Helsefrivilligheten avgjørende for den sosiale beredskapen i Norge

Ny rapport dokumenterer solid bidrag gjennom pandemien.

DAM Redaksjonen • 5 des. 2022
Gjennom pandemien har Stiftelsen Dam støttet nærmere tusen prosjekter gjennom tre ekstraordinære programmer. En ny rapport dokumenterer at disse har vært svært viktige for den sosiale beredskapen i Norge.

– Mens landet og verden var i krise, brettet helsefrivilligheten opp ermene og bisto de mest sårbare gruppene. Organisasjonene har imponert og vist hva slags innovasjons- og beredskapskraft som ligger i frivilligheten, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.  

Hans Christian Lillehagen

Det er Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) som har laget den helt ferske rapporten Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien. Rapporten er laget på oppdrag fra Stiftelsen Dam, og publiseres på Frivillighetens dag, 5. desember.  

Viktige funn

Fakta

  • Rapporten Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien er laget av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Stiftelsen Dam.  
  • Rapporten publiseres på Frivillighetens dag, 5. desember 2022.  
  • Stiftelsen Dam har bidratt i utformingen av problemstilling, men ISF har stått for metode, gjennomføring, analyse og konklusjon. 

I rapporten kommer det fram at: 

  • Helsefrivillighetens innsats i pandemien var avgjørende for den sosiale beredskapen i Norge.   
  • Helsefrivilligheten bidro særlig med tiltak rettet mot sårbare grupper, mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre, og barn og unge.   
  • Innsatsen var et særlig viktig supplement til myndighetenes informasjonsarbeid i starten av pandemien. 
  • Mange nye tiltak ble satt i gang av helsefrivilligheten gjennom pandemien.   
  • De ekstraordinære programmene Stiftelsen Dam driftet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet var viktige for at nye tiltak skulle kunne gjennomføres. 

Lillehagen sier han ikke er overrasket over resultatene, men at det er viktig at innsatsen nå er dokumentert.  

– Det er en faktisk beskrivelse av innsatsen til alle frivillige og ansatte i organisasjonene som har stått på gjennom krisen. Det er viktig å ta med seg denne kunnskapen videre i arbeidet med å utvikle den norske helseberedskapen, sier han.  

Basert på undersøkelser over fire år

Rapporten tar utgangspunkt i undersøkelser gjennomført i perioden 2019-2022.

Mandag 5. desember presenteres rapporten på Frivillighetens dag av seniorforsker Karl Henrik Sivesind og forsker II Vibeke Wøien Hansen.  

Vibeke Wøien Hansen

– Koronapandemien påvirket alle deler av det norske samfunnet, også frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen og blant organisasjoner før og underveis i pandemien for å analysere koronapandemiens betydning for frivillig sektor, sier Vibeke Wøien Hansen, og legger til:

– Denne rapporten tar utgangspunkt i dette store prosjektet, men ser nærmere på helsefrivillighetens rolle.

Viktig kunnskap for å bygge beredskap

Hansen og Sivesind understreker at rapporten viser at helsefrivilligheten spiller en viktig rolle i beredskapen i Norge, og at det er viktig å lære av den innsatsen organisasjonene sto for.

– Organisasjonene innen helsefrivilligheten opplevde en tilbakegang i denne perioden, i minst like stor grad som organisasjoner på andre områder. Likevel ser vi at de har klart å mobilisere frivillige og spille en sivilsamfunnsrolle ved å være bindeledd til myndighetene. Disse organisasjonen kan være spesielt viktige ved at de oppdager behov, setter i gang prosjekter, og kommuniserer og samarbeider med myndighetene basert på sin spesifikke og lokale kunnskap, sier Vibeke Wøien Hansen.

Karl Henrik Sivesind

–  Det er imidlertid viktig å lære av denne rollen som vi ser helsefrivilligheten kan spille og bygge opp et nettverk av kontakter med offentlige myndigheter slik at man har en beredskap for informasjon, fysiske og medisinske behov, men også en sosial beredskap for grupper som har en vanskelig livssituasjon eller blir isolerte i samfunnskriser, sier Karl Henrik Sivesind.

Helsefrivilligheten

Den delen av frivilligheten som omfatter kategoriene helse, pleie og redningsarbeid, sosiale tjenester og organisasjoner for syke og personer med nedsatt funksjonsevne. 

Kilde: Institutt for samfunnsforskning