Ungdom, tobakk og regler

Bakgrunn og målsetting: Tobakksforebygging er sentralt i norsk folkehelsearbeid. Offentlig finansiering av tobakksforebygging økte fra NOK 16.1 million i 1997 til 45.2 millioner i 2004. Nasjonal lovgivning med forbud om røyking på offentlig sted, i skoler og serveringssteder foreligger. Selv om andelen røykere i befolkningen har gått ned de siste årene, er den likevel høy (24%, dagligrøykere i 2004) blant unge mennesker i alderen 16–24 år. I Norge har imidlertid snusbruk økt i popularitet blant ungdom, særlig blant unge menn i 16–24 årsalderen (fra 9% i 1985 til 23% i 2004). Prosjektmålsettingen omfatter følgende: holdninger til røykeforbud og nivå av motstand (reaktans); om tobakksregler på skoler har bedre effekt når skolemiljøet og virksomheten støtter reglene; betydningen av straff (sanksjoner) når tobakksregler på  skolen brytes; om røyking og snusbruk er oppfattet som attraktivt og trendy blant ungdommer og hvordan deres oppfatning påvirker bruk av tobakk; sammenhenger mellom røyking og snusbruk og holdninger til slik atferd; og påvirkning fra rollemodeller (foreldre, venner og lærere) samt andre faktorer knyttet til hjem og skole.

 

Metode og gjennomføring: Prosjektet har benyttet data fra to tilgjengelige hovedspørreskjemaundersøkelser:

 

(a) Control of Adolescent Smoking og Health Behaviour in School-aged Children undersøkelser, som omfatter blant annet nasjonale og lokale (skole) tobakksrestriksjoner i 43 land i Europa og Nord Amerika. Data fra 15-åringer i Norge og Storbritannia ble brukt i prosjektet;

 

(b) Ungdomsundersøkelsen i ”Evaluering av den samlede innsatsen i det tobakksforebyggende arbeidet i perioden 01.01.2003-31.12.2007”. Dette er en undersøkelse om holdinger til bruk av tobakk i form av røyking og snusbruk, prevalens av snusbruk, og reaksjoner på restriksjoner og ulike forebyggende tiltak. Det foreligger data fra 2400 unge i alderen 16 til 20 år.

 

Multippel regresjonsanalyse, structural equation modelling, og flernivå-analyse var noen av de statistiske analysene som ble gjørt og de statistiske programmene som ble brukt inkluderte MLwin, Mplus, STATA og SPSS.

 

Resultater: Resultatene anviser at holdninger til strenge og milde røykeforbud var ganske positive, særlig blant ikke-røykere. Røykere hadde høyere skårer på reaktans enn ikke-røykere. Det ble funnet en sammenheng mellom reaktans og røyking, og blant røykere var det også en assosiasjon mellom reaktans og holdninger til strenge røykeforbud. Tobakksforbud på skolen hadde ikke en bedre effekt på elevers røyking når skolemiljøet og virksomhet (eks. sanksjoner når tobakksregler på skolen brytes, overvåking av elevers røyking og læreres røyking forbud) støttet tobakksreglene. Dette funnet var i tråd med noen tidligere studier som hevder at tobakksforbud på skoler virker mer effektivt når skoler samarbeider med andre miljøer ungdommer befinner seg i. Funnet fra artikkelen som handlet om betydningen av straff (sanksjoner) når tobakksregler på skolen brytes, indikerte at når skoler tar ansvar for å straffe eller gi reprimande til elevene er forekomsten av røyking mindre enn når skoler overlater til foreldrene å følge opp hjemme. Andre funn fra prosjektet var også at røykere hadde en tendens til å bruke snus. Både røyking og snusbruk ble oppfattet som lite attraktive, men snusbruk var mer trendy enn røyking.

 

Snus oppfattes som et hjelpemiddel som kan brukes til røykeslutt eller for å regulere humør. Dette er til tross for erkjennelsen blant deltakerne om at snusbruk er farlig for helsen. Få av deltakerne svarte at snusbruk kan være en atferd som kan brukes til å kontrollere vekt. Når det gjelder påvirkning av forhold hjemme og på skolen ser vi særlig en sammenheng mellom foreldres og ungdomsrøyking. Foreldres holdninger til ungdomsrøyking hadde også stor betydning. Det å bruke kveldstid med venner og ikke være involvert i fysisk aktivitet var assosiert med økt røyking. Imidlertid var det ungdommers individuelle egenskaper (holdninger til røyking og omfatning av kontroll over atferden) som hang sterkest sammen med røyking. Det å bruke mye tid med venner om kveldene forklarte mest forskjell i elevers røyking mellom skoler.  

 

Vitenskapelig betydning: Prosjektets originale bidrag til forskning er bl.a. følgende:

(a) Økt innsikt i fenomenet motstand (reaktans) gjennom en integrasjon av reaktansteori og empirisk studie av ungdoms reaksjoner på tobakksregler.

 

(b) Utvidet innsikt om normative kontekster for ungdoms tobakksbruk til skolenivå.

 

(c) Metodologisk utvikling ved å anvende flernivå teknikker for å studere cluster effekter, for eksempel effekten av å tilhøre en spesifikk skoleklasse eller skole.

 

Videre planer: Ungdom og tidlig voksenalder har vært sett fra et negativt perspektiv i mange sammenhenger, og denne perioden er blitt betraktet som preget av risikoatferd og mange farer. De positive sidene av ungdoms vekst og utvikling har vært mindre studert og benyttet i intervensjoner. I min videre forskning vil jeg se på noen av disse positive sidene, og hvordan de henger sammen med helseatferd, og eventuelt hvordan en kan forhindre utvikling av risikoatferd og fremme positiv utvikling blant ungdommer og tidlig voksenalder.    

 

Publikasjoner:

Wiium N & Aarø LE (2011) ”Outcome expectations and use of smokeless tobacco (snus): A cross-sectional study among young Norwegian snus users”. Scandinavian Journal of Psychology, årg. 52, nr. 1, s. 64–70. doi: 10.1111/j.1467-9450.2010.00823

 

Wiium N, Burgess S & Moore L (2011) “Brief report: Multilevel analysis of school smoking policy and pupil smoking behaviour in Wales.” Journal of Adolescence, årg. 34, nr. 2, s. 385–389. doi:10.1016/j.adolescence.2010.02.006

 

Wiium N & Wold B (2011) “Actions taken by schools when tobacco policies are violated: Associations with adolescent smoking prevalence.” Scandinavian Journal of Psychology, årg. 52, nr. 5, s. 494–501. doi: 10.1111/j.1467-9450.2011.00897

 

Wiium N, Aarø LE. & Hetland J (2009) “Psychological reactance and adolescents’ attitudes toward tobacco control measures.” Journal of Applied Social Psychology, årg.39, nr. 7, s. 1718–1738.

 

Wiium N, Aarø LE & Hetland J (2009) “Subjective attractiveness and perceived trendiness in smoking and snus use: a study among young Norwegians.” Health Education Research, årg. 24, nr. 1, s. 162–172.

 

Wiium N & Wold B (2009) “An ecological system approach to adolescent smoking behaviour.” Journal of Youth and Adolescence, årg. 38, s. 1351–1363.

 

Wiium N & Wold B “Punishment, reinforcement and adolescent smoking behaviour.” Innsendt 2009.