Etterlevelse av behandling
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Hormonbehandling som etterbehandling ved tidlige stadier av brystkreft: Gjennomføring av behandlingen og betydning for prognose. Hovedformålet med dette prosjektet er å undersøke i hvilken grad pasienter diagnostisert med hormonreseptor positiv brystkreft, tar endokrin behandling som foreskrevet. Endokrin behandling (hormonbehandling) tas som tabletter over mange år. I denne studien vil vi undersøke etterlevelse for kvinner som har fått anbefalt behandling i 5 år. Videre ønsker vi å studere hvordan bruken eller manglende bruk av medisinen har betydning for utfallet av sykdommen, og om evt konsekvens av manglende etterlevelse er ulik for ulike undergrupper. Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner i Norge. I 2016 fikk 3371 kvinner denne diagnosen. Prognosen har blitt bedre, sannsynligvis pga en kombinasjon av tidligere og bedre diagnostikk og forbedringer i behandlingen. På tross av forbedret prognose, er brystkreft den nest vanligste kreftdødsårsaken blant norske kvinner. I 2015 døde 585 kvinner av denne sykdommen. Kirurgisk behandling er den viktigste delen av behandlingen med helbredelse som mål, men avansert tilleggsbehandling er viktig for å unngå tilbakefall og død. Ca. 70-75 % av brystkreftsvulstene er hormonreseptor (østrogen- og/eller progesteronreseptor) positive, og da er endokrin behandling aktuelt etter kirurgi. Pasientene får resept på Tamoxifen eller en aromatasehemmer som tas som tabletter i 5 år. Vi har ikke god oversikt over om pasientene faktisk klarer å gjennomføre den behandlingen de har fått foreskrevet. Endokrin behandling kan ha betydelige bivirkninger særlig som overgangsalderplager med hetetokter, redusert søvnkvalitet, vektøkning, leddsmerter og redusert seksualfunksjon. Det er sprikende resultater når det gjelder studiene om grad av etterlevelse. Det er vist redusert bruk av endokrin behandling helt ned til 55 %. Det er viktig å kartlegge dette fordi det kan ha betydning for prognosen for den enkelte. Prosjektet har stor relevans både for brystkreftpasienter og for helsetjenesten, og det er kort avstand fra forskning til pasientene. Ved å finne den faktiske bruken av endokrin behandling og eventuell betydning av det for prognosen, kan helsetjenesten gjøre nødvendige endringer i behandling og oppfølging etter brystkreft. Potensialet for forbedringer som en direkte følge av resultatene, er høy. Den gunstige effekten kan være betydelig både for helse og samfunnsøkonomi.