– Ved å identifisere risikofaktorer kan man potensielt redusere risikoen for å utvikle barneleddgikt

Barneleddgikt kan føre til store funksjonsbegrensninger og nedsatt livskvalitet, og opp mot femti prosent av barna fortsetter å ha aktiv sykdom i voksen alder.

Vilde Øverlien Dåstøl, stipendiat

– I PREVENT-JIA prosjektet skal vi undersøke hvordan miljøfaktorer, slik som amming og røyking, samt samspillet mellom gener og miljøfaktorer, kan påvirke utviklingen og alvorlighetsgraden av barneleddgikt. Det er gjort lite forskning på dette området og resultatene som foreligger er ganske motstridende sammenliknet med leddgikt hos voksne. 

Hvorfor er dette viktig?

– Prosjektet er viktig fordi det endelige målet er å identifisere modifiserbare risiko- og beskyttelsesfaktorer som kan forhindre utviklingen av barneleddgikt. Dette vil på sikt kunne bane vei for persontilpassede forebyggingsstrategier, brukes i klinisk veiledning og gi innsikt i sykdomsmekanismene bak utviklingen av JIA.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om hvilke beskyttende eller utløsende modifiserbare faktorer som er viktige for utviklingen av barneleddgikt. 

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Prosjektet består av tre deler og vi vil bruke data fra den internasjonalt unike norske mor-, far- og barnundersøkelsen (MoBa) og medisinsk fødselsregister som er koblet med andre datakilder. I del 1 vil vi undersøke hvordan amming og diett i tidlig barnealder påvirker risikoen for utvikling av JIA og fenotype. I del 2 vil se på hvordan røyking under graviditet og eksponering for passiv røyk i barnealder kan påvirke JIA. I del 3 er det samspillet mellom disse miljøfaktorene og gener som skal undersøkes, noe som ikke tidligere er gjort. Prosjektet vil foregå i tre år. 

Hva er deres hypotese?

– Vår hypotese er at det er mulig å identifisere klinisk viktige risiko- og beskyttelsesfaktorer for JIA ved bruk av større registre med relevante koblinger.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Prosjektleder, revmatolog og professor Helga Sanner har tatt initiativ til prosjektet og vil være hovedveileder. Medveiledere inkluderer Ida H. Caspersen (forsker innen miljøepidemiologi på FHI) samt professor og barnelege Ketil Størdal, som vil bidra med ekspertise innen pediatri, epidemiologi og biostatistikk. Vi vil bygge videre på et etablert samarbeid med professor Ole A. Andreassen ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT), som ledende ekspert på genetisk risiko. Samarbeidet vil også strekke seg på tvers av de ulike helseregionene for validering av pasientkasus. 

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Behovet for å identifisere modifiserbare miljøfaktorer ble avdekket i samarbeid med brukere. Prosjektet har en egen brukerrepresentant, Joachim Sagen, som har vært med på prosjektet fra start. Han er ansatt i brukerorganisasjonen BURG. Han vil inviteres til 1-2 årlige prosjektmøter, gi tilbakemelding på forskningsspørsmål og strategi, samt bistå i kommunikasjonen med brukere og allmennheten.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Barneleddgikt kan føre til store funksjonsbegrensninger og nedsatt livskvalitet, og opp mot femti prosent av barna fortsetter å ha aktiv sykdom i voksen alder. Ved å identifisere beskyttelses- og risikofaktorer kan man potensielt redusere risikoen for å utvikle barneleddgikt og alvorlighetsgraden. 

---