– Diabetesbehandlingen i Norge fokuserer ikke på kosthold og ernæring
Stipendiat Kristin Amundsen ønsker å dokumentere effekten av ulike kostholdsstrategier så kosthold får en større rolle i behandlingen.
I samarbeid med
Navn: Kristin Amundsen
Alder: 33 år
Stilling: PhD stipendiat
Arbeidssted: Universitetet i Bergen
Bakgrunn: Autorisert Klinisk ernæringsfysiolog, Master i Klinisk ernæring (Universitetet i Bergen), Bachelor of Exercise and Nutritional Sciences (The University of Queensland, Australia).
Vi ønsker å dokumentere effekten av ulike kostholdsstrategier slik at kosthold får en større rolle i behandlingen
Kristin Amundsen, stipendiat
– Vi skal rekruttere deltakere som har diagnosen type 2 diabetes og deretter randomisere deltakerne i to kostholdsarmer. Den ene kostholdsarmen er et energiredusert kosthold og den andre kostholdsarmen er et lavkarbohydrat høyfett kosthold.
– Begge gruppene vil få informasjon om tildelt kosthold, tett oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog (KEF) og tilgang til et e-læringskurs. Deretter skal vi sammenlikne disse to kostholdene og samle inn data via spørreskjema og via biologiske prøver for å svare på forskningsspørsmålene våre.
Hvorfor er dette viktig?
– Dette er en viktig studie fordi diabetesbehandlingen i Norge fokuserer ikke på kosthold og ernæring selv om dette er førstelinjebehandling når man får diagnosen. Vi ønsker å dokumentere effekten av ulike kostholdsstrategier slik at kosthold får en større rolle i behandlingen. Og fordi KEFer trenger flere godt dokumenterte kosthold/strategier i verktøyskassen sin.
– Det er også noe usikkerhet rundt å anbefale et lavkarbohydrat høyfett kosthold generelt og kanskje spesielt til diabetes type 2 pasienter fordi de har en høyere risiko for hjerte-karsykdom. Vi ønsker derfor å dokumentere om dette kostholdet øker risikoen eller ikke og hva vi eventuelt må være obs på.
Hva ønsker dere å finne ut?
– I vårt prosjekt skal vi sammenlikne effekten av to ulike kosthold på tilbakegang/remisjon av type 2 diabetes. Vi skal også undersøke om det er endringer i parametere som kan si noe om kardiovaskulær risiko, om det er endringer i ernæringsstatus og om det er endringer i pasientrapporterte utfall som livskvalitet.
– Vi ønsker å finne ut om lavkarbohydrat høyfett kosthold har lik eller bedre effekt på tilbakegang av type 2 diabetes enn energiredusert kosthold som tidligere har blitt vist i DiRECT-studien. Vi ønsker også å gjøre underundersøkelser på flere områder for å finne ut mer om hvem det er som klarer å gå få bedre kontroll på blodsukkeret/sykdommen.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Vi har en tidsplan. Vi skal rekruttere til midten av 2024. Nå har rekrutteringen gått noe saktere enn tenkt, men jeg tror vi er i mål i løpet av 2024. Deretter vil vi følge opp deltakerne samtidig som vi starter å organisere og analysere data til understudiene. Tilslutt når alle deltakere har gjennomført 15 måneder vil vi analysere hovedspørsmålet, som er å sammenlikne effekten av de to kostholdene, og publisere resultatene.
– Vi har stor tro på dette prosjektet, og vil i etterkant bruke mye tid på å formidle resultatene via media og via konferanser og foredrag.
Hva er deres hypotese?
– Vår hypotese er at et lavkarbohydrat høyfett kosthold har lik eller bedre effekt på tilbakegang av T2D.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Professor Simon N. Dankel har tatt initiativ til prosjektet som er et nasjonalt og internasjonalt prosjekt, såkalt multisenterprosjekt. Derfor er det veldig mange involvert.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Vi har involvert en gruppe brukere fra Diabetesforbundet i prosjektet i planleggingsfasen. Vi har hatt møter og delt vårt e-læringskurs med brukere og fått tilbakemeldinger. Vi jobber videre nå med å etablere en større gruppe med brukere som inkluderer brukere med ulik bakgrunn.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Jeg tenker det er viktig å formidle hvilke ettervirkninger prosjektet kan ha. Per i dag brukes det veldig lite penger på ernæringsbehandling og -veiledning, og pasientene blir ikke henvist til KEF fordi det ikke er nok resurser. Hvis vi klarer å vise at kosthold, oppfølgingen eller noe annet kan bedre, reversere eller forebygge type 2 diabetes vil dette ha enorm samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mindre medikamenter, mindre ressursbruk, mindre komorbiditeter, bedre livskvalitet og sunnere populasjon.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
De siste 20 årene har andelen nordmenn med fedme doblet seg, og i sammenheng med dette har nær 10% av befolkningen T2D i dag. T2D er i dag blant de mest ressurskrevende sykdommene å behandle, på grunn av langvarige alvorlige komplikasjoner som blindhet, nyresvikt og smerter. Medikamenter har så langt bare bidratt til å forsinke men ikke reversere sykdommen hos den enkelte. Derimot kan kostintervensjon og vektreduksjon snu sykdommen. Dessverre er kompetansen på og ressursene for kostendring som regel svært begrenset, på tross av et enormt behov for evidensbasert ernæringskompetanse, spesielt i primærhelsetjenesten. Ved å dokumentere hvordan ulike kostholdsstrategier påvirker biologien ved ulike T2D-undertyper, kan vårt prosjekt bidra til å overbevise beslutningstakere om at man kan spare samfunnet for enorme kostnader på sikt, ved å implementere nye dokumenterte strategier og engasjere flere KEFer bl.a. i kommunene. En ny klassifisering har avdekket at T2D kan deles inn i 4 undergrupper med noe ulike årsaker til sykdommen.Vi vil her teste om disse ndergruppene opplever ulik grad av tilbakegang av T2D avhengig av type kosthold. Dette kan bety at mange pasienter i dag får kosholdsråd som er suboptimale for deres spesielle T2D undergruppe.Vår pågående studie som dette PhD-prosjektet baserer seg på er banebrytende ved å være den første som tar for seg kostholdets rolle i dette nye T2D-paradigmet, og resultatene våre kan ha stor innvirkning på klinisk praksis så vel som den generelle forståelsen, tenkningen og forskningen om hvordan man kan takle denne sykdommen. For å dokumentere nye effektive programmer for kostendring, optimalisert for spesifikke T2D-undergrupper, har vi designet og påbegynt en randomisert kontrollert studie hvor vi inkluderer pasienter som har hatt T2D opptil 10 år. Pasientene blir tilfeldig tildelt til enten Kosthold 1 (DiRECT-programmet, dagens best dokumenterte koststrategi for T2D-tilbakegang («remisjon»)) som inkluderer 3 mnd. med fullverdig måltidserstatning (ca. 850 kcal) etterfulgt av lavkalorikost i 12 mnd.) eller Kosthold 2 (vårt originale CarbCount-program, som inkluderer 3 mnd. Med lavkarbohydrat høyfettkost (<30g karbohydrat) etterfulgt 12 mnd. Med <80g karbohydrat). Vi vil sammenligne gruppene mht antall pasienter med remisjon, definert som retur av langtidsblodsukkeret (HbA1c) til under diagnosekriteriet samtidig som man har vært av all diabetesmedisinering i minst 3 måneder.