Effekten av endring i affektiv skjevhet

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Depresjon opptrer ofte sammen med angst og alkoholmisbruk. Denne samsykeligheten utfordrer behandlingsapparatet og man klarer ikke å lindre symptomene i tilfredsstillende grad. Samtidig ser man at noen fenomener overlapper på tvers av de ulike diagnosene. Dette inkluderer for eksempel tendensen til å gruble (at man kverner på negative tanker) og skjevheter i oppmerksomheten (for eksempel at man spesielt legger merke til det negative i situasjoner eller det man er redd for). Disse kognitive fenomenene er forbundet, og sammen er de assosiert med utviklingen og opprettholdelsen av depresjon, angst og alkoholkonsum. I dette prosjektet skal vi implementere et treningsprogram som har til hensikt å endre skjevheten i oppmerksomhet og undersøke hvorvidt det også kan redusere grubling. Vi vil finne ut hvorvidt det endrer måten man møter negative hendelser på både psykisk og fysisk. På lang sikt ønsker vi å finne ut om oppmerksomhetstreningen kan bidra til symptomlette i en gruppe pasienter som tidligere har vært vanskelig å behandle. Denne typen oppmerksomhetstrening vil være et medisinfritt supplement til den ordinære behandlingen, noe psykisk helsevern er pålagt å tilby sine pasienter. At treningen kan gjennomføres i eget hjem, gjør dette svært anvendbart og lite ressurskrevende.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Personer som opplever depresjon, har ofte flere komorbide lidelser som angst og alkoholproblemer. Felles mekanismer kan ligge til grunn for denne komorbiditeten, som grubling. Denne hangen til å dvele ved negative følelser er assosiert med en tendens til automatisk å rette oppmerksomheten mot negative stimuli. Denne affektive skjevheten gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser, og er en grunnleggende mekanisme som opprettholder psykologiske plager. Fra tidligere forskning vet vi at affektive skjevheter kan modifiseres gjennom datastyrte treningsprogrammer, men mekanismen bak symptomendringen er fortsatt ikke kjent. Målet med dette prosjektet er å modifisere denne typen negative affektive skjevheter ved hjelp av en datastyrt treningsmetode kalt Affective bias modification (ABM), og undersøke om endring i grubling kan være en av mekanismene prosedyren virker gjennom. For å undersøke dette gjennomgår deltakerne en stress-induksjon for å fremkalle grubling forut for og etter intervensjonen. Studien vil inkludere 100 personer som opplever depresjon, med eller uten angst- og alkoholproblemer. De vil gjennomgå et 2-ukers datastyrt kognitivt treningsprogram for å endre denne negative affektive skjevheten. En sentral hypotese er at denne intervensjonen vil være assosiert med endring i biologiske og psykologiske markører som opprettholder transdiagnostiske psykologiske plager.

Gjennomføring

Prosjektet har lyktes med å besvare majoriteten av sine forskningsspørsmål. Koronarestriksjoner, samt utforutsett fravær, har medført betydelig forsinkelser, noe som forlenget prosjektperioden med tre år. Prosjektet lyktes med å inkludere det planlagt antall deltakere, men det var utfordringer med frafall underveis da koronarestriksjoner påvirket folks villighet og mulighet til å møtes fysisk. Prøvematerialet for biologiske markører på stress-sensitivitet viste seg å være fragmentert og mangelfullt, noe som gjorde at vi ikke fikk undersøkt dette utfallsmålet. Brukermedvirkning ble ivaretatt gjennom møter med brukerrepresentant ved prosjektets oppstart. Brukeren bidro med formulering i informasjonsskriv samt vurdering av arbeidsbelastning for deltakere. Fokusgruppene med deltakere ble ikke gjennomført. Vi hadde også møte med representant for søkerorganisasjonen for å dele informasjon om prosjektets forløp, og de bisto med utarbeiding av informasjonsskriv om funnene til de deltakere som ønsket å få kjennskap til prosjektets resultater.

Resultater og virkninger

Prosjektet resulterte i tre vitenskapelige, åpent tilgjengelig publikasjoner i anerkjente internasjonale tidsskrifter, samt en hovedoppgave. Til sammen har disse bidratt til å styrke det vitenskapelige grunnlaget for ABM og tilhørende mekanismer. Selv om prosjektet ikke fant støtte for at ABM reduserte depressive symptomer mer enn en kontrollbetingelse, kan dette muligens tilskrives at begge prosedyrer virket på spesifikke oppmerksomhetsnettverk, med betydning for symptomendring. Endring i oppmerksomhetsnettverk som følge av intervensjonen er ikke tidligere vist i utvalg med depresjon. Dette har blant annet medført at man bruker en annen aktiv kontrollbetingelse i et NFR-finansiert prosjekt hvor man undersøker ABM som en tilleggsintervensjon i primærhelsetjenesten. Prosjektet frambrakte kunnskap om gjennomførbarheten av repeterte stressinduksjoner for å indusere tilstandsavhengig grubling i denne populasjonen. Dataene ga innblikk i at sammenhengen mellom grubling og symptomtrykk delvis er forklart av hvordan man humørmessig reagerer på stress, noe som gir ytterligere styrkning av teoretiske modeller for depresjon. Denne metoden er videreført i andre studier i vår forskningsgruppe.