– Det er viktig å finne ut mer om vaksineresponsen mot covid-19

Stipendiat Tilde Harridsleff Rasmussens forsker på vaksinerespons hos MS-pasienter.

I samarbeid med

Navn: Tilde Harridsleff Rasmussen
Alder: 35 år
Stilling: Stipendiat
Arbeidssted: Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus
Bakgrunn: Utdannet lege i 2014 ved NTNU. Har jobbet som lege i spesialisering i psykiatri 2017-19 og nevrologi 2019-22.

De fleste av behandlingene mot MS går ut på å dempe eller modulere deler av immunsystemet, noe som kan gjøre en mer utsatt for infeksjoner

Tilde Harridsleff Rasmussen, stipendiat

– Nevrovax-prosjektet går ut på å undersøke immunresponser hos pasienter med multippel sklerose (MS) etter vaksinering mot covid-19. Vi ønsker blant annet å se nærmere på om forskjellige immunmodulerende behandlinger mot MS kan innvirke på dette.

– I tillegg ønsker vi å se nærmere på virkningen av andre vaksiner, for eksempel de som er gitt i barnevaksinasjonsprogrammet, hos pasienter med MS som bruker forskjellige behandlinger.

Multippel Sklerose (MS)

  • Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg).
  • Nervetråder fra nervecellene i sentralnervesystemet er kledd i en isolasjonskappe (myelinskjede) som gjør at signalene ledes raskere mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen.

Kilde: Helsenorge

Hvorfor er dette viktig?

– MS er en alvorlig sykdom som i stor grad rammer yngre voksne, og som hos mange fører til uførhet og nedsatt livskvalitet. Heldigvis har det de siste årene skjedd enorme fremskritt i hvilken effektiv behandling som kan tilbys pasientgruppen.

NevroVax

Et stort forskningsprosjekt som består av forskere fra Immunologisk og Nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Folkehelseinstituttet, Sørlandet sykehus, Haukeland sykehus og AHUS, i tillegg til representanter fra Norsk MS Register og Biobank og MS-forbundet.

Hva ønsker dere å finne ut?

– De fleste av behandlingene mot MS går ut på å dempe eller modulere deler av immunsystemet, noe som kan gjøre en mer utsatt for infeksjoner. Immunmodulerende behandling kan også gjøre at man for eksempel ikke danner antistoffer mot covid-19 etter vaksinering. Det er viktig å finne ut mer om vaksineresponsen mot covid-19 og andre smittsomme sykdommer, med tanke på valg av behandling, intervaller mellom behandlinger, råd til pasientene om smitte og så videre.

– Vi ønsker å undersøke forskjellige aspekter av immunresponsen etter vaksinering. Da immunsystemet kan lage et forsvar på flere måter, ønsker vi å måle både antistoffer og t-celler, og se om dette endrer seg etter flere vaksinedoser, og om det henger sammen med behandling som pasienten får.

– Det er også viktig å undersøke om disse verdiene henger sammen med om pasientene har blitt syke eller ikke. I tillegg ønsker vi å se på bivirkninger og hvordan dette arter seg hos pasienter med MS.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Nevrovax-studien er et stort prosjekt som ble startet opp våren 2021, hvor alle som var registrert i Norsk MS-register ble invitert (cirka 12.000 pasienter), og hvor mer enn 5.000 pasienter har samtykket. Data fra SYSVAK (vaksinedata) og MSIS (register for smittsomme sykdommer) vil bli koblet med data fra pasientene og blodprøver. Cirka 600 pasienter har svart på et ekstra skjema om bivirkninger etter covid-19-vaksine. Ut fra dette datamaterialet planlegges fire artikler i PhD-prosjektet, som skal gjennomføres mellom 2022- 2025.

Hva er deres hypotese?

– Nullhypotesen er at vi ikke vil finne noen forskjeller vedrørende immunrespons mellom pasientene med MS med og uten behandling, og den friske kontrollgruppen.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Initiativet til oppstart av Nevrovax kom fra forskningsleder Gro O. Nygaard, som også er hovedveileder for dette PhD-prosjektet. Dette er et stort prosjekt med flere involverte, og forskningsgruppen består av forskere fra Immunologisk og Nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Folkehelseinstituttet, Sørlandet sykehus, Haukeland sykehus og AHUS, i tillegg til representanter fra Norsk MS Register og Biobank og MS-forbundet.

– Forskjellige deler av prosjektet er finansiert via et stort samarbeidsprosjekt med CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations)-midler fra Odd Fellows og Sanofis forskningsfond for MS og MS-forbundet.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Nevrovax-studien har blitt presentert for MS-forbundet, og informasjon om studien har blant annet blitt publisert i MS-bladet i 2021. Forbundet har vært aktivt med på å gi innspill til studien og informasjon som gis til pasientene. MS-forskningsgruppen ved Oslo Universitetssykehus holder jevnlige møter med MS-forbundet via deres brukerrepresentant Gro Sundby.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Jeg tror dette blir et spennende og viktig prosjekt der vi kan få resultater som kan komme til nytte både for pasienter med MS og andre som bruker immunmodulerende behandling. I tillegg blir resultatene nyttige for sykehusene som gir behandlingene og myndighetene med tanke på strategier for vaksinering av utsatte grupper.


Søknadssammendrag

Bakgrunn og relevans: I Norge lever over 12 000 personer med multippel sklerose (MS), en betennelsessykdom i sentralnervesystemet. Det finnes ingen kur, men i løpet av de siste 20 årene har det blitt utviklet flere typer sykdomsbremsende behandlinger, både medikamenter og autolog hematopoietisk stamcellebehandling, som alle påvirker immunforsvaret (fellesbetegnelse «MS-behandlinger»). Erfaring fra andre pasientgrupper tyder på at lignende behandlinger påvirker den beskyttende effekten av vaksiner. Det foreligger dessverre ytterst få studier i dag som omhandler vaksinerespons hos MS-pasienter. Disse forsøkene inkluderer som regel få pasienter og fokuserer på mindre potente behandlinger. Grunnet et økende antall tilgjengelige behandlingsalternativer trengs det et stort pasientgrunnlag for å kunne besvare viktige spørsmål om vaksinerespons i forbindelse med både denne og evt. fremtidige pandemier og vaksinasjonsprogrammer. Resultatene av Nevrovax vil ha stor relevans for både fremtidig valg av behandling, og for råd vi gir til våre pasienter, kollegaer og andre beslutningstakere. Design og metode Nevrovax sammenligner vaksineeffekten hos personer med MS og friske kontroller. Vi gjør ingen legemiddelintervensjon, men ber pasienter og kontroller som vaksineres mot covid-19 om å bidra med svar på noen spørsmål og en blodprøve etter fullvaksinasjon og to år senere. Vi ber pasientene om å gi relevante bakgrunnsopplysninger i et kort elektronisk spørreskjema og innhenter supplerende opplysninger fra Norsk MS Register. Vi vil benytte friske individer samlet i COVID-19-biobanken ved Oslo Universitetssykehus (OUS; n=500) som sammenligning. Vi vil undersøke vaksineresponsene både ved å se på mengden spesifikke antistoffer som er dannet i etterkant av forskjellige vaksinasjoner (humoral immunrespons), ved å se på T-celle aktivering (cellulær immunrespons) og ved å undersøke gjennomgåtte infeksjonssykdommer (ved bruk av Meldingssystem for smittsomme sykdommer; MSIS). Informasjon om mottatte vaksiner hentes fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK). Etikk Vi vil kun gjennomføre dette prosjektet med godkjenning fra REK og lokalt Personvernombud ved OUS. Antatt virkning Vi vil få svar på om vaksineresponsen er nedsatt hos MS-pasienter med og uten behandling. Resultatene vil hjelpe MS-pasienter og deres behandlere med valg av type MS-behandling, vaksinasjonsstrategi generelt og før utenlandsreiser. Videre vil det være av betydning for råd til pasienter og myndigheter, spesielt i perioder med mye smittetrykk, som under en pandemi og prioritering ved massevaksinering. Formidling Vi vil publisere minst fire vitenskapelige artikler og presentere resultatene på nasjonale og internasjonale kongresser for å nå ut til behandlere og myndigheter. Videre vil vi ta kontakt med media, publisere populærvitenskapelige artikler i MS-bladet, holde åpne foredrag i samarbeid med MS-forbundet og lokale MS-foreninger og publisere på sosiale medier for å nå ut til personer med MS.

Prosjektleder/forsker

Gro Owren Nygaard

Detaljer
Program
Forskning (2021)
Prosjektnavn
Vaksinerespons ved MS
Organisasjon
Multippel Sklerose forbundet i Norge
Org.ledd
Oslo universitetssykehus, Nevroklinikken
Beløp Bevilget
2022: kr 781 000, 2023: kr 781 000, 2024: kr 781 000
Startdato
01.01.2022
Sluttdato
31.12.2024