Barnesanger på tegnspråk
I Sandefjord ligger et unikt gründerkollektiv, som produserer tegnspråk-tv.
I samarbeid med
I et næringsområde i utkanten av Sandefjord ligger et kollektiv av gründerbedrifter med en uvanlig fellesnevner – alle snakker tegnspråk.
Finn Arild Thordarson er daglig leder i produksjonsselskapet Supervisuell, og involvert i det meste som skjer på huset.
Han var også prosjektleder for Tegn.tv, et slags folkebibliotek på nett med tegnspråkfilm. Alle som lager tegnspråkfilm kan søke om å få det lagt ut på siden.
– Tidligere manglet produksjoner på tegnspråk et sted å bli vist. Noe av det var helt ukjent fordi det lå bortgjemt på ulike nettsider eller fantes bare på DVD. På tegn.tv er det lett tilgjengelig og får et mye lenger liv, sier Thordarson.
Unik samling av produksjoner
Mange har sett tegnspråk på NRKs egen nyhetssending på tegnspråk og i TV-sendingen fra Melodi Grand Prix. Tegn.tv viser at det lages mye mer.
Her finner man blant annet eventyr for barn, julesanger, undervisningsopplegg for skole, opplæringsprogram for lærere, dokumentarer, podcaster på tegnspråk, treningsopplegg, helseråd om korona, og «Ja, vi elsker». Materiale fra mange ulike produsenter har funnet et hjem på tegn.tv.
– Vi startet med et forprosjekt i 2012 som til slutt ble plattformen det er i dag. Her det det opplæringsprogram for lærere, folk som deler erfaringer fra arbeidslivet, men også julesanger, sier Finn Arild.
Dam har støttet utviklingen av plattformen, som nå er egen stiftelse drevet med støtte fra Nasjonalbiblioteket.
Synge sammen
På nettsiden finner du også Barnesanger på tegnspråk, som Norges Døveforbund i 2020 valgte som sitt favorittprosjekt fra Dam.
Dette er ti klassiske barnesanger med musikk, vokal, tegnefilm og en artist som fremfører sangen på tegnspråk. Det gjør at alle kan synge sammen, både de som bruker stemmen og de som bruker tegnspråk.
Finn Arild mener navnet Dam (deltakelse, aktivitet, mestring) passer godt til Døveforbundet, Supervisuell og ideen bak tegn.tv og prosjektet Barnesanger.
– Dam er et godt navn, for det handler om oss. Vi vil være aktive i samfunnet.
Unikt gründerfellesskap
Filmene i Barnesanger på tegnspråk er produsert av Supervisuell i gründerkollektivet i Sandefjord, som huser et profesjonelt filmstudio med tilhørende garderobe og sminkerom. I bygget finnes også rørlegger, byggentreprenør og konsulentselskapet NTS kompetanse.
Administrativ leder i Supervisuell, Thomas Blix, mener tilrettelegging er nøkkelen for få flere hørselshemmede og døve med i arbeidslivet. I gründerkollektivet i Sandefjord har løsningen vært å skape firma hvor alle ansatte mestrer tegnspråk.
– Vår erfaring er at det funker bedre å tilrettelegge på gruppenivå, og det får vi til i bedriftene hvor flere som bruker tegnspråk jobber sammen, forteller administrativ leder i Supervisuell Thomas Blix.
– Det er slitsomt å være den eneste hørselshemmede i en bedrift. En av våre ansatte jobbet andre steder i ti år, men her kan han senke skuldrene, legger Finn Arild til.
Det har vært en suksess. Siden starten av har byggentreprenøren, som ellers fungerer som et vanlig firma, vokst til tolv ansatte. I 2019 vant det Tenk stort-prisen.
Finn Arild og Thomas mener samme tankegang vil fungere for utdanning. De påpeker at mangel på formell utforming står i veien for hørselshemmede og døve som vil jobbe, noe som igjen gjør det vanskelig å få boliglån.
I 2022 vant konsulentselskapet NTS Kompetanse Helseprisen i samarbeid med Norges Døveforbund og Universitetet i Sørøst-Norge for prosjektet Tegnspråklig vernepleierutdanning. Et godt eksempel på et opplegg som fungerer.
Finn Arild sier prosjektstøtte fra Dam har vært viktig starthjelp for flere av bedriftene som nå blomstrer
– Det er mange som har noe å gjøre på grunn av prosjekter fra Dam. De bidrar direkte til sysselsetting. Det skaper ringvirkninger.
Dam-tur
Høsten 2019 skiftet Stiftelsen Dam navn, og i den forbindelse spurte stiftelsen alle medlemsorganisasjonene om de kunne invitere generalsekretær Hans Christian Lillehagen til et av sine favorittprosjekter.
Norges Døveforbund valgte «Barnesanger på tegnspråk» og gründerkollektivet i Sandefjord. Hans Christian Lillehagen er imponert over det han fikk se.
– Dette er inkludering i praksis, og det er fantastisk å se alt de får til på mange ulike fagfelt, sier Lillehagen.
Her kan du se alle prosjektene som skal besøkes gjennom Dam-tur:
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
For små barn er ofte sang en viktig del av oppveksten. Barna øver opp språk, rytme, identitet og samfunnsforståelse via sangene. Hørselshemmede barn har ikke like god tilgang på sang. Enten hører de det ikke, eller så hører de noe men ikke nok til at utbyttet blir som normalt hørende barns opplevelse. Hørselshemmede barn har en svært begrenset tilgjengelighet til kultur som de kan identifisere seg med. Det finnes så å si ingen videoer hvor barn kan se barnesanger på flytende norsk tegnspråk i en stil og en form som appellerer til barn som målgruppe.
Målsetting for prosjektet
Effektmål: Styrke hørselshemmede tegnspråklige barn i deres inkludering og deltakelse i kulturen og i gruppeaktiviteter. Læring av språk og kultur. Resultatmål: Lage 20 musikkvideoer av barnesanger, som formidles både på norsk tegnspråk og på talespråk på lydsporet.
Målgruppe
Primærmålgruppe: Hørselshemmede tegnspråklige barn. Fra barnehagealder opp til grunnskole. Sekundært: Deres nærmiljø – for å kunne inkludere primærmålgruppen.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
50000
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
Det skal oversettes kjente barnesanger til tegnspråk i samarbeid med to barnehager. Barna skal selv medvirke i prosjektet gjennom å være publikum for utkast av oversettelser av sangene, og gjennom å vise hva som «treffer» barna eller ikke gi brukermedvirkning i prosjektet. Filmproduksjon med opptak av utføring av barnesanger, samt redigering med spesialeffekter. Opptak av talespråklig sang som legges på lydsporet, slik at videoene er tilgjengelig både for tegnspråklige og talespråklige samtidig. Det skal også være undertekster på videoene – enten som fast del av videoene eller valgbare (dette avklares på basis av tilbakemeldinger fra målgruppe/barnehagene underveis), slik at sangene også er tilgjengelig for hørselshemmede som ikke kan tegnspråk. Det hele legges ut på www.tegn.tv fritt tilgjengelig for alle. Prosjektet markedsføres i sosiale medier og formidles direkte til målgruppen gjennom Norges Døveforbunds mediekanaler og Supervisuells mediekanaler. Barnehagene som medvirker vil også bidra til å markedsføre det i sine kontaktnettverk for å gjøre andre barnehager og barneskoler oppmerksomme på dette.
Fremdriftsplan for prosjektet
Aug 2019 Etablering av prosjekt- og produksjonsteam, samarbeid med barnehager Nov 2019 Oversettelse av barnesangene. Mai 2020 Opptak i studio. Lydopptak av barnesangene (stemme og musikk) Juli 2020 Redigering med spesialeffekter. Nov 2020 Sangene legges ut på nett. Markedsføring og spredning i tilgjengelige medier og nettverk. Des 2020 Prosjektavslutning, rapportering og regnskap
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Effektmål: Styrke hørselshemmede tegnspråklige barn i deres inkludering og deltakelse i kulturen og i gruppeaktiviteter. Læring av språk og kultur. Resultatmål: Lage 20 musikkvideoer av barnesanger, som formidles både på norsk tegnspråk og på talespråk på lydsporet. Primærmålgruppe: Hørselshemmede tegnspråklige barn. Fra barnehagealder opp til grunnskole. Sekundært: Deres nærmiljø – for å kunne inkludere primærmålgruppen. Bakgrunn: For små barn er ofte sang en viktig del av oppveksten. Barna øver opp språk, rytme, identitet og samfunnsforståelse via sangene. Hørselshemmede barn har ikke like god tilgang på sang. Enten hører de det ikke, eller så hører de noe men ikke nok til at utbyttet blir som normalt hørende barns opplevelse. Hørselshemmede barn har en svært begrenset tilgjengelighet til kultur som de kan identifisere seg med. Det finnes så å si ingen videoer hvor barn kan se barnesanger på flytende norsk tegnspråk i en stil og en form som appellerer til barn som målgruppe.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Vi har fått fine tilbakemeldinger fra flere om at deres små barn ser på sangene om og om igjen. Det er fengende. Dette er den beste tilbakemeldingen vi kunne få for prosjektet, for det viktigste er at barna faktisk liker å se sangene. Dette er en indirekte måling av at effektmålsetningen er oppnådd; ved at barna ser på videoene mange ganger ser vi at det pågår en læringsprosess; små barn finner glede i å huske og «forutse» hva som skjer i en film. Da vet vi at de gjennom denne prosessen øver opp språk og rytme, og gjennom å bli kjent med sangene blir de mer inkluderte i samfunnet. Da har vi oppnådd effektmålet vårt. Vi har fått flere konkrete tilbakemeldinger, som vi gjengir i prosjektets sluttrapport.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
5000
Prosjektgjennomføring/Metode
Kjente barnesanger skulle oversettes til tegnspråk i samarbeid med to barnehager. Barna skulle selv medvirke i prosjektet gjennom å være publikum for utkast av oversettelser av sangene, og gjennom å vise hva som «treffer» barna eller ikke gi brukermedvirkning i prosjektet. Dette kunne vi dessverre ikke gjennomføre 100% pga koronasituasjonen. Planene om å delta fysisk i barnehagene ble lagt til side, istedenfor hadde prosjektlederne dialog med ansatte i barnehagene og gjennomførte prosessen digitalt. Selve filmopptakene ble også noe begrenset av korona. Prosjektleder Ragna Huse jobbet med hjemmekontor i Danmark, mens resten at teamet var i Norge. Dette gjorde at vi måtte «dele» opp filmopptak mellom Supervisuells studio i Sandefjord, og leie filmstudio hos Døvefilm i København. To av tegnspråksangerne filmet hos Supervisuell, mens Ragna filmet i København. Slik kunne vi få gjennom filmopptak til tross for korona. Planene om å filme utendørs og med barn med måtte legges til side for en 100% studiobasert produksjon med smitteverntiltak. Etterarbeid og produksjon skjedde digitalt; «alle på hvert sitt hjemmekontor.»
Resultater og resultatvurdering
Resultatene er synlige på nettstedet https://tegn.tv Se også bilder av filmene i sluttrapporten. Vi er fornøyde med resultatene. Sangene er muntre, fengende og det er lett å smile når man ser på dem, selv om man ikke hører noe. Alt innhold er originalprodusert for dette prosjektet; vi har fått spilt inn musikken i samarbeid med erfarne musikere, og fått spilt inn sangvokal i eget studio for prosjektet og laget tegninger og animasjon for hvert enkelt sang. Dette gjør at produksjonsverdien er høy. Når vi får videosnutter tilsendt fra seere hvor vi ser barn som følger med og «hermer» etter sangene er det et veldig hyggelig prosjekt å jobbe med. Men minst like viktig er at prosjektet også har gjort oss i Supervisuell oppmerksomme på at dette er et område hvor det mangler mye. Det gjør at vi skal øke vårt fokus på denne typen produksjon framover. Dette prosjektet var også inspirasjonen til barneboken «Bente og Bobla» og satsing på flere produksjoner til små hørselshemmede barn framover.
Oppsummering og videre planer
Når sangene er publisert på tegn.tv, vil Supervisuell og tegn.tv fortsette å markedsføre sangene. Vi kommer f.eks til å publisere julesangen og Lucia-sangen på nytt når det blir jul, og ellers fremme bruk av tegn.tv for små barn og skole/barnehage. Prosjektet vil egentlig i så måte fortsette. Vi kommer også til å legge ut versjoner av sangene som er med tegn og tale, for å dekke behovet til litt andre målgrupper. Dette er en egen videreføring av prosjektet da dette ikke var del av opprinnelig målsetning. Vi tar også med erfaringene herfra videre i fremtidige produkjsjoner for samme målgruppe.