«Ung og litt psyk»: – Det er avgjørende å kjenne til hvilke faktorer som er mest påvirket av miljøet

Mange psykiske lidelser oppstår i ungdomsalder, og psykiske lidelser kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte ungdoms livskvalitet, selvbilde, sosiale relasjoner, skolegang og yrkeskarriere

Eirunn Skaug

– I dette postdoktorprosjektet skal vi undersøke hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som henger sammen med utvikling av depresjon, angst, personlighetsproblematikk, rusbruk og livskvalitet i ungdomsalder og tidlig voksen alder.

– Empiriske studier har identifisert en rekke faktorer som er assosiert med både økt og redusert risiko for psykiske lidelser, men de fleste eksisterende studier er av metodologiske grunner ikke i stand til å si noe om årsakssammenhenger. En helt avgjørende mangel ved dagens kunnskapsstatus er at man vet lite om i hvilken grad faktorene som er assosiert med risiko for, eller beskyttelse mot, utvikling av psykiske lidelser er effekter av medfødte egenskaper (gener) eller om det foreligger effekter av miljø/erfaringer.

– For å kunne si noe om årsakssammenhenger er det viktig å se etter en tidsmessig rekkefølge av prediktor og utfall, og ikke minst undersøke hvor mye av assosiasjonen som skyldes rent miljø ved å kontrollere for effekten av gener. Tvillingstudier representerer en sterk metode for å undersøke dette. Datamaterialet for denne postdoktorstillingen baserer seg på et longitudinelt tvilling-materiale med et aldersspenn fra 12-22 år, noe som gir unike muligheter til å undersøke nettopp dette.

Hvorfor er dette viktig? 

– Mange psykiske lidelser oppstår i ungdomsalder, og psykiske lidelser kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte ungdoms livskvalitet, selvbilde, sosiale relasjoner, skolegang og yrkeskarriere. I tillegg kan psykiske lidelser også innebære betydelige belastninger for familien, nærmiljøet og storsamfunnet. 

– For at skoler og kommunale helsetjenester skal kunne ta målrettede valg om forebygging og tidlig intervensjon er det avgjørende å kjenne til hvilke faktorer som er mest påvirket av miljøet og dermed antatt lettest påvirkelige av miljømessige tiltak. Ved å kontrollere for effekten av gener, kan vi identifisere hvilke faktorer som har en direkte miljømessig effekt på psykisk uhelse og livskvalitet. Slik kunnskap er avgjørende for å forstå hvilke faktorer i miljøet som er hensiktsmessig å intervenere på med tanke på forebygging av psykiske lidelser.

Hva ønsker dere å finne ut? 

– Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som henger sammen med utvikling av depresjon, angst, personlighetsproblematikk, rusbruk og livskvalitet i ungdommen og ung voksen alder. Bruk av tvilling-data gjør det mulig å estimere i hvilken grad faktorene henger sammen med psykisk uhelse og livskvalitet på grunn av rene miljøeffekter, og i hvilken grad de observerte assosiasjonene skyldes genetiske innflytelser som påvirker både den potensielle risiko-/beskyttelsesfaktoren og utfallet.

– Assosiasjoner med en sterkere miljømessig komponent antas å være lettere påvirkelig av forebyggede tiltak og intervensjoner, sammenlignet med assosiasjoner som hovedsakelig skyldes felles genetiske påvirkninger.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– Postdoktorprosjektet startet 01.01.2023, og vi forventer å holde den treårige tidsrammen. All innsamling av data var allerede gjennomført av professor Trine Waaktaar og professor emeritus Svenn Torgersen. Det betyr at jeg kunne starte med artikkelskriving umiddelbart. Første forskningsartikkel er inne til review, og arbeidet med analyse av data til andre forskningsartikkel er i gang. 

Hva er deres hypotese? 

– Vår hypotese er at forhold som er påvist i tidligere studier å utgjøre risiko og beskyttelse for utvikling av psykiske problemer, og som tilsynelatende er miljøbestemt, i varierende grad vil vise betydelige innslag av genetiske effekter.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert? 

– Jeg, sammen med professor Trine Waaktaar og professor emeritus Svenn Torgersen, tok initiativ til prosjektet. Trine og Svenn er også mine veiledere på prosjektet. Prosjektet som dette postdoktorprosjektet er basert på ble startet ved RBUP Øst og Sør, men ble i 2013 overført til Psykologisk institutt. Internt er prosjektet forankret i Psykologisk institutts fagavdeling for helse-, utviklings- og personlighetspsykologi.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet? 

– Vi har opprettet en fokusgruppe med psykologielever på en videregående skole i Oslo. Vi valgte elever på videregående skole da vi ønsket at ungdommene skulle ha mest mulig erfaring, og var tett opp mot alderen som deltakerne i prosjektet hadde da de ble intervjuet med diagnostisk intervju (18-19 år). Hadde første møte med dem nå i september (2023), og planlegger ett møte i semesteret.

– Formålet er å samtale rundt hvordan ungdom opplever samspillet mellom beskyttelse og risiko for utvikling av psykiske lidelser, og diskutere tolkning og implikasjoner av funn som har fremkommet av prosjektet. Dette med formål om å få kunnskap om hvordan vi kan skrive forståelige og praksisrelevante fortolkninger av forskningsresultatene, samt i bruk inn i formidling til ungdom, foreldre, undervisning og praksisfelt.

---