppnå regional spredning vil vi arrangere den ene gruppen for transmenn i Trondheim, og den andre i Reforms lokaler i Oslo. En fokusgruppe er en intervjustil for mindre grupper med 6 til 10 mennesker som diskuterer spesifikke temaer, ledet av en ordstyrer (Berg & Lune, 2012). En fokusgruppe har ikke som formål at deltakerne skal komme til enighet eller en unik løsning, men i stedet få fram personlige og gjerne motstridende meninger og opplevelser (Kvale & Brinkmann, 2009). Fokusgruppeintervjuer er også godt egnet dersom man ønsker å sammenligne to grupper (Sander, 2017). I dette prosjektet ønsker vi nettopp å sammenligne to forskjellige grupper med menn. Vi vil derfor arrangere tre fokusgrupper; to for transmenn og en for cismenn. På den måten kan vi sammenligne hva som skiller de to gruppene med tanke på mannsspesifikke utfordringer knyttet til fysisk, psykisk og seksuell helse. Reform har svært gode erfaringer med fokusgrupper som metode. Vår erfaring tilsier at dette også vil fungere godt i dette prosjektet, og vi håper fagutvalget kan støtte oss i dette (se mer om dette i vedlagte prosjektbeskrivelse).

Fremdriftsplan

Januar 2019: Oppstartsmøter i styrings- og i prosjektgruppen Februar: Innspillsmøte. Utvikling av intervjuguide til fokusgruppene Mars – mai: Rekruttering av gruppedeltakere Mai– august: Gjennomføring fokusgrupper September – oktober: Transkribering/analyse fokusgruppeintervjuene. Erfaringsrapport November – desember: Distribuering av erfaringsrapport. Seminar November: Internkurs for frivillige Desember: Sluttrapport

Søknadssammendrag

Bakgrunn

Transmenn (menn som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen) er den gruppen menn det har vært forsket minst på (Schilt, 2006). I norske forskningsbidrag om transpersoner har man i liten grad sett på forskjeller mellom kjønn. Vi vet med andre ord ikke om de samme utfordringene gjelder for transmenn, eller om denne gruppen av menn opplever disse utfordringene annerledes. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke hvilke kjønnsspesifikke utfordringer menn som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen opplever når det gjelder fysisk, psykisk og seksuell helse.

Målsetting

Målsettingen for prosjektet er å innhente kunnskap om transmenns helseutfordringer knyttet til normer for maskulinitet og det å være mann.

Målgruppe

Personer som fikk tildelt kvinne som kjønn ved fødselen, og som identifiserer seg og lever som menn (transmenn), og menn som ditto lever som menn (cismenn).

Antall personer i målgruppen

100

Beskrivelse av gjennomføring

Vi vil gjennomføre tre fokusgrupper i prosjektet; to med transmenn og en med cismenn. For å oppnå regional spredning vil vi arrangere den ene gruppen for transmenn i Trondheim, og den andre i Reforms lokaler i Oslo. En fokusgruppe er en intervjustil for mindre grupper med 6 til 10 mennesker som diskuterer spesifikke temaer, ledet av en ordstyrer (Berg & Lune, 2012). En fokusgruppe har ikke som formål at deltakerne skal komme til enighet eller en unik løsning, men i stedet få fram personlige og gjerne motstridende meninger og opplevelser (Kvale & Brinkmann, 2009). Fokusgruppeintervjuer er også godt egnet dersom man ønsker å sammenligne to grupper (Sander, 2017). I dette prosjektet ønsker vi nettopp å sammenligne to forskjellige grupper med menn. Vi vil derfor arrangere tre fokusgrupper; to for transmenn og en for cismenn. På den måten kan vi sammenligne hva som skiller de to gruppene med tanke på mannsspesifikke utfordringer knyttet til fysisk, psykisk og seksuell helse. Reform har svært gode erfaringer med fokusgrupper som metode. Vår erfaring tilsier at dette også vil fungere godt i dette prosjektet, og vi håper fagutvalget kan støtte oss i dette (se mer om dette i vedlagte prosjektbeskrivelse).

Fremdriftsplan

Januar 2019: Oppstartsmøter i styrings- og i prosjektgruppen Februar: Innspillsmøte. Utvikling av intervjuguide til fokusgruppene Mars – mai: Rekruttering av gruppedeltakere Mai– august: Gjennomføring fokusgrupper September – oktober: Transkribering/analyse fokusgruppeintervjuene. Erfaringsrapport November – desember: Distribuering av erfaringsrapport. Seminar November: Internkurs for frivillige Desember: Sluttrapport

Sluttrapport

Sluttrapport/artikler (pdf)

2020.08.12 Sluttrapport Dam – Transmenn, helse og maskulinitetsnormer.pdf

Prosjektleder/forsker

Mali Storbækken

Detaljer
Program
Helse høst (2018)
Prosjektnavn
Transmenn, helse og maskulinitetsnormer
Organisasjon
Reform – ressurssenter for menn
Beløp Bevilget
2019: kr 440 000
Startdato
03.01.2019
Sluttdato
16.05.2020
Status
Under gjennomføring