Seksuelle overgrep: Langtidskonsekvenser

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

En stor andel av den voksne befolkningen i Norge har opplevd seksuelle overgrep i barndommen, og har som følge av dette en livslang økt risiko for å utvikle en rekke mentale helseproblemer og funksjonsvansker. Imidlertid er det stor variasjon i både type og grad av symptomer som utvikles blant overgrepsutsatte. Noen utvikler tilsynelatende få problemer, mens andre utvikler et omfattende, komplekst symptombilde og kan som følge av dette ha problemer med å fungere stabilt i jobb eller sosialt. Det er per i dag for lite kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til de store forskjellene i type og grad av problemer i denne gruppen, og den begrensede forståelsen er forvirrende og frustrerende både for utsatte selv og for hjelpeapparatet som møter dem. Mer forskningsbasert kunnskap om dette temaet er viktig, fordi økt kunnskap kan bidra til å forbedre informasjonen som hjelpeapparatet kan gi til de utsatte, noe som for de utsatte kan medføre en økt forståelse av egne vansker. Økt kunnskap vil også kunne bidra til å gi hjelpeapparatet et bedre utgangspunkt for valg av hjelpetiltak, noe som igjen betyr bedre hjelp til den utsatte. Målet med dette prosjektet er derfor å undersøke risiko- og beskyttende faktorer som bidrar til forskjeller i type og grad av mentale helseproblemer og funksjonsvansker hos voksne som opplevde seksuelle overgrep i barndommen. Aktuelle risiko- og beskyttende faktorer som vil bli undersøkt er spesifikke karakteristika ved overgrepene (f.eks hvor invaderende overgrepene var), relasjonen til overgriperen, hvor gammel man var da overgrepene startet, tilstedeværelse og grad av andre belastende hendelser i barndommen. Prosjektet vil også belyse om opplevelsen av å ha gode og støttende relasjoner i livet spiller en rolle for grad av symptomer, og hvorvidt personer som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen opplever å ha færre gode og støttende relasjoner i livet sitt sammenlignet med personer uten slike belastende barndomserfaringer. Prosjektet vil benytte data fra to allerede gjennomførte studier: 1) «LISA-undersøkelsen», en longitudinell studie av brukere av støttesentre mot seksuelle overgrep, gjennomført i henholdsvis 2009, 2011 og 2014, besvart av henholdsvis 537, 263, og 193 personer, og 2) En studie som undersøkte forekomst og konsekvenser av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge, besvart av 706 personer. Begge studiene kartla et bredt spekter av mentale helseproblemer (f.eks angst, depresjon, posttraumatisk stress) og grad av fungering i arbeid. Personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn, kan på bakgrunn av sine erfaringer gi viktige innspill vedrørende relevante forskningsspørsmål, og gi unike perspektiver når resultater skal tolkes. Det vil derfor opprettes to brukermedvirkningsgrupper, noe vi tror vil øke kvaliteten på forskningen. Èn gruppe vil bidra i utformingen av forskningsspørsmålene i prosjektet. Den andre vil gi innspill til fortolkninger av resultatene som fremkommer.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

En stor andel av den voksne befolkningen i Norge har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, og har som følge av dette en økt risiko for å utvikle en rekke mentale helseproblemer. Det er imidlertid stor variasjon i både type og grad av problemer som utvikles blant overgrepsutsatte. Det finnes for lite forskningsbasert kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til de store forskjellene i type og grad av problemer i denne gruppen. og den begrensede forståelsen kan være forvirrende og frustrerende både for utsatte selv og for hjelpeapparatet som møter dem. Målet med dette prosjektet var derfor å undersøke om ulike risiko- og beskyttende faktorer kan forklare forskjeller i type og grad av mentale helseproblemer og fungeringsvansker hos voksne personer som ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Prosjektet benyttet to datagrunnlag: 1) «LISA-undersøkelsen»; en longitudinell studie av brukere av støttesentre mot seksuelle overgrep i Norge, og 2) En studie som undersøkte forekomsten og konsekvensene av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge. Personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn kan på grunn av sine erfaringer gi unike perspektiver på hvilke forskningstemaer som er mest relevante, og mulige fortolkninger av resultater. Prosjektet rekrutterte derfor 2 brukermedvirkningsgrupper: 1) En gruppe som bidrog til valg av tema for prosjektets publikasjoner, og 2) En gruppe som gav innspill til fortolkninger av resultatene som fremkom.

Sammendrag

De to brukermedvirkningsgruppene (BMG) ble gjennomført i henhold til planen i samarbeid med RPH og SMISO-Hordaland. BMG 1 ble gjennomført i 2018. I et innledende møte fikk deltakerne detaljert informasjon om datagrunnlaget, og en innføring i hvilke typer forskningsspørsmål som kunne stilles basert på de tilgjengelige dataene. Det andre møtet ble gjennomført individuelt, og bestod av at deltagerne gav sine tilbakemeldinger om hvilke tema de mente det var viktigst å prioritere. Innspillene fra BMG 1 ble brukt til å avgjøre temaene på alle prosjektartiklene. Arbeidet til BMG 2 startet i 2018, og ble fullført etter hvert som nye resultater var klare. Det ble først holdt et møte hvor deltagerne fikk detaljert informasjon om datagrunnlaget, problemstillingene som hadde blitt valgt av BMG 1, og om den videre prosessen. Deltakerne fikk deretter tilsendt oppsummeringer av analyser og resultater fra prosjektartiklene, som de gav skriftlige innspill på. Prosjektartiklene ble gjennomført i henhold til planen, med unntak av at èn prosjektartikkel ble gjort om til 2 artikler, og at noen delanalyser fra en annen artikkel ble ekskludert basert på tilbakemeldinger i fagfeller og tidsskriftet.

Resultater og virkninger

Resultatene, som har blitt formidlet i tidsskrifter og fagmiljø, viste at: -Personer utsatt for seksuelle overgrep i barndommen har en økt sannsynlighet for arbeidsuførhet som voksen, spesielt når overgriperen var en tillitsperson, og når overgrepene involverte vold, trusler eller manipulering fra overgriper. -De som også ble utsatt for andre typer overgrep og omsorgssvikt i barndommen hadde en økt risiko for både selvskading og selvmordsforsøk i løpet av livet. -Jo yngre man var da overgrepene startet, jo mer invaderende overgrepene var, og når man hadde blitt truet av overgriperen, jo mer alvorlige søvnproblemer hadde man. -Vansker med nære relasjoner var knyttet til mindre opplevd støtte fra ens sosiale nettverk. Mer opplevd støtte var knyttet til å ha mindre posttraumatisk stress, depresjon, angst og søvnvansker, men sammenhengen var kompleks, og funnene tydet på gjensidig påvirkning over tid. Funnene øker forståelsen for aspekter ved overgrep og overgriper som er knyttet til forskjeller i symptomer og fungering blant overgrepsutsatte over tid, og illustrerer også behovet for universalforebyggende tiltak rettet mot dette svært skadelige samfunns- og folkehelseproblemet.