Traumereaksjoner og intervensjoner

I samarbeid med

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Alenekommende mindreårige asylsøkere og flyktninger, AMAF, har mer post-traumatiske plager, PTSD, enn andre barn. Traumefokuserte kognitiv atferdsterapi regnes for å være den beste metoden for å behandle PTSD. Fordi spesialisthelsetjenestene ofte mangler kapasitet og kompetanse for å ivareta denne pasientgruppens behov for psykisk helsehjelp, er det ønskelig å ha forskningsbaserte lavterskeltilbud tilgjengelig, som kan iverksettes utenfor disse tjenestene. Det er imidlertid stor mangel på slike tiltak. Teaching Recovery Techniques, TRT, som ble utviklet av Children and War Foundation basert på prinsipper fra traumefokusert kognitiv atferdsterapi, har vist positive effekter på barns traumereaksjoner i flere studier fra krigs- og katastrofeområder. Vi mangler imidlertid kunnskap om hvorvidt TRT er like effektivt blant AMAF, som i tillegg til krigs- og fluktrelaterte traumer forut for ankomst til Norge, også er utsatt for mange daglige belastninger knyttet til asyl- og bosettingsprosessen her i landet. En målsetting i PhD-prosjektet er derfor å få kunnskap om sammenhengen mellom krigs- og flukt-relaterte traumatiske opplevelser, samt pågående daglige belastninger og psykisk helse. Den andre målsettingen er å evaluere om TRT hemmer symptomer på PTSD og fremmer livskvalitet og mestring blant AMAF i Norge. Prosjektet er basert på data fra en ikke-randomisert intervensjons-studie, der deltakerne var allokert til intervensjons- og kontrollgrupper, som ble gjennomførte i 2017 – 2018. Alenekommende mindreårige asylsøkere og flyktninger i asylmottak og bosettingskommuner i hele Norge, med fem ulike morsmål, ble invitert til et informasjonsmøte med forskningsteamet, hvor de også ble kartlagt for symptomer på PTSD. Barn med skåre over klinisk cut-off fikk tilbud om å delta i prosjektet. Det endelige utvalget besto av ca 150 AMAF, fordelt på 20 TRT-grupper. Behandlingsrespons ble registrert med spørreskjema som barna besvarte umiddelbart før TRT-intervensjon (T1), to uker (T2) og to måneder (T3) etter de fullførte TRT. TRT er manualbasert. To kursledere som fikk opplæring av Children and War foundation, møtte barna gruppevis fem ganger, for å lære dem teknikker som kan hjelpe dem å mestre tre kategorier av traumereaksjoner: påtrengende minner, unngåelsesatferd og hyperaktivering. Kurslederne i prosjektet var helsesøstre, skolepersonell og miljøarbeidere i mottak og bosettingskommuner. PhD-prosjektet bidrar med ny kunnskap om AMAF’s krigsrelaterte traumer og belastningene de opplever mens de venter på avgjørelse i asylsaken sin. Videre vil vi få vi kunnskap om hvorvidt TRT kan reduserer PTSD-symptomer blant barn som har lang avstand i tid og rom fra traumatisk eksponering, i en kontekst av pågående belastninger knyttet til asyl- og bosettingsprosessen. Vi undersøker i tillegg om barna opplever bedre mestring og livskvalitet etter at de har gjennomført TRT, noe som ikke har vært gjort i tidligere studier.

Prosjektleder

Anne Kristine Nilsen Solhaug

Hovedveileder

Brit Oppedal

Detaljer
Program
Forskning (2018)
Prosjektnavn
Traumereaksjoner og intervensjoner
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Beløp Bevilget
2019: kr 730 000, 2020: kr 755 000, 2021: kr 777 000
Startdato
31.01.2019
Sluttdato
29.04.2025
Status
Under gjennomføring