Pustestøtte til premature barn

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

På bakgrunn av at det i dag har vært en dramatisk økning av nye pustestøtte systemer som mangler evidens for sikkerhet og effekt, ser vi behovet for et klinisk skåringsverktøy for å bestemme graden av pustebesvær hos premature barn. Vi ønsker å validere og reliabilitetsteste modifisert Silverman- Andersen Score med avansert teknologi. Det er avgjørende for barnet å få tilstrekkelig støtte, og overbehandling og under-behandling av pustebesvær kan gi alvorlige konsekvenser som infeksjoner, dårlig vekst og kronisk lungesykdom. Vi ønsker å følge WHO`s anbefalinger om mer forskning innen temaet.

Målsetting for prosjektet

Målet er å finne et systematisk skåringsverktøy som kan bestemme graden av pustebesvær hos premature barn ved ulike typer pustestøtte. Dette for å lettere gi optimal og komfortabel pustestøtte samt hindre over eller under-behandling som er forbundet med alvorlige konsekvenser for barnet.

Målgruppe

Premature barn er hovedmålgruppen. Prosjektets målgruppe vil også være leger og sykepleier som til daglig sammen gjør observasjoner av barnets pustearbeid.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

60

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Hilde Brenne skal gjennomføre prosjektet i avdelingen. Dette er en validitet og reliabilitets studie der vi vil teste hvor sikkert skåringsverktøyet er for premature barn. Prosjektet er tverrfaglig, og inkluderer både leger og sykepleiere. Det vil bli søkt til Regional Etisk Komite for godkjenning samt registrering i Clinicaltrials.gov. Søker vil være ansvarlig for organisering av prosjektet , for forespørsel om inkludering i forskningsprosjekt, innhenting av samtykke, datainnsamling og bearbeidelse av data. Arbeidet er klinisk og pasientnær forskning, og vil foregå over 2 år. Hovedveileder er Kristine Hermansen Grunewaldt og biveileder Håkon Bergseng som begge er overleger med PhD ved Nyfødt Intensiv ved St.Olavs Hospital. Klinikksjef i helseforetaket har godkjent prosjektet. Sluttføringen skal ende opp i 2 artikler som vi håper på å publisere i et anerkjent internasjonalt tidsskrift, samt at resultatene skal legges fram i Prematurposten. Studie 1 i prosjektet er gjennomført, der vi undersøkte om det var forskjell i barnas pustearbeid ved 2 typer pustestøtte(CPAP versus HFNC). Vi har også gjort en pilotstudie der vi har testet sikkerheten og effekten av målemetoden som vi også vil benytte i dette prosjektet.

Fremdriftsplan for prosjektet

Søknad til Regional Etisk Komite og etablering av en ressursgruppe vil skje i løpet av første kvartal i 2017. Gjennomføring av skåringer og datainnsamling skal utføres gjennom andre, tredje og fjerde kvartal 2017 samt første kvartal 2018. Andre, tredje og fjerde kvartal 2018 vil det bli arbeidet med sammenfatning til en artikkel og formidling av resultatene. Vi håper å ha to artikler innsendt til et tidskrift innen desember 2018.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

I Norge fødes det årlig ca. 3000 premature barn (5,5 % av alle fødsler). Barn født før svangerskapsuke 32 vil ofte ha behov for ulike typer pustehjelp, og det er avgjørende at pustehjelpen er skånsom og til enhver tid optimalisert til hvert enkelt barns behov. De siste årene har det har vært en dramatisk økning av nye pustestøtte systemer for premature barn som mangler evidens for sikkerhet og effekt. Vi ønsket derfor i den første studien å sammenligne Heated Humidified Nasal Cannula (HFNC) som er en relativt ny metode med Continuous Positive Airway Pressure (CPAP), som per i dag regnes som gullstandard for ikke invasiv pustehjelp for premature barn. I tillegg benyttes ikke respirasjonsskåring for graden av respirasjonsbesvær ved Nyfødt intensivavdelinger i Norge i dag, og vi ønsket derfor å teste reliabiliteten til Silverman Andersen Respiratory Severity Score (RSS) blant leger og sykepleiere ved tre sykehus i Region Helse Midt-Norge.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Den første studien var igangsatt og gjennomført før prosjektstart. Analyser og skriveprosess ble gjennomført etter tildeling av midler som til slutt endte med publikasjon i tidsskriftet Acta Pediatrica https://doi.org/10.1111/apa.14303. Studien førte til endret praksis, og man benytter nå HFNC raskere i avvenningsfasen fra pustestøtte. HFNC er ansett som mer komfortabel enn CPAP, hindrer neseskader og bedrer interaksjon med foreldrene. Studien har også gitt oss ny og verdifull kunnskap om diafragmaaktivitet ved de to pustestøtte metodene. Mål 2: Studien er gjennomført, og inklusjon er stoppet. Prosjektet var i utgangspunktet et samarbeidsprosjekt mellom St.Olavs Hospital og Sykehuset i Levanger, men på bakgrunn av relevans for forskningsspørsmålet ble også Sjukehuset i Ålesund med i prosjektet. Analysene av datamaterialet og skriveprosessen som skal ende opp i en artikkel er igangsatt og studien har blitt en del av et Phd prosjekt «Optimized breathing support for preterm infants».

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

0

Prosjektgjennomføring/Metode

Studie 1. En randomisert crossover studie. 21 inkluderte barn fikk både HFNC og CPAP i 4 timers intervall. Aktivitet i diafragma, respiratoriske vitale tegn og systematisk klinisk skåring ble målt. Studie 2. En reliabilitetsstudie («hvor sikkert er skåringsverktøyet?») 40 barn ble inkludert, og hvert barn ble filmet to ganger x tre minutter under behandling med ulike typer pustestøtte (80 video-opptak til sammen). 14 ratere (4 leger og 10 sykepleiere fra de tre sykehusene) gjorde evalueringer av videopptakene i etterkant ved bruk av RSS. Primærutfall: • Inter-rater reliabilitet blant sykepleiere og leger ved bruk av RSS på premature barn som får behandling med ulike typer pustestøtte. Sekundærutfall: • Intra-rater reliabilitet hos en enkelt observatør ved bruk av RSS • Korrelasjon mellom elektromyografi signal fra diafragma og RSS hos alle barn som får behandling med neurally adjusted ventilatory assist (NAVA ventilasjon).

Resultater og resultatvurdering

Vi har oppnådd en publikasjon. Resultatene av studie 2. «Reliability testing of Silverman Andersen Respiratory Severity Score» er i prosess og vi håper å kunne sende inn til et internasjonalt tidsskrift ila. av august/september 2020. Vi har også laget et innlegg til Prematurposten som er brukerorganisasjonens tidsskrift Prosjektleder har hatt undervisning på konferanser for sykepleiere i Oslo (GE health care), Tromsø (Intensiv kurs for sykepleiere, Tromsøkurset), introduksjon til studie 2. på Sykehuset i Levanger og Sjukehuset i Ålesund samt flere Kompetansedager på Nyfødt Intensiv med fokus på ulike typer pustestøtte til premature barn. Prosjektleder har også bidratt aktivt med å lage prosedyrer og retningslinjer for ulike typer pustestøtte ved Nyfødt intensiv ved St.Olavs Hospital. I tillegg har vi jobbet parallelt med søknad til PhD prosjektet der vi f.o.m 01.01.2020 fikk full støtte fra både Samarbeidsorganet Helse-Midt og Felles Forskningsutvalg Helse-Midt til et PhD løp.

Oppsummering og videre planer

Vi ønsker å skrive en ny artikkel til Prematurposten der vi lager et sammendrag og beskriver planen videre. Deretter vil vi jobbe med analyser og skriveprosess til artikkel 2 slik at vi får delt våre resultater. Deretter vil vi jobbe med ev. implementering av skåringsverktøyet i avdelingen. Vi ønsker også å dele våre erfaringer med andre Nyfødt intensivavdelinger både nasjonalt og internasjonalt. I April 2020 starter vi opp med studie 3. der vi skal sammenligne CPAP med en ny type synkronisert pustestøtte non-invasive neurally adjusted ventilatory assist (NIV NAVA).