Herberget i Barcelona

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Norges bruk av midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere økte dramatisk etter 2015, da FrP stilte krav for å tre inn i Høyres regjering. Kraftig innstramming i håndhevingen av asylreglene vakte sterke reaksjoner, ikke minst fra humanitære organisasjoner. Røde Kors og andre påpekte at praksisen var i strid med FNs barnekonvensjon, og førte til økt lidelse for unge flyktninger. Flere tusen unge ble rammet, og tilbrakte år av oppveksten i en limbo-tilstand som beviselig gir både psykiske og fysiske skader. Da de fylte 18 valgte de fleste å rømme, fremfor å tvangsreturneres til det de flyktet fra. Da ventet et liv som papirløs flyktning, uten sosiale rettigheter, i Norge og andre europeiske land. Flyktningstrømmen avtok etter 2015, men stiger nå igjen. Regjeringene har skiftet, men praksisen har fortsatt omtrent uendret. Det siste året har det vært økt oppmerksomhet om at flere tusen unge flyktninger har forsvunnet fra norske mottak, men at lite er gjort for å finne dem eller avdekke om de er utsatt for noe kriminelt. Viktige mål for prosjektet: – dokumentere hvordan årene med midlertidig opphold opplevdes og siden har preget noen av de som ble rammet – stimulere til refleksjon og debatt blant beslutningstakere og øvrig befolkning – motivere til endring av systemet

Aktivitet/tiltak/metode

Vi lager en doku.serie på 3 x 40 min om noen av de «forsvunne» flyktningene, beregnet for riksdekkende tv. Målgruppen er den voksne befolkning i Norge, men også unge fra 15 år – mange har blitt kjent med flyktninger i tilsvarende situasjon. Vi følger sju unge afghanere over flere år, i deres 3. forsøk på å etablere et liv med trygghet og fremtid. Dokumentaren vil gi ny og viktig kunnskap om langtidsvirkninger av flerårig midlertidig opphold i norske asylmottak. Selv med en oppvekst i verdens minst fredelige land og en livsfarlig flukt bak seg, er flere av flyktningene fortsatt preget av den vedvarende uvissheten og mistenkeliggjøringen de ble møtt med gjennom 3 år i Norge. Historien vår har en spesiell vri som gjør den særlig egnet for å vekke interesse og øke sjansen for måloppnåelse. Alle sju rømte nemlig fra sine mottak og endte opp i et slags Norge i miniatyr – Spania, der de endelig fant trygghet og fremtid. Pensjonisten Knut Østrådal lot dem bo gratis i hans hus i Barcelona. Det som skulle være noen dager, ble til flere år. Knut ble pappa for dem og fulgte dem opp som sine egne barn. Historien er rørende i seg selv, og gir en unik mulighet til å forstå flyktningers opplevelse av Norge: • De skildrer årene på norske mottak, møtet med UDI og hvordan livsgleden forsvant med asylavslaget. • Vi kan sammenligne norske og spanske myndigheters måte å møte flyktninger. • Vi møter ansatte og frivillige som så hva som skjedde med våre hovedpersoner på norske mottak. De medvirkende har fått varig opphold i Spania og kan ikke lenger bli innhentet av norske myndigheter. Likevel vurderer vi anonymisering, for ikke å risikere represalier mot familiene i Afghanistan. Røde Kors gir oss råd i vurderingene. De ivaretas også gjennom samtykke, evt pseudonym, begrenset deling av informasjon og respekt. Vi er trygge på at serien vil engasjere seerne og vet at tematikken er innenfor kanalenes satsingsområder. Vi legger også planer for å oppnå mediedekning og skape debatt om temaet.

Antall deltakere

20

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Filmprosjektet har allerede hatt stor virkning for deltakerne i prosjektet, altså afghanerne som filmen handler om. Årevis med skuffelser og motgang har gjort det vanskelig å beholde motivasjonen, ikke minst i den lange pandemiperioden. Det å bidra i dette filmprosjektet har vært et lyspunkt i en mørk og kjedelig tid. De synes det er meningsfullt å dele sine erfaringer fra Norge, og det nye livet deres i Spania. Fra å være et problem, noen som trenger hjelp, har de blitt en ressurs som kan hjelpe andre. Deres og vårt håp er at deres stemmer bidrar til endring i politikk og praksis som kan gjøre situasjonen bedre for unge flyktninger som kommer etter dem. Dagens konfliktnivå i verden og fremtidige klimaforandringer, taler ikke for at flyktningstrømmene vil avta i fremtiden. For målgruppen og samfunnet forøvrig, skal serien påvirke hvordan nordmenn forholder seg til flyktninger og flyktningpolitikk. Den skal utløse refleksjon og engasjement. Det er først når vi blir kjent med noen at vi virkelig setter oss inn i deres situasjon, og når vi selv ser urimeligheten, er veien kortere til å engasjere oss. Derfor må serien la oss bli kjent med karakterene i serien gjennom å følge deres hverdag og tanker. Målet vårt er å nå minst 200.000 seere i Norge, og at alle som ser serien blir berørt. VI legger ikke skjul på at en viktig ønsket effekt er endring av flyktningpolitikken og praktiseringen av den. Dokumentaren skal opplyse og bevege politikere til å ta fatt i en urimelig og til dels umenneskelig behandling av sårbare barn og unge. Det skal skje direkte, ved at de ser filmen og blir personlig berørt og samtidig får kunnskap om langtidsvirkningen av midlertidig opphold. Men også som følge av økt engasjement og press fra befolkningen.

Plan for gjennomføring

Fullført: Utvikling av prosjekt, mesteparten av opptak, logging, klipp av teaser, utkast episodemanus, en god del finansiering, dialog/samarbeid med kringkaster og andre ressurspersoner med mer. Gjenstår: Manus episode 1-3 og grovklipp er Wulffs hovedansvar, men vil foregå i tett samarbeid med Kristian Landmark og dels hovedklipper. Etablere struktur på serien for å få den lange og de korte historiene i hver episode. Utføres 4.kvartal 2023. Gjennomføre resterende opptak utføres av Wulff og Kiplesund (fotograf) i 4.kvartal 2023 og 1.kvartal 2024. Klipp av episoder utføres 1-2 kvartal 2024. Hovedansvar er delt mellom regissør Wulff og hovedklipper. Dette er en tidkrevende og viktig fase i prosjektet. Denne perioden vil vi også utvikle/ferdigstille de grafiske elementene ved prosjektet (plakat, tekst m.m.) Postproduksjon som inkluderer bl.a fargekorrigering og lyddesign er beregnet til arbeid og ferdigstilling 3.kvartal 2024, og utføres av Adrian Dark (farge) og Eirik Mordal (lyd) i tett samarbeid med regissør Wulff. Fargekorrigering går ut på å justere fargene i bildet for å skape balanse samt forsterke historien i tråd med visjon og mål. Lyddesign/-mix involverer å «rense» lyd, balansere nivåer og legge på design som bidrar til å fortelle/forsterke historien. Eventuelt samarbeid med komponist M.Christiansen gjøres også denne perioden. Ferdigstilling, master og lansering er planlagt til 4.kvartal 2024. Dette involverer lansering av serien på plattform, markedsføring, presseomtaler, spesialvisninger og egne arrangementer i samråd med bl.a. Røde Kors. Visninger med Den Kulturelle Skolesekken er planlagt senvinter 2024.