Tverrfaglig og brukerstyrt poliklinikk
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Prosjektsammendrag
Bakgrunn: Over halvparten av voksne med Diabetes Type 1 når ikke anbefalte mål for blodsukkerregulering. Forskning har vist at psykologiske og psykososiale problemer kan utgjøre betydelige barrierer for tilfredsstillende diabetesbehandling, og at slike problemer er underrapportert i klinisk praksis. Det er således ønskelig og anbefalt med et større og mer strukturert fokus på de psykologiske og psykososiale aspekter i oppfølgingen av pasienter med Diabetes Type 1. Målsetting: Å bedre kvaliteten på oppfølgingen av personer med Diabetes Type1 gjennom implementering av en strukturert modell for oppfølging hvor den enkelte pasients rapportering av diabetesrelaterte psykososiale problemområder, den enkeltes diabeteskunnskap og blodsukkerreguleringen (HbA1c) danner grunnlaget for en dialog mellom pasient og behandlere om behandlingsmål, tiltak og behov for oppfølging i helsetjenesten. Metode: I dette implementerings-prosjektet vil vi benytte et design med før- og ettermåling for å analysere endringer både på pasientnivå og virksomhetsnivå fra oppstart til gjennomført intervensjon. For å innhente erfaringer med intervensjonen vil vi i tillegg gjennomføre kvalitative intervjuer med deltakere og helsepersonell. Deltakere: Alle med Diabetes Type 1 (N=180) som følges opp ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Tidsplan: Prosjektet starter opp 01.03.2020 og avsluttes 01.03.2022. Forventet resultat: Fra før til etter intervensjon forventer vi først og fremst en redusert andel pasienter som rapporterer betydelige diabetesrelaterte psykososiale problemer, bedre diabeteskunnskap i pasientgruppen, en bedring i pasientgruppens gjennomsnittlige HbA1c og andelen med HbA1c >64 mmol/mol (>8%), en større tilfredshet med oppfølgingen i helsetjenesten og en bedre ressursutnyttelse ved poliklinikken (redusert venteliste, større kontinuitet i oppfølgingen, omfordelt ressursbruk uten økt ressursbruk).
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Bruk av pasientrapporterte målinger (PROM) i klinisk praksis er vist å kunne bidra til en mer personsentrert helsetjeneste. I tidligere studie er instrumentet Problem Areas In Diabetes scale (PAID) benyttet som dialogverktøy i diabeteskonsultasjoner for å oppnå et mer målrettet fokus på de psykososiale utfordringer ved diabetes. Disse er vist å være viktige barrierer mot tilfredsstillende glukoseregulering. I prosjektet «Tverrfaglig og brukerstyrt poliklinikk» har vi testet en intervensjon med bruk av PAID som dialogstøtte i konsultasjoner i tillegg til et «menyskjema» for brukerstyrte valg av oppfølging til personer med type 1 diabetes. Vår hypotese var at intervensjonen ville bidra til å redusere de psykososiale problemområder og styrke den enkeltes diabeteshåndtering (bedre glukoseregulering). Prosjektet var en intervensjonsstudie med før- og ettermåling. Evalueringen av prosjektet pågår i tre ulike delstudier: 1. En kvantitativ oppsummering av deltakernes valg av oppfølging mellom årskontroller samt deres tilfredshet med oppfølgingen på Haraldsplass før og mot slutten av intervensjonsperioden. 2. En kvantitativ oppsummering av deltakernes diabetesrelaterte stress, glukoseregulering og generelt velbefinnende før og etter intervensjonsperioden. 3. En kvalitativ oppsummering av deltakeres erfaringer med intervensjonen.
Sammendrag
Intervensjonen i prosjektet er gjennomført som planlagt. Inkludering av pasienter startet 29.09.20 og ble avsluttet 31.12.22. Totalt 157 deltakere med type 1 diabetes ble inkludert i prosjektet, 145 av dem er inkludert i den kvantitative evalueringen. Intervensjonen startet med at deltakerne (voksne med type 1 diabetes) besvarte PROM digitalt hjemmefra før en diabetes årskontroll. Under årskontrollen gjennomgikk diabetessykepleier og lege sammen med deltaker, den enkeltes PAID-scorer og glukoseregulering. Samtalen dannet grunnlaget for den enkelte deltaker sitt valg av oppfølgingstiltak det kommende året. Intervensjonen ble avsluttet når deltakeren hadde svart på PROM før neste årskontroll 12-15 måneder senere. Prosjektet ble gjennomført på diabetespoliklinikken på Haraldsplass Diakonale Sykehus i tett samarbeid med prosjektledelsen på Høgskulen på Vestlandet. I prosjektperioden er det gjennomført flere prosjektmøter og seminarer. Brukerrepresentant fra Diabetesforbundet har deltatt aktivt med gode innspill på alle disse møtene. Norsk diabetesregister for voksne og Fagsenter for pasientrapporterte data har også være representert på møtene.
Resultater og virkninger
Prosjektets evaluering pågår. I tillegg til den opprinnelige prosjektgruppen er en student ved Master i klinisk sykepleie, diabetes spesialitet v/Høgskulen på Vestlandet involvert. Den kvantitative oppsummeringen av deltakernes valg av oppfølging og deres tilfredshet med oppfølgingen utgjør studentens masterprosjekt. Foreløpige resultater viser at totalt 34 (23%) valgte ingen ytterligere diabetesoppfølging utover årskontrollene. Blant de resterende valgte om lag 55% ett ekstra oppfølgingstiltak, mens 45% valgte to eller flere tiltak. De oppfølgingstiltak som flest deltakere valgte var ekstra oppfølging hos diabetessykepleier, samtale med psykolog og samtale med ernæringsfysiolog. At hele 28 (19%) ønsker oppfølgingssamtale hos psykolog indikerer et behov for at psykolog inkluderes i de tverrfaglige diabetesteam. Den kvantitative evalueringen av deltakeres diabetesrelaterte stress pågår. Det samme gjør intervjustudien om deltakernes erfaringer med prosjektet. Det planlegges en vitenskapelig artikkel for hver av de tre delstudiene.
