Fler som lytter

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Mental Helse Ungdom gjennomfører i 2016 – 2018 et prosjekt i samarbeid med psykologistudenter og utvalgte kommunehelsetjenester. Studentene får muligheten til å opparbeide seg klinisk erfaring i kommunale lavterskeltjenester som satalepartnere for unge. Vi ser at det er gode muligheter for å bruke samme modell innenfor utdanninger som vernepleie, sykepleie, ergoterapi, sosionomstudiet med flere. Dette vil i så fall gjøre at tilbudet kan tilknyttes til de fleste kommuner med geografisk tilknytning til høyskoler med relevante utdanninger, slik at modellen kan brukes flere steder i landet.

Målsetting for prosjektet

Skape et lavterskeltilbud i samarbeid med kommunehelsetjenestene som baserer seg på frivillig innsats fra studenter. Lavterskeltilbudet skal være et sted hvor ungdom og unge voksne opplever å møte noen som har tid og kompetanse til å prate med dem om ting som er vanskelig.

Målgruppe

Målgruppen er unge i alderen 15 til 30 som selv mener de har behov for en trygg person å prate med. Tilbudet skal ikke behovsprøves, og er gratis.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

140000

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Arbeidet med å igangsette avtaler med høyskoler og kommunehelsetjenester er det første som vil skje når prosjektkoordinator ansettes i 100% stilling, vi har alt uttalt interesse fra flere. Videre vil prosjektkoordinators jobb være å samordne de aktuelle høyskoler og kommunale helsetjenester for unge, samt rekruttere studenter til tjenesten. Prosjektkoordinator får også et særskilt ansvar for å sikre at brukerstemmene implementeres lokalt så vel som nasjonalt. I sitt tredje år vil prosjektet være delfinansiert av de deltakende kommunene selv. Hver kommune betaler inn 50 000 kr for å være en del av prosjektet, dermed er summen søkt av ExtraStiftelsen betraktelig lavere for det siste prosjektåret. Slik sikrer vi at prosjektet finansieres ut over prosjektperioden, og vi sikrer at nødvendige utgifter til å planlegge videre drift i samhandling med kommunene faktisk blir planlagt og gjennomført i andre og tredje prosjektår. For å kartlegge effektene tilgangen til et slikt lavterskeltilbud har for psykisk helse hos unge skal prosjektet tilknyttes en forsker som skal gjennomføre forskning ved bruk av kvantitativ og kvalitativ metode.

Fremdriftsplan for prosjektet

September – desember 2018 Kartlegge studieretninger, høyskoler og kommunale tjenester Januar – mai 2019 Avtaleinngåelser med kommunale tjenester/høyskoler Rekruttering av frivillige Forberedelser kvantitativ Samtalerom åpnes Juni – juli 2019 Nedsettelse av fullstendig ressursgruppe Kvantitative undersøkelse August – desember 2019 10 nye samtalerom åpner Forarbeid egenfinansiering 2020 Fler som lytter i full drift Kvalitativ undersøkelse

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Hovedmålsetningen til Fler som Lytter har vært å opprette lavterskel samtaletilbud i 10 av landets kommuner hvor frivillige helsefagstudenter skulle tilby samtaler til unge mellom 15-25 år under veiledning av kommunalt ansatt psykolog/psykologspesialist eller annet personell med tilsvarende fagbakgrunn som de rekrutterte studentene. Mental Helse Ungdom mener tidlig intervensjon er et av våre viktigste forebyggingsverktøy for langvarig psykisk uhelse hos unge, slik at problemene ikke vokser seg for store. Forskning og kartlegginger i dette området (for få lavterskeltilbud) underbygde prosjekt søknadens bakgrunn for hvorfor En som Lytter var et riktig og viktig tiltak. Sammenvevd med hovedmålsetningen var selvfølgelig det faktum at de unge skulle være fornøyd med hjelpen de fikk og at de følte at tilbudet passet for dem. Derfor skulle også prosjektet utvikle og sikre et system for brukermedvirkning.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

I våre brukermedvirkningsskjema oppgir om lag 76% av brukerne at de er “helt enig” eller “veldig enig” i at samtalen var nyttig. Om lag 66% sier seg “helt enig” eller “veldig enig” i at de føler seg bedre rustet til å håndtere det de strever med mens resterende 33% sier seg “litt uenig” i dette. 100 % sier seg “helt enig” eller “veldig enig” i at samtalen oppleves som trygg, og 100 % sier at de ville anbefalt tilbudet til en venn. 63 % sier seg “helt enig” eller “veldig enig” i at de har fått informasjon om andre kommunale hjelpetilbud som kan være aktuelle for dem. Alle disse tallene peker på at tilbudet har hatt tilsiktet effekt når hovedtemaene som går igjen er angst, depresjon, relasjoner og spiseforstyrrelser. Tallene vitner om at unge har fått akkurat den hjelpen de trengte der og da til å håndtere det de strever med, og vi kan derfor med rimelig sikkerhet hvert fall anta at enkelte ikke har vært nødt til å oppsøke spesialisthelsetjenesten for sine problemer.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

964

Prosjektgjennomføring/Metode

Den overordnende modellen for prosjektet har vært å skape et gratis, lavterskel samtaletilbud for unge mellom 15 og 25 år. Gjennom tidlig intervensjon har hensikten vært å tilby unge hjelp før de psykiske helseutfordringene blir for alvorlige. Det har prosjektet gjort gjennom å etablerere samtalerom i samarbeid rundt om i Norge, hvor Mental Helse Ungdom har stått for rekruttering av kommuner og frivillige studenter til å drive samtaletilbudet. Kommunene har stilt med en eller flere faglige veiledere som har hatt det overordnende ansvaret for faglig drift. Prosjektet har hatt brukermedvirkning som overordnet metode og har kontinuerlig under prosjektets gjennomføring tatt utgangspunkt i brukerens behov. Avslutningsvis i prosjektet så vil Nordlandsforskning undersøke hvordan unge brukere erfarer psykologiske lavterskeltilbud som drives av studenter, samt å beskrive hvordan brukerne opplever den hjelpen de får. For utenom å etablerere samarbeid i kommuner som er nærliggende med universiteter som tilbyr psykologstudier har prosjektkoordinator vært i kontakt med 14 kommuner som ikke har tilgang på psykologstudenter for å prøve å nå målet om antall kommuner.

Resultater og resultatvurdering

Før pandemien inntraff Norge hadde vi 6 samtalerom i drift og 1 samtalerom i etableringsfasen, og lå an til å kanskje kunne klare å fortsette å bygge ut til 10 samtalerom i 2020. Men utfordringer med å komme på kommunebudsjettene, effektene av covid-19 og intern langtidssykemelding hadde stor innvirkning på prosjektet. Målet om å nå ut til unge med lett tilgjengelig hjelp og tidlig intervensjon, har vi klart bra. Om lag ble det gjennomført 965 samtaler totalt, som utgjør rundt 275 personer – så behovet for tilbud som «En som lytter» må ikke undervurderes! Brukertilfredshet og medvirkning har vært et av prosjektets fanesaker. Her har vi også lykkes, både i utforming av tilbudet, hvor det har blitt plassert i kommunen og i rekrutteringen av våre fantastiske frivillige studenter. Hadde det ikke vært for gode veiledere og studenter så ville tilbakemeldingene fra brukerne reflektert misnøye- noe vi finner svært lite av.

Oppsummering og videre planer

«En som lytter» har gitt målgruppen et tilbud de ellers ikke ville hatt. Pandemien gjorde gjennomføringen utfordrende på forskjellige måter. Men, er det noen gang som slike samtaletilbud har vært viktige – så er det under situasjoner som korona har medført. Nordlandsforsknings undersøkning vil vise graden av betydning slike lavterskel tilbud har for unge i Norge. Resultatene av forskningen, og de erfaringer vi har gjort oss i prosjektet, vil gi oss et godt grunnlag for å etablerere lignende prosjekter og samarbeider i fremtiden.