– Matematikk er viktig i hverdagen
«Hverdagsmatte» øker mestring og livskvalitet for mennesker med utviklingshemming.
I samarbeid med
– Jeg ser nok verden på en litt annen måte, sier Glenn Knudsen.
Han er en av tre medforskere som bidrar med sin unike kompetanse til å utvikle ressurser for at flere skal forstå matematikk. Glenn har aspergers syndrom – en form for autisme – og mente selv at han ikke var særlig god i matte.
Unik kompetanse gjennom legobygging
Det var helt til han forsto at hans store lidenskap – å bygge store, kjente skip i lego, i aller høyeste grad handler om matte. Men i steden for å telle eller regne i tradisjonell forstand, får Glenn hjelp av syn, mønster og estimering.
– Jeg kan se båtene på bilde eller ute i sjøen, og så lager jeg en identisk modell ut fra det jeg ser, forklarer han.
Matte som nøkkel til inkludering
Og nettopp denne kompetansen var perfekt for Francesca Granone – forsker og prosjektleder – da hun skulle i gang med å utvikle læringsressurser for det hun selv omtaler som hverdagsmatte.
– Matematikk er viktig på skolen, men det er fremfor alt nødvendig i hverdagen. Matematikk er ofte betraktet som et fag som ikke er for alle, men det må i steden bli en nøkkel til inkludering. For å få til det må alle få den støtten som er nødvendig for å forstå, sier Granone.
Mestring og økt livskvalitet
I prosjektet inkluderes personer med med ulike funksjonsnedsettelser som medforskere. Det betyr at de er sidestilte i prosjektet, og bidrar med helt nødvendig erfaringskompetanse.
Målet er å utvikle ressurser for å forstå ulike hverdagsutfordringer, som for eksempel handle i butikken eller lære klokka. På den måten bidrar prosjektet til mestring og økt livskvalitet for en stor gruppe mennesker.
Medforskerne er avgjørende for prosjektets suksess.
– Hvem er bedre enn en voksen med samme funksjonshemming til å hjelpe med å forstå vanskene, sier Granone.
Inkluderende forskning
Universitetet i Stavanger og Nord Universitet samarbeider om prosjektet. Med seg har de tre medforskere med nedsatt funksjonsevne.
– Sammen har vi identifisert de matematiske utfordringene som treffes i hverdagsliv, gjennom observasjon av egne utfordringer. De identifiserte problemene har vært analysert i lys av den første litteraturgjennomgangen som beskriver utfordringer i matematikk for barn med downs syndrom. I tillegg har vi laget en anonym spørreundersøkelse med utgangspunkt i de identifiserte utfordringene, sier Granone.
På den måten håper de å få inn mange innspill fra relevante målgrupper, slik at ressursene de utvikler blir så solide og nyttige som mulig.
Mestring og inkludering
Granone er opptatt av å få fram at måten mennesker tenker på er ulik fra person til person. Dette gjelder uavhengig av funksjonsnivå, men er viktig når man skal utvikle læringsressurser.
Har du for eksempel tenkt på hvordan du selv regner? Eller forstår tall? Mens noen må se for seg situasjoner eller objekter for å forstå tall, har andre en mer teoretisk tilnærming til matematikk. Ingen av delene er feil, men ved å se på matematikk som noe abstrakt ekskluderes mange mennesker fra å mestre dagligdagse situasjoner, som å handle mat i butikken.
– Prosjektet vil utvikle og forbedre ressurser i matematikk for barn med utviklingshemning, med fokus på hverdagsutfordringer. For målgruppen og deres familier vil dette føre til større selvstendighet i hverdagen, mestringsfølelse, og bedre inkludering i hverdagsaktiviteter, sier Granone, og legger til at prosjektet også vil gjøre det enklere for lærere.
– Vi mener at bedre ressurser vil støtte den matematiske utviklingen av barn både med og uten utviklingshemning.
Vil synliggjøre evner
På lang sikt er det også et mål å videreutvikle konseptet, slik at utdanningstilbudet for personer med utviklingshemming styrkes.
Det vil gi økt selvstendighet, økt matematisk kompetanse og økt selvfølelse, i tillegg til bedre inkludering i samfunnet. For Granone handler det også om å synliggjøre at mennesker med utvikling er en ressurs for samfunnet.
– Jeg håper vi kan bidra til at samfunnet ser evnene til mennesker med utviklingshemning, sier hun.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Rapporten Inkluderende fellesskap (Nordahl et al, 2018) peker på at dagens spesialpedagogiske tilbud i skolen er ekskluderende og lite funksjonelt, hvor elevenes og foreldrenes stemme i liten grad blir hørt. Barna og elevene opplever sjeldent å få medvirke i hvordan undervisningen gjennomføres (Nordahl et al,2018). Forskningen viser videre at personer med utviklingshemning ofte har problemer med å lære matematikk, hvor det blant annet kan identifiseres hos personer med Downs syndrom, Asperger syndrom, autisme og ADHD. Personer som har vansker med å lære matematikk kan ha problemer ikke bare i et læringsmiljø, men også i hverdagen (Soares et al,2018), med navigering, lese av tabeller og bruk av klokka. Dette prosjektet har som mål å utvikle matematikkressurser (digitale bøker og digitale ressurser som kan lagres og skrives ut gratis) som skal støtte barn/unge med utviklingshemning til å utvikle den nødvendige matematiske forståelsen de trenger i møte med hverdagen. Ressursene vil utvikles i tett samarbeid med barn/unge/familier/lærere i målgruppen som vil påvirke ressurser, og med unge i målgruppen som vil ha en aktiv rolle som medforskere. Prosjektet skal videreutvikle inkluderende praksiser (Østby, 2019), og gjennomføres av et team med bred erfaring med inkluderende forskning.
Aktivitet/tiltak/metode
For å oppnå prosjektets overordnede mål, å utvikle matematikkressurser gjennom en inkluderende forskningspraksis, ønsker vi å utvikle fire digitale bildebøker og seks digitale ressurser. Alt kan lagres og skrives ut gratis. Innholdet i de fire bildebøker identifiseres gjennom at medforskerne skal forske på sin egen hverdag, hvor de skal identifisere matematiske utfordringer de møter i dagliglivet. Medforskerne (to personer med utviklingshemming som har erfaring med inkluderende forskning) vil kunne identifisere de tydeligste utfordringene (som kan knyttes med matematisk forståelse) som mennesker med utviklingshemning møter i hverdagen. Eksempler på dette vil være lesing av tabeller, bruk av klokka og navigering. De siste seks ressursene vil tar utgangspunkt fra et datamateriale samlet gjennom en digital spørreundersøkelse. Denne spørreundersøkelsen vil distribueres gjennom nettsidene til ulike interesseorganisasjoner (NFU, DSA, AIN) og vil adresseres til personer som har utviklingshemning, eller har et barn med utviklingshemning eller jobber med barn/unge med utviklingshemning. Datamaterialet samlet på denne måten (minst 100 svar forventes) vil analyseres i lys av to litteraturgjennomgang som forskere Granone og Stokke har allerede begynt å utvikle. Både forskere og medforskere vil samarbeidet om hele definisjon og analyse gjennom metoden inkluderende forskning, noe som er utprøvd av Østby (2019). Ressursene vil lagres på en nettsiden utviklet for prosjektet, og vil distribueres gjennom nettsidene til ulike interesseorganisasjoner (NFU, DSA, AIN) til samme målgruppen, for å få en evalueringsprosess av ressursene som vil påvirke ressursene oppdatering. I tillegg til de fire pluss seks ressursene skal det produseres ressurser som retter seg mot de som skal veilede barn og unge medutviklingshemning. Disse ressursene beskriver den grunnleggende pedagogikken som ligger bak de fire pluss seks verkene.
Antall deltakere
100
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Dette prosjektet har to mål: det første å løfte frem stemmen til mennesker med utviklingshemning. Det andre er å utvikle materiell som fører til økt matematisk kompetanse for personer med utviklingshemning. Gjennom å ta inn svar på spørreundersøkelsene vil brukervennlighet, nytten av innholdet, veiledningsmateriellet og barnets opplevelse av innholdet bli vurdert, slik at vi kan videreutvikle innholdet. Dette vil også danne grunnlaget for evalueringsarbeidet. Virkning på kort sikt : Prosjektet vil utvikle og forbedre ressurser i matematikk for barn med utviklingshemning, med fokus på hverdagsutfordringer. For målgruppen barn/unge med utviklingshemning og deres familier vil dette føre til større selvstendighet i hverdagen, mestringsfølelse, og bedre inkludering i hverdagsaktiviteter. For målgruppen lærere: Bedre ressurser til å støtte den matematiske utviklingen av barn med utviklingshemning, og så av alle barn. Virkning på lang sikt : Forsterke og forbedre utdanningstilbudet for personer med utviklingshemning. Barn med kognitiv utviklingsforstyrrelse og deres familier: Økt selvstendighet, økt matematisk kompetanse, økt selvfølelse. Bedre inkludering i samfunnet. En tydeligere stemme i samfunnet. For målgruppen lærere (og lærerutdanning): Utvikle spesialpedagogisk kompetanse innenfor matematikk i barnehage- og skoleutdanning. For forskning: Videreutvikle inkluderende forskning med medforskere. For samfunnet: Bidra til at samfunnet bli bedre til å forstå evnene til mennesker med utviklingshemning. Endre holdninger til hva personer med utviklingshemning kan bidra med. Deltakelse vil også være i tråd med CRPD (FN, 2006), vedr. deltakelse i samfunnet, «å øke bevisstheten om hva mennesker med nedsatt funksjonsevne er i stand til å gjør og hva de kan bidra med.»
Plan for gjennomføring
Tre faser 1-Prosjektgruppa Etablering av gruppen (forskere, medforskere (se prosjektgruppen), støttekontakter for medforskerne).(Granone, Rosenlund) 2-Digitale bildebøker og ressurser Medforskere identifiserer matematiske utfordringer gjennom observasjon av egne utfordringer i hverdagen.(Granone,Reikerås,medforskere) De identifiserte problemene analyseres gjennom to litteraturgjennomganger som beskriver utfordringer i matematikk for barn med henholdsvis DS og ASF (i produksjon) (Stokke, Granone, medforskere) Et anonymt spørreundersøkelse tar utgangspunkt i de identifiserte og analyserte utfordringene, legges ut på nettsidene til NFU, DSA og AIN for målgruppen (se beskrivelse). Målgruppen sorterere og fullføre de utfordringene. Forventede svar: 100.(Granone) Fire digitale bildebøker produseres ut i fra de identifiserte problemene fra medforskerne;seks nettressurser lages med utgangspunkt i de utfordringene som kommer frem gjennom spørreundersøkelsen.(Stokke,medforskere) En ressurs som beskriver det pedagogiske bakteppet for bildebøkene og nettressursene produseres, og publiseres sammen med ressursene.(Granone,Stokke,Reikerås,Rosenlund) Et spørreskjema for evaluering sendes ut gjennom nettsidene til NFU, DSA og AIN. Forventede svar: 100. Prosjektet evalueres, og ressursene revideres og tilpasses.(Granone,Stokke,medforskere) 3-Kommunikasjon Ressurser, bildebøker og videoressurser legges åpent på en nettside opprettet for prosjektet. Ressursene er gratis og tilgjengelig for alle.(Granone,medforskere) Nettsiden promoteres gjennom nevnte interesseorganisasjoner, podkaster, tidsskrifter og gjennom sosiale media. Prosjektets innhold vil i tillegg presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser, samt gjennom vitenskapelige artikler og populærvitenskapelige artikler.(Alle)