ME-pasienter og langtids covid-19

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Vi ønsker å gjennomføre en on-line brukerundersøkelse blant pasienter med Myalgisk Encefalopati (ME), Kronisk Utmattelsessyndrom (CFS) og langtids-covid-19. Slike undersøkelser, som vi har omfattende erfaring med, gir verdifull innsikt i de sykes livssituasjon og møte med det offentlige hjelpeapparatet, og kan legge grunnlaget for mer tilpasset behandling og omsorg. Rapporter og en konferanse vil kunne danne grunnlaget for en revidering av de norske anbefalingene for behandling av ME-pasienter med anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM), kronisk utmattelse og langtids covid-19 pasienter.

Målsetting for prosjektet

Bidra til kunnskap og faktabasert informasjon gjennom en spørreskjemaundersøkelse. På dette grunnlaget spre informasjon til målgruppene og initiere en dialog med helsevesenet ad den nasjonale veilederen for CFS/ME og en nasjonal dialog om behandlingen av ME og utmattelse versus langtids covid-19.

Målgruppe

Pasienter med ME, kronisk utmattelse, langtids covid-19, utmattelsessykdommer med ukjent årsak. Informasjon til helsesektoren, offentlighet og pasienter.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

3000

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

En prosjektgruppe med kompetanse innen spørreskjemaundersøkelser, medisinske ME-kompetanse og pasienterfaring vil støttes av en referansegruppe med et videre perspektiv på mulige årsaker og behandling av ME og kronisk utmattelse og pårørende/pasienter med langtidscovid-19. Prosjektgruppen vil utvikle et spørreskjema basert på tidligere brukerundersøkelser for kartlegging av diagnose- og behandlingshistorie inklusive opplevd effekt av behandlingen, spørreskjemaene fra teamet rundt professor Jason for å kartlegge hvilke respondenter som oppfyller kriteriene for de ulike diagnosegrupper, og en covid-19 modul og gjennom å etablere et samarbeid med langtids covid-19 pasienter via sosiale media. Spørreskjemaene vil gjennomgå en kognitiv test og revisjon etter mal fra statistikkbyråer. Prosjektgruppen vil drive en aktiv informasjonskampanje. Spørreskjemaet vil programmeres som en online brukerundersøkelse med helt anonym deltakelse og være åpen i 3måneder. Svarene vil bli framstilt i standard statistikkrapporter og i fortolkende rapporter, artikler og analyser for de ulike målgruppene. Prosjektresultatene vil også danne grunnlag for en nasjonal konferanse med presentasjoner og paneldiskusjon.

Fremdriftsplan for prosjektet

Framdriftsplan: 2021: Juni-juli – Prosjektgruppe, referansegruppe og brukerkontakt; juli-august – Utkast online spørreskjema; september – Referansegruppemøte; oktober – Kognitiv test, opplegg; november-desember – Ekstern kontakt; 2022: januar-mars – Intervjuperiode; april – Bearbeiding av data; mai – Tabellrapporter; juni-august – Analyserapporter; august-oktober – Formidling av resultater; november – Nasjonal konferanse

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Helsedirektoratets veileder fra 2014/15[1] ser utmattelse, Kronisk utmattelsessyndrom og ME som en gruppe. Basert på ny forskning skiller de amerikanske og britiske helsemyndighetene siden hhv 2018 og 2021 mellom pasienter med utmattelse og ME med PEM. Helsedirektoratet hevder fortsatt at forskning på kronisk utmattete også gjelder ME-pasienter og anbefaler kognitive terapi med gradert trening for begge grupper. Det er behov for ny norsk forskning som kan vise om det også i Norge er forskjellige undergrupper som krever ulik behandling. Hovedmålsettingen med MECOV var derfor å bidra til økt kunnskap gjennom tre steg: Gir arbeidet med symptombaserte spørreskjema grunnlag for å utvikle en hypotese om mer homogene undergrupper? Kan vi bekrefte en slik hypotese ved å vise forskjeller mellom slike undergrupper? Gir denne kunnskapen et grunnlag for å gi anbefalinger om ulik behandling for hver undergruppe? Resultatene må formidles til pasienter, -organisasjoner, helsefagfolk og allmenheten.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Effektmål: 1. Utvikle og gjennomføre spørreundersøkelse med god deltakelse som identifiserte de ulike diagnosegrupper. Målet ble nådd med svar fra 2440 respondenter basert på godt dokumenterte metoder og fokusgrupper. Utviklet hypotese om tre undergrupper. Analysen bekreftet ulik helsestatus, antall behandlingstyper og rapportert effekt av ulike typer behandling. 2. Utarbeide og publisere rapporter. Innsamlete data og analysen la et godt grunnlag for anbefalinger til pasienter og helsefagfolk. Resultatene ble publisert i rapport, kronikk, og webinarer. 3. Dialog med helsevesenet skjedde gjennom publisering i fagtidskrift, og en nasjonal forskningskonferanse med dialog om nødvendigheten og ønskeligheten av en revisjon av den nasjonale veilederen for CFS/ME. Vanskelig å få en aktiv dialog med Helsedirektoratet. 4. Et mulig felles opplegg for forskning og behandling av ME og CFS versus langtids covid-19 krever en sammenliknende analyse. Har startet, men krever videre oppfølging.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

3000

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet er basert på innsamling og analyse fra 2 440 respondenter i løpet av 3 måneder med symptombaserte spørreskjema-diagnoser og anstrengelsesutløst utmattelse/sykdomsforverring (Post Exertional Malaise, PEM[6]), forårsaket av fysisk, kognitiv eller sosiale anstrengelser ut over energiterskelen. Dermed kunne vi dele respondentene inn i mer homogene under grupper og kunne kartlegge hvilke sykdoms- og symptombehandlinger de enkelte pasienter har testet ut og hvilken rapportert effekt behandlingen har gitt dem. Undesøkelsen omfatter også en rekke bakgrunnsopplysninger som gjør det mulig å sammenlikne våre respondenter med befolkningen i Norge. Av hensyn til personvernet er det ikke mulig å trekke et landsrepresentativt utvalg av pasienter med G93.3. diagnose eller ME, CFS, kronisk utmattelse, men en studie med over 2000 respondenter som i MECOV gir robuste anslag på hvordan ulike symptomer og tilstander henger sammen.

Resultater og resultatvurdering

Fokusgruppediskusjoner med 30 referansepasienter la grunnlaget for å utvikle en hypotese om 3 klare undergrupper: Gr 1 Kronisk utmattelse, Gr 2 ME-pasienter med moderat PEM (etter fysisk anstrengelse) og Gr 3 ME-pasienter med flerdimensjonal PEM med langvarig restitusjon. Hypotesen ble bekreftet gjennom systematisk forskjell i helsestatus, antall utprøvde behandlinger og rapport effekt av behandlingene. Analysen viste to grunnleggende resultater i rapportert effekt av behandling. Alle rapporterer om en forbedring etter aktivitetsavpasning (pacing) og tilpasset kosthold/diett. Gr 1 med kronisk utmattelse kan også rapportere om en balansert effekt av aktivitetsbasert behandling slik som kognitiv terapi med gradert trening, om lag halvparten rapporterer om en forverring, men samtidig rapporterer noen om en forbedring. Samtidig rapporterer en stor majoritet av pasienter i Gr 2 og Gr 3 om en forverring og til dels stor forverring for slik aktivitetsbasert behandling.

Oppsummering og videre planer

Et godt empirisk grunnlag for en anbefaling til Helsedirektoratet om å skille mellom pasienter med Kronisk utmattelse og pasienter med ME med PEM i den pågående utredningen. Resultatene viser også hvor viktig det er for fastleger og NAV å unngå alle anbefalinger om aktivitetsbasert behandling for ME-pasienter med PEM. Forskning må skille mellom pasienter med kronisk utmattelse versus ME med PEM. Det planlagte registeret for pasienter med utmattelse må skille mellom pasienter med kronisk utmattelse uten PEM og ME-pasienter med PEM. Forskning må skille mellom kronisk utmattelse og ME med PEM.