Vekstkurver og familiedata

Vi vil her beskrive ideene bak hovedarbeidet i denne studien. Felles for dette og andre delstudier er at det fokuserer på fostervekst med utgangspunkt i familiedata: søskendata og generasjonsdata (fødselsdata for barnet og for barnets egen mor).

Det er vanlig i klinisk evaluering av fostervekst og i epidemiologisk forskning å nytte fødselsvekt for svangerskapsvarighet som mål for fosterets størrelse. Ved å sette sammen data for barn født ved forskjellige svangerskapsvarigheter, vanligvis i området 28 uker til 42 uker, kan en konstruere ”vekst”-kurver som med forbehold kan tolkes som vekst av et foster i perioden 28-42 uke. Fokus blir særlig gitt på de fostre som har lav vekt gitt en svangerskapsvarighet. De barn som har fødselsvekt som ligger under 10 percentilen, ved en gitt svangerskapsvarighet, blir klassifisert som SGA barn – ”small for gestational age”.

Vi har med den foreliggende studien utarbeidet en ny strategi for å identifisere vekstretarderte barn. Det er velkjent at fødselsvekt blant søsken er sterkt korrelerte (r=0.50), det er også kjent at fødselsvekt mellom mor og barn er korrelerte (r=0.25). Vi utnytter disse korrelasjonene til å forbedre tradisjonelle vekstkurver. Vi nytter data fra Medisinsk fødselsregister, organisert i søsken og generasjonsenheter. For første barn nyttes relasjon ill morens egen fødselsvekt, og for andre (og senere) barn nyttes fødselsvekst for første barn. Gitt disse betingelsene, vil ”vekstkurvene” variere med mer enn 1000 gram for andre (og senere barn), og ca. 700 gram for den førstefødte. Kriteriet for SGA klassifisering vil variere mellom familier med tilsvarende store tall.

Følgende eksempel skulle vise hvor store variasjoner vi observerer: Gjennomsnittlig vekt for en førstefødt pike, født i uke 40, med en mor som selv veide 2500 gram ved fødsel er 3250 gram. På den andre siden, for en annen født gutt, født i uke 40, med en tidligere bror / søster som veide 4500 gram, forventer vi en fødselsvekt på 4230 gram. Et barn i den første familien som er under 2695 gram vil bli klassifisert som vekstretardert, mens i den andre familien vil tilsvarende grense være 3725 gram.

Konklusjonene understøttes med studier av variasjon i perinatal dødelighet. Den nye familiebaserte ”vekstkurve”-strategien bedrer i vesentlig grad vår mulighet til å identifisere intrauterin vekstretardasjon.

Publikasjoner:

Skjærven, R., Gjessing, H.K. & Bakketeig, L.S. 2000, ”New standards for birthweight by gestational age using family data.” Am J Obstet Gynecol Januar.

Gjessing, H.K., Skjærven, R. & Wilcox, A.J. 1999, ”Errors in Gestational Age: Evidence of Bleeding Early in Pregnancy.” Am J Public Health årg. 89, nr. 2, s. 213-218.

Melve, K.K., Skjærven, R., Gjessing, H.K. & Øyen, N. 1999, ”Recurrence of Gestational Age in Sibships: Implications for Perinatal.” Am J Epidemiol årg. 150, nr. 7, s. 756-762.

Skjærven, R., Gjessing, H.K. & Bakketeig, L.S. 2000, ”Birthweight by gestational age in Norway.” Acta Obstet Gynecol Scand nr. 79.

Glinianaia, S.V., Skjærven, R. & Magnus, P. 2000, ”Birthweight percentiles by gestational age in multiple births. A population-based study of Norwegian twins and triplets.” Acta Obstet Gynecol Scand nr. 79.

Melve, K.K., Gjessing, H.K., Skjærven, R. & Øyen, N. 2000, ”Infants´ length at birth: an independent effect on perinatal mortality.” Acta Obstet Gynecol Scand nr. 79.