Komme igang med et sunt og aktivt liv
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Dobbelt sansetap, ekstreme kommunikasjonsutfordringer og spredte bosteder gjør at personer i målgruppen ofte er sosialt isolert og lever et stillesittende liv. Lokal kompetanse eller tilbud er ofte fraværende. Et tidligere prosjekt viser gode resultater. Det er kommet et ønske om et prosjekt med fokus på vektreduksjon, sunt kosthold, mer aktivt liv og styrking av sosialt nettverk. Intensiteten må starte på et lavere nivå, og de trenger tettere og mer individuell oppfølging over lang tid for å kunne klare en stor livsstilsendring
Målsetting for prosjektet
Målet er at deltagerne klarer å leve et sunnere liv, trener regelmessig, opplever økt livsglede som følge av fysisk aktivitet, har økt kunnskap om sunt kosthold, utnytter egne ressurser og mestrer hverdagen bedre, får et større og bredere sosialt nettverk og blir bedre integrert i samfunnet.
Målgruppe
Voksne personer med kombinert syns- og hørselshemming som ønsker en sunnere og mer aktiv livsstil.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
12
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
Mellom samlingene skal deltagerne følges opp av kontakter i hjemstedskommunen og samarbeide med frivillige i lokale idrettsklubber. Fellessamlingene skal foregå på Hurdal syn- og mestringssenter, et senter som er tilrettelagt for denne gruppen, både innen- og utendørs. Prosjektleder og en prosjektmedarbeider skal ha kontakt med hver enkelt deltager i den enkeltes hjemkommune regelmessig. Individuell oppfølgning vil også skje på fellessamlingene. For at denne gruppen skal få bedre helse, skal deltagerne få økte kunnskaper, mer helsefremmende tilværelse og bedre ferdigheter ved bruk av metoder som undervisning av fagpersoner, foredrag fra erfarne brukere som har klart å endre livsstil, delta i workshops om hvordan sette seg mål, lage planer, forslag til løsninger og deling av gode erfaringer. I tillegg skal de få praktisk opplæring i teknikker, avspenningsteknikker, bruk av utstyr som kan overvåke treningen, trening individuelt eller i fellesskap og sosialt samvær. Deltagerne skal på fellessamlingene evaluere prosjektet og gjennomføringen slik at tiltak bedre kan tilpasses den enkeltes behov. Tolkestudenter blir invitert til å delta i opplæringsøyemed. Resultater vil bli formidlet til interesseorganisasjoner og fagfolk.
Fremdriftsplan for prosjektet
Forespørsel om deltagelse i dette prosjektet skal sendes Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde og aktuelle interesseorganisasjoner. Utsendelsen vil skje våren 2019. Første, av totalt 3 fellessamlinger, skjer på høsten. Mellom fellessamlingene skal deltagerne drive fysisk aktivitet og delta i sosiale aktiviteter i henhold til sine individuelle mål- og aktivitetsplaner. Siste fellessamling skjer i slutten av 2020
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Deltagerne skulle lære nye trenings- og aktivitetsformer, bedre egen styrke, kondisjon og endre livsstil. De skulle få økt sosialt nettverk og bli bedre integrert på hjemstedet for hindre ensomhet og sosial isolasjon. Samarbeid med organisasjoner på hjemsted skulle gjøre det mulig å finne turvenner og treningskontakter som kunne bistå og være en støtte slik at det ville bli lettere å fortsette med regelmessig trening, øke/eller holde kondisjonen vedlike, slik at fysisk, psykisk og sosial helse ble bedre. Målgruppen var personer med kombinert syns-og hørselshemming/døvblindhet. De kan være passive, overvektige, sosialt isolert, har sterkt nedsatt funksjonsevne, omfattende begrensninger med hensyn til deltagelse i vanlig daglig- og arbeidsliv og utdanning. Det er nødvendig med tegnspråktolker-ledsagere ved deltagelse i sosiale og fysiske aktiviteter, læresituasjoner, instruksjoner og reiser. Målgruppen har ofte ikke noe apparat lokalt som kan bistå dem i dagligliv, opplæring og trening.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Alle nådde målet om antall skritt i løpet av prosjektperioden og hadde gjennomført tre aktivitetskampanjer. Det kan sammenlignes med å gå Norge på langs. Enkelte gikk ned i vekt. Ikke alle hadde god nok kondisjon til å delta i Oslo Maraton. Tre gjennomførte Oslo Maraton enten ved å gå eller løpe 5 eller 10 km. Alle gjennomførte fjelltur på 14 km og krevende tur rundt et naturreservat på 13 km. Noen ønsket de hadde fått enda bedre kondisjon. Flere rapporterte at de hadde kommet godt i gang med sunnere kosthold og et mer aktivt liv. De hadde lært enkle retter. Mer enn halvparten nådde sine personlige mål. Alle klarte å nå noen av delmålene sine. Mål om økt kontaktnett på hjemsted ble ikke nådd på grunn av smittevernregler. De hadde deltatt i sosiale møter underveis, på fellessamlinger, felles turer og under aktiviteter. De hadde blitt bedre kjent med tidligere kjente på en dypere måte. Alle hadde fått stimulert sanseapparatene og opplevd glede av å ha klart å gjennomføre hele prosjektet.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
11
Prosjektgjennomføring/Metode
Prosjektgjennomføringen fulgte i hovedsak opprinnelig prosjektplan, inkludert opplæring, undervisning, veiledning, inne- og utetrening, styrke- og kondisjonstrening, gå-, jogge- eller løpeturer, fjelltur og krevende turer/aktiviteter. Det var mye sosial omgang og møter med like-personer. Fire planlagte fellessamlinger ble gjennomført i henhold til planen. Mellom samlingene skulle de trene for å øke fysisk kondisjon og jobbe med kostendringer. Noen gjennomførte Oslo Maraton som planlagt. Deltagerne trente og fikk hjelp til kostendring slik at de kunne nå sine personlige mål. Alle gjennomførte opplæring og fysiske aktiviteter. Det ble rike muligheter for stimulering av sanseapparatene og bruk av kognitive ressurser. Det var nødvendig med digitale løsninger ved instruksjon og veiledning av kostholdsråd, Yoga og styrketrening. Løpende kommunikasjon mellom dem foregikk på e-post. Enkelte avvik fra prosjektplanen oppstod som følge av korona-pandemien og smittevernreglene. Besøk på den enkeltes hjemsted ble ikke mulig på grunn av smittehensyn. Prosjektet ble satt på pause en periode, og prosjektperioden måtte forlenges. Enkelte mistet noe av motivasjonen som følge pandemiens innvirkning.
Resultater og resultatvurdering
Innrapportering av måledata fungerte ikke som planlagt. Ikke alle tok i bruk utdelt digitale hjelpemidler til å registrere progresjon i kondisjon og kostendringer, og noe utstyr ble byttet ut. Det ble ikke mulig måle effekter av den innsatsen hver enkelt gjorde. Resultater fra deltagelse i prosjektet, er derfor hentet fra deltagerne tilbakemeldinger og skriftlig sluttevaluering. Halvparten hadde nådd personlige mål. Mange hadde kommet godt i gang med kondisjonstrening og kostendringer. De hadde fått mange gode sosiale opplevelser, gjennomført turer, deltatt i workshops og diskusjoner og felles treninger. Alle møtene med likesinnede hadde vært gode, og noe de hele tiden gledet seg til. Gjennomføringen hadde ført til glede av å mestre nye ting, mestringsfølelse over å ha klart å gå lange og krevende turer. De hadde tilegnet seg nye kunnskaper og ferdigheter som de ville ha nytte av i ettertid. De var meget fornøyde og var stolte av seg selv for å ha klart å gjennomføre hele prosjektet.
Oppsummering og videre planer
Prosjektet ble gjennomført med forlenget frist. Ingen falt fra underveis. Deltagerne var meget fornøyd med at prosjektet ble gjennomført, på tross av alle utfordringene som oppstod på grunn av korona-pandemien. Digitale hjelpemidler er vanskelig å bruke for enkelte. Denne gruppen har behov for langvarig støtte til livsstilsendringer, mye lenger enn et prosjekt kan dekke. Neste prosjekt vil bygge videre på det som fungerte godt, og fortsette med noen av elementene i dette prosjektet, men også fokusere på økt stimulering av ulike sanser, mer balansetrening, samt bringe inn nye/andre aktiviteter.