Det jeg skulle ønske du kunne visst

Mandag 11. mai klokken 15 lanserer Norsk Epilepsiforbund sin nye film «Det jeg skulle ønske du visste».

– Ideen til dette prosjektet kom opprinnelig fra en mor som skrev til oss og ønsket at vi skulle lage en slags manual eller veiledning til foreldre og unge om hvordan de kan fortelle venner om epilepsien uten å bli stemplet som dumme eller rare, forteller prosjektleder og kommunikasjonsrådgiver i Epilepsiforbundet Lena Rossevik.

Ungdom i arbeidsgruppa

Målgruppen for filmen er unge i alderen 11-18 år.

– For at vi skal treffe målgruppen så godt som mulig, har ungdom med epilepsi vært med i en arbeidsgruppe som har kommet med innspill til manus og vurdert manusutkast, forteller Rossevik.

Filmen er regissert og produsert av Nitteberg Film og TV. Regissør Halvor Nitteberg har laget mange filmer for Epilepsiforbundet tidligere, både de 16 kortfilmene fra 2017 som alle besvarer et spørsmål om epilepsi, og filmene som handler om familier der barna har epilepsi. Du kan se alle disse filmene og flere på Norsk Epilepsiforbunds YouTube-kanal.

Godt samarbeid med ungdommene

Nitteberg synes dette prosjektet var veldig interessant å jobbe med.

– Filmen ble gjort i nært samarbeid med de som vet aller mest om temaet; nemlig unge mennesker med epilepsi. Manuset vi til slutt endte opp med, er i stor grad preget av møter og workshop med de som vet hva de skulle ønske andre visste mer om, sier han.

– Var det noe som var spesielt gøy?

– Jeg synes det var gøy å høre ungdommenes historier, som ofte var morsomme og selvironiske, samtidig som det kan være komisk hvordan en del myter om epilepsi eksisterer der ute, spesielt blant godt voksne, kanskje.

Whiteboardfilm

Nitteberg synes også prosjektet var interessant fordi han som regissør fikk mulighet til å jobbe med et litt annet uttrykk enn det han er vant med. Filmen er en whiteboardfilm, noe som betyr at handlingen tegnes ut for hånd på en hvit bakgrunn, og utfolder seg sammen med historien mens fortellerstemmene snakker.

Det er Esther Buchmann som har tegnet filmen. Hun har laget mange tegnede filmer og whiteboardfilmer, og synes det var en spennende og behagelig prosess å jobbe med denne filmen.

– Vi tok oss god tid til å møtes og til å snakke med ungdom i målgruppa, noe jeg tror gjorde godt for filmen i siste ende.

– Var det noe som var spesielt vanskelig?

– Det var viktig å få innholdet riktig, slik at de unge kan kjenne seg igjen og føle at de vil vise filmen til andre. Dette tok litt tid, men det er også godt å ta seg denne tiden, for å kvalitetssikre prosjektet.

Å ha epilepsi på sin egen måte

Buchmann visste lite om epilepsi da hun gikk i gang med dette prosjektet.

– Jeg visste veldig lite, stort sett bare de vanlige klisjeer som jeg tenker nå at er en forenkling av tilstanden. Å få kommunisert at alle kan ha epilepsi på sin måte, å få vist fram hva man kan gjøre og hvordan venner kan tenke og hjelpe rundt en med epilepsi/anfall, er nyttig både for barn og ungdom og voksne. Vi har alle våre ting som gjør oss «annerledes», og vi er alle mye mer enn en diagnose vi eventuelt har fått.

Norsk Epilepsiforbund håper filmen blir tatt godt imot når den slippes om en uke.

– Vi håper at filmen vil fungere godt slik vi har tenkt, sier Rossevik i Epilepsiforbundet.

– I så fall kan det bli en veldig viktig film som vil bidra til økt forståelse og en lettere hverdag for mange unge med epilepsi.

Her kan du se hele filmen:

Rapport

Bakgrunn

Vårt mål var å lage en whiteboardfilm tilpasset en ung målgruppe, som vil øke forståelsen for epilepsi blant barn og unge, og forebygge mobbing. Vi hadde som mål å få mer enn 50.000 visninger på filmen. Primærmålgruppen er ungdommer i alderen 11-18 år. Sekundærmålgruppen er foreldre, lærere og helsepersonell som kan bruke filmen i opplysningsarbeid blant ungdom. Bakgrunnen for at vi ønsket å lage denne filmen var at vi ble kontaktet av medlemmer som lurte på hvordan barna deres kunne fortelle jevnaldrende om sin epilepsi uten å bli stemplet som dumme eller rare. Dette gjelder gjerne barn og ungdom som følger vanlig skolegang og har fritidsaktiviteter med jevnaldrende, men som kanskje har noen ekstra behov knyttet til hukommelse eller oppmerksomhet. Det kan også være at de har anfall som setter dem i sosialt beklemmende situasjoner. Vi har data som viser at disse barna er mer utsatt for mobbing enn barn og unge uten epilepsi.

Oppsummering

Vi er veldig fornøyde med dette prosjektet. Filmen har svært gode seertall, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra medlemmene våre og ungdommene i arbeidsgruppen. Vi har trent opp 30 foredragsholdere over hele landet, og vi oppfordrer dem til å vise filmen når de holder foredrag for ungdom, foreldre og lærere. Vi håper og tror at filmen vil få nye seere i mange år fremover, og på den måten stadig hjelpe nye ungdommer. Vi vil bidra til dette ved å trekke den fram i sosiale medier med jevne mellomrom.

Prosjektgjennomføring

Vi begynte prosjektet med å nedsette en arbeidsgruppe med involverte ressurspersoner, hovedsakelig fra Epilepsiforbundet og filmselskapet. Vi opprettet også en arbeidsgruppe med fire ungdommer som skulle hjelpe til med utarbeidelse av filmen, for å sikre at vi skulle nå et ungt publikum. Arbeidsgruppene hadde to møter i løpet av høsten, der vi jobbet med å utarbeide en grovskisse av filmens innhold. Da vi hadde blitt enige om hovedmomentene i filmen, gikk filmprodusenten i gang med å skrive manus. Han sendte utkast til prosjektleder, som styrte mailkommunikasjonen med tilbakemeldinger fra ungdommene og de andre involverte. Da manuset var ferdig, gikk tegneren i gang med å lage tegningene. Storyboardet ble godkjent via mailkorrespondanse med arbeidsgruppa. Tidlig i januar gjorde filmselskapet opptak av filmen. Deretter var det redigering og finpuss. Filmen var ferdig i begynnelsen av mai, og ble lansert 11. mai på vår Facebook-side og YouTube-kanal. For å sikre best mulig spredning av filmen, la vi før lansering ut en ti sekunders teaser på Facebook, Snapchat og Instagram, og sendte mail til våre samarbeidspartnere, lokallag osv. der vi ba dem dele filmen når den kom på Facebook.

Antall personer i målgruppen

43800

Sluttrapport/artikler (pdf)

Sluttrapport – Det jeg skulle ønske at du visste.pdf

Sammendrag

Bakgrunn

Utgangspunktet for denne søknaden er at vi har blitt kontaktet av medlemmer som lurer på hvordan barna deres kan fortelle jevnaldrende om sin epilepsi uten å bli stemplet som dumme eller rare. Frykten for å bli mobbet er ikke ubegrunnet. Det kommer blant annet fram i en fersk masteroppgave fra Universitetet i Oslo, skrevet av Thea Moth og Samitha Vasantharajan. Ifølge denne, er mobbing mer enn fire ganger så vanlig blant unge med epilepsi sammenlignet med annen ungdom. Filmen er ment for spredning i sosiale medier, og vil også bli brukt i vår rådgivningsvirksomhet overfor bl.a. skoler.

Målsetting

Overordnet mål: Øke forståelsen for epilepsi blant barn og unge i hele landet, og forebygge mobbing. Mål: Lage en whiteboardfilm tilpasset en ung målgruppe, som øker forståelsen for epilepsi. Vi sikter mot å oppnå minst 50.000 visninger i sosiale medier.

Målgruppe

Primærmålgruppen er ungdommer i alderen 11-18 år.

Antall personer i målgruppen

100000

Beskrivelse av gjennomføring

Vi begynner med å lage en arbeidsgruppe. Denne inkluderer prosjektleder fra Epilepsiforbundet (kommunikasjonsrådgiver), Epilepsiforbundets ungdomskonsulent, filmprodusent og tegneren, og en medisinsk ekspert som kan kvalitetssikre det faglige/medisinske. Vi vil også, gjennom ungdomskonsulenten, invitere 4-5 ungdommer til å være med i gruppen. Dette vil være unge som enten selv har epilepsi, eller er pårørende til noen med epilepsi, og som derfor enten kan fortelle oss hvordan de informerte sine venner eller hvordan de skulle ønske de hadde gjort det. Ungdommene vil også ha en viktig rolle i å sikre tonen og språket i filmen, slik at det fremstår som et troverdig ung-til-ung-budskap. Arbeidsgruppen har et oppstartsmøte i slutten av august, hvor vi utarbeider en grovskisse av filmens innhold. Så begynner vi med å utarbeide manus. Filmprodusenten lager utkast og sender til prosjektleder, og prosjektleder styrer mailkommunikasjonen med tilbakemeldinger fra ungdommene og eksperten. Når manus er ferdig, går tegneren i gang med å lage tegningene. Når storyboard er godkjent av prosjektleder, følger filming, redigering og finpuss. Til slutt sørger vi for mest mulig spredning av filmen, med mest vekt på ungdomsmediene Snapchat og Instagram.

Fremdriftsplan

August – oktober 2019: • Nedsette arbeidsgruppe • Bestemme innholdsmomenter • Lage manus November 2019 • Lage tegningene • Godkjenne storyboard Januar – mars 2020: Filmproduksjon Ferdigstilling av kampanjestrategi April 2020: Publisering