‘Ung og litt psyk’. Virksomme beskyttelsesfaktorer.

Søknadssammendrag

Mange psykiske lidelser oppstår i ungdomsalder. Både risiko- og beskyttelsesfaktorer på så vel individuelt som familiemessig plan, i skole, nærmiljø og storsamfunn, henger sammen i komplekse årsakssammenhenger som spiller seg ut over tid. Dette samsvarer godt med forebyggingsfeltet generelt, der det er utfordrende å finne effektive og varige effekter, særlig hos ungdom som allerede viser symptomer på psykiske vansker. Til tross for at det er identifisert en rekke risiko- og beskyttelsesfaktorer, er det en mangel i dagens kunnskapssituasjon at man på grunn av metodiske begrensninger ikke kan si noe klart om årsakssammenhenger. Den viktigste trusselen mot å kunne trekke gyldige konklusjoner om årsakssammenhenger er det såkalte tredjevariabel-problemet. Det vil si at det kan være en eller flere variabler som er assosiert med både den aktuelle risiko-/beskyttelsesfaktoren og utfallsmålet, og som dermed skaper en falsk sammenheng mellom dem. Effekten av gener representerer en viktig tredjevariabel som bør kontrolleres for. Bruk av tvillingutvalg gjør det mulig å kontrollere for genetikk og alle miljøfaktorer som deles i en familie som gjør familiemedlemmer likere hverandre. Mer spesifikt kan man i tvillingstudier skille den direkte effekten av en mulig risikofaktor på et utfall, fra påvirkninger grunnet felles genetikk og delte miljøfaktorer. I dette prosjektet vil vi undersøke effekten av en rekke mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer i ungdomstiden på mentale symptomproblemer i ungdommen og tidlig voksen alder (depresjon, angst, personlighetsproblematikk, rusbruk), samt livskvalitet. Alle tvillinger født i Norge mellom 1988 og 1994 ble invitert til å delta i prosjektet. Spørreskjemadata foreligger på tre tidspunkt fra tvillingene var 12-18 år, med to års intervall mellom hver spørreskjemarunde. Her ble det kartlagt personlighetsvarianter (som Big Five, mestringstro, resiliens, ensomhetsfølelse, følelse av mening/identitet), mentale symptomproblemer, livskvalitet, forhold i omgivelsene (som stresseksponering, tilgang på ressurser i familie, blant venner, på skolen, i nærmiljøet og kommune) og tilpasning i skolen. I tillegg ble tvillingene intervjuet med psykiatrisk diagnostisk intervju etter fylte 18 år. På intervjutidspunktet ble det også kartlagt traumer i oppveksten. Ved å bruke et longitudinelt tvillingdesign vil vi kunne undersøke hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som er mest påvirkbare av tiltak i miljøet (til forskjell fra sterkt genetisk influerte forhold), samt sikre en tidsmessig rekkefølge av prediktorer og utfall. På denne måten kan man nærme seg kausale tolkninger. Slik kunnskap er avgjørende for at kommuner og helsetjenester skal få kunnskap om hvilke faktorer i miljøet som det er mest hensiktsmessig å intervenere på med tanke på forebygging og intervensjoner rettet mot unge med økt risiko for utvikling av psykiske lidelser. Helsefremmende arbeid og forebygging er også sentrale innsatsområdet for Rådet for psykisk helse.