Psykt tabu

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Det er et paradoks at unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere får psykisk helsehjelp, til tross for at undersøkelser viser at dobbelt så mange innvandrere sliter psykisk, sett i sammenheng med den gjennomsnittlige befolkningen. Prosjektet skal bidra til å forstå årsakene til at unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere mottar psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Hvilke faktorer er det som gjør at de unge ikke mottar hjelp når det trengs? Det foreligger lite forskning på disse årsakene, og vi vil gjøre en kartlegging for å sikre at utsatte barn og unge får den helsehjelpen de har krav på.

Målsetting for prosjektet

Kvalitativ kartlegging av den psykiske helsen til unge med innvandrerbakgrunn. Søker å øke kunnskapen rundt minoriteter og psykisk helse. Kartleggingen skal bidra til å forstå årsakene til at unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere mottar psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Målgruppe

Barn og unge innenfor aldersgruppen 16-31 år som snakker godt norsk, og som enten har innvandret selv eller har foreldre som har innvandret.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

20000

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Prosjektkoordinator med forskningskompetanse ansatt i 50% stilling har ansvar for å drive prosjektet i samarbeid med faggruppe og referansegruppe. Prosjektkoordinator har ansvar for dokumentgjennomgang og dybdeintervjuer av 13 respondenter innenfor målgruppen, i samarbeid med referansegruppa. Referansegruppe og faggruppe utvikler en intervjuguide i samarbeid med prosjektkoordinator. Prosjektkoordinator jobber utifra metoden Community-Based Participatory Research (CBPR), der forsker og målgruppe har gjensidig anerkjennelse for den andres fag- og erfaringskunnskap. Basert på kartleggingsfunn skrives en rapport. Rapporten skal lanseres på en dagskonferanse der det inviteres relevante aktører. I tillegg skal det skrives en fagfellevurdert artikkel, og vi skal synliggjøre prosjektet gjennom redaksjonell omtale og kronikker i media. Brukerperspektivet sikres gjennom referansegruppa som vil bestå av unge med innvandrerbakgrunn. Gruppa skal løpende gi råd og veilede prosjektkoordinator og faggruppe. Faggruppa vil bestå av medlemmer i frivillige organisasjoner, som speiler målgruppa for solid brukermedvirkning.

Fremdriftsplan for prosjektet

Sept.-des. 2018: Prosjektkoordinator med forskerkompetanse ansettes, avtaleinngåelse, rekruttering, oppstart dokumentgjennomgang. Jan.-mar. 2019: Dokumentgjennomgang presenteres, forberedelser til dybdeintervju og konferanse. Apr.-jun.: Start av dybdeintervju, rapportskriving, artikkel til fagfellevurdert tidsskrift. Jul.-aug.: Rapportlansering, konferanse.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Prosjektet i kortform Prosjektet skal kartlegge den psykiske helsen til barn og unge med innvandrerbakgrunn, og søker dermed å øke kunnskapen rundt minoriteter og psykisk helse. Sekundært skal kartleggingen hjelpe å forstå årsakene til at unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere mottar psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen vil resultere i en rapport som danner et kunnskapsgrunnlag om hvordan unge med innvandrerbakgrunn opplever sin psykiske helse, og hvilke positive og negative helsedeterminanter som påvirker deres hverdag i Norge.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Jeg intervjuet 15 deltakere i tillegg til å ha samtaler i referansenettverket så som tolker, psykiatere mfl. Målene som ble oppsatt er nådd.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

15

Prosjektgjennomføring/Metode

Totalt har jeg gjennomført femten kvalitative intervjuer med ni unge kvinner og seks menn i aldersgruppen 20-30 år med flyktning- (9) eller innvandrerbakgrunn (6) fra henholdsvis Vietnam (6), Sri Lanka (3), Somalia (3), Litauen (2) og Pakistan (1). Deltakerne er enten norskfødte eller har selv innvandret eller flyktet til Norge sammen med sine foreldre/forelder. Alle deltakerne har gått på skoler i Norge i hele eller deler av oppveksten

Resultater og resultatvurdering

En av barrierene for å oppsøke psykisk helsehjelp handlet om at det å be om psykisk helsehjelp var tegn på svakhet. Det kunne være svakhet i form av ‘svak karakter’, ‘svak i troen’, ‘svak som ‘ikke-normal’, eller svak som ‘et svakt ledd i samfunnsmaskineriet’. Det andre handlet om erfaringer med å bli ekskludert i møte med helsepersonell. Dette handlet ikke om eksplisitte hatefulle rasistiske diskrimineringserfaringer, men snarere om subtile og ofte uintenderte former for rasisme som pakkes inn med ord som ‘kultur’ eller ‘religion’ – men som like fullt er rasisme.

Oppsummering og videre planer

Framfor å kun fokusere på å utforme tjenestetilbudet på måter som angivelig skal imøtekomme ‘behovet hos etniske minoriteter’ anbefaler denne studien videre satsning på: a) ‘avtabuisering’ av psykisk helse i samfunnet generelt og b) systematisk kompetanseheving av helsepersonell om rasisme spesielt, på alle nivåer i helsetjenestene.