Vevsskaden ved hjerneslag

I samarbeid med

Sluttrapport

Sluttrapportsammendrag

Bakgrunn: Om lag 15 000 personer rammes av hjerneslag (forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon) årlig i Norge. Sykdommen er den tredje hyppigste dødsårsaken og er den mest vanligste årsak til alvorlig invaliditet. Mekanismene for vevsskaden ved hjerneslag er uavklart. Det er to hovedtyper av hjerneslag; ischemisk hjerneinfarkt (blodpropp) og hjerneblødning.

 

Komplementsystemet spiller en nøkkelrolle i immunforsvaret. Det er en del av kroppens naturlige forsvarssystem som bidrar til å beskytte kroppen mot infeksjoner. Fordi dette systemet er underlagt streng kontroll fra egne regulatoriske proteiner, vil fremmede agens normalt fjernes ved aktiveringen uten at verten selv påføres skade. Uhensiktsmessig aktivering av systemet kan føre til sykdom, både hos dyr og menneske. Det er lite informasjon tilgjengelig om systemets betydning ved hjerneslag hos mennesker.

 

Metode: Både systemisk (blodprøver fra pasienter med hjerneslag) og lokalt (hjerne fra autopsimaterialet) aktivering av komplementsystemet ved humant ischemisk hjerneslag er studert. I cellekulturer (nevroner og endotelceller) er det sett på hvordan cellene responderer på forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon (hypoxi) ved aktivering av komplement. Reguleringsproteinenes betydning for å beskytte seg selv mot komplementangrep og for deres overlevelse ved hypoxi i nevroner (hjernens hovedcelle) og endotelceller er også studert.

 

Resultater: Det er for første gang vist en systemisk (i blod) komplementaktivering hos pasienter med hjerneslag. Denne aktiveringen kan føre til en generell betennelsesreaksjon etter hjerneslaget og øke størrelsen på infarktet. Funnet kan være viktig for prognosen hos hjerneslagpasienter. Påvist nedslag av komplementproteiner lokalt i slagområdet i hjerne hos pasienter som døde av hjerneslag var et annet viktig funn i dette arbeidet. Økt komplementaktivering med samtidig svekket komplementregulering kan bidra til den lokale skaden i hjernen ved hjerneslag. Samlet tyder resultatene på at hemming av komplementsystemet kan redusere omfanget av hjerneskaden og dermed kan dette bli aktuelt som framtidig terapi ved hjerneslag.

 

 

Doktorgradsavhandling:

Pedersen ED (2008) Systemic and local complement activation in human acute ischemic stroke. Essential role of CD59 for cell and tissue protection. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8072-739-8 Nr. 591.

 

Artikler:

Pedersen ED, Waje-Andreassen U, Vedeler CA, Aamodt G & Mollnes TE (2004) “Systemic complement activation following human acute ischaemic stroke.” Clin Exp Immunol, årg. 137, s. 117-122.

 

Pedersen ED, Løberg EM, Vege E, Daha MR, Mæhlen J & Mollnes TE „Calssical complement pathway is activated in situ in human brain after acute ischemic stroke.” Innsendt.

 

Frøyland E, Pedersen ED, Kvissel A-K, Almaas R, Pharo A, Skålhegg BS, Mollnes TE & Rootwelt T (2006) “Effect of acidosis on IL-8 and MCP-1 during hypoxia and reoxygenation in human NT2-N neurons.” Brain Research 1113, s. 64-73.

 

Pedersen ED, Frøyland E, kvissel A-K, Pharo AM, Skålhegg BS, Rootwelt T & Mollnes TE (2007) “Expression of complement regulators and receptors on human NT2-N neurons – Effect of hypoxia and reoxygenation.” Molecular Immunology, årg 44, s. 2459-2468.

 

Pederse ED, Aass HCD, Rootwelt T, Fung M, Lambris JD & Mollnes TE (2007) “CD59 Efficiently Protects Human NT2-N Neurons Against Complement-mediated Damage.” Scandinavian Journal of Immunology, årg. 66, s. 345-351.

Prosjektleder/forsker

Elena Pedersen

Hovedveileder

Tom Eirik Mollnes

Detaljer
Program
Forskning (2003)
Prosjektnavn
Vevsskaden ved hjerneslag
Organisasjon
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Beløp Bevilget
2004: kr 460 000, 2005: kr 480 000, 2006: kr 485 000
Startdato
01.01.2004
Sluttdato
31.12.2006
Status
Avsluttet