Stiftelsen Dam er en av Norsk Tippings overskuddsmottakere. Da statsbudsjettet ble lagt fram torsdag formiddag viser prognosene at det ligger an til en liten økning i summen Dam får i 2023.

– Det er vi selvfølgelig fornøyde med. I en krevende tid med stor økonomisk usikkerhet, er vi glade for at våre programmer kan bidra med forutsigbarhet for helsefrivilligheten, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.

Dam mottar 6,4 prosent av overskuddet til Norsk Tipping. I statsbudsjettet viser prognosen at dette vil utgjøre cirka 365 millioner kroner i 2023.

– Det betyr at vi kan fortsette å støtte omtrent like mange prosjekter som vi gjør i 2022, sier Lillehagen.

Forventer raskere satsning mot spillavhengighet

Som en av Norsk Tippings overskuddsmottakere er Dam opptatt av å jobbe for en ansvarlig pengespillpolitikk. For stiftelsen var det derfor knyttet forventninger til en økt satsning på tiltak mot spillavhengighet.

I forbindelse med den nye pengespilloven, som trer i kraft ved årsskiftet, står det at minimum 0,5 prosent av overskuddet til Norsk Tipping skal gå til slike tiltak, tilsvarende cirka 33 millioner kroner.

Regjeringen har isteden valgt en sakte opptrapping og setter av 25 millioner kroner til formålet – åtte millioner mer enn i fjor, men likevel godt under kravet i den nye loven.

– Det er bra at summen øker, men her burde regjeringen fullfinansiert andelen med en gang. Det ville betydd 33 millioner kroner og ikke 25 allerede i 2023, sier Lillehagen, og legger til:

– Det er behov for både mer kunnskap om spillavhengighet og mer penger til behandling og ettervern, så vi forventer at regjeringen får opp farten, sier han.

Glad for beredskapstiltak

Med pandemien friskt i minne, og en pågående krig og energikrise i Europa, er Dam glad for at regjeringen satser på helseberedskap i statsbudsjettet.

I løpet av 2023 skal det legges fram en melding om helseberedskap, som vil gi overordnede føringer for framtidas helseberedskap. På et arrangement under Arendalsuka i 2022 sa statssekretær Karl Kristian Bekeng at frivilligheten vil få en viktig plass i denne meldingen.

– Pandemien viste med all mulig tydelighet at helsefrivilligheten utgjør en avgjørende del av helseberedskapen i Norge. Det har regjeringen tatt på alvor, og vi ser fram til å følge dette arbeidet i året som kommer, sier Lillehagen.