Når omsorg blir en byrde: Pårørende på rusfeltet (PPR)

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Hvordan er det å være pårørende til pasienter med rusmiddeldiagnose i Norge? Pårørende kan være en viktig ressurs i form av omsorg for pasienter og avlastning av offentlige tjenester, men det å være pårørende kan også være en belastning. Pårørenderollen kan gi eller forverre egne psykiske eller fysiske helseplager, og valg man tar av hensyn til ruspasienten kan ha konsekvenser for egen arbeidstilknytning og inntekt, samt familieliv. Formålet med prosjektet er å få kunnskap om livssituasjonen til foreldre og voksne søsken til pasienter med rusmiddeldiagnose. Dette er en gruppe som det finnes lite statistikk på i Norge og i internasjonal forskning. Vi vil blant annet undersøke om pårørende foreldre og søsken berørt av rusmiddelbruk har økt bruk av helsetjenester, lavere arbeidsdeltakelse eller lavere inntekt. Vi fokuserer på livsområder som kan måles og kvantifiseres. Gjennom Norsk pasientregister kan vi via folkeregisteret koble pasienter med rusmiddeldiagnose til familiemedlemmer. Videre kan vi bruke andre registre for å få mer informasjon om livssituasjonen til disse familiemedlemmene. Denne informasjonen inkluderer blant annet bruk av helsetjenester, arbeidsdeltakelse, sykefravær, inntekt og familiesituasjon (f.eks. om man har partner og antall barn). Data er avidentifisert og inneholder ikke informasjon som navn og personnummer. I tillegg til å beskrive situasjonen til de pårørende, vil vi bruke ulike statistiske metoder som kan avdekke direkte konsekvenser av å være pårørende. Slike metoder inkluderer det å sammenligne pårørende med kontrollgrupper fra den øvrige befolkningen og å undersøke endringer over tid og forskjeller innen familier. Ved å se på endringer og forskjeller innen familier kan vi ta høyde for at familier berørt av rusmiddelbruk kan være forskjellige fra andre familier også av andre årsaker. For analyser av søsken benytter vi også geografisk nærhet og antall potensielle omsorgspersoner (f.eks. om man er eneste søsken) som indikatorer for graden av omsorgsbyrde. Det er ofte store variasjoner i omfanget av omsorgsarbeid og kontakt med pasienten, og vi har ikke mulighet til å observere hvem som står ruspasienten nær. Vi kan likevel bruke metodene over for å nærme oss de gjennomsnittlige og totale konsekvensene på ulike livsområder. På grunnlag av resultatene fra de statistiske analysene kan vi kvantifisere et bredt spekter av konsekvenser av å være pårørende. Kunnskap om på hvilke livsområder pårørende skiller seg fra den øvrige befolkningen gir informasjon om hvor det kan være behov for økt innsats og kan dermed bidra til å bedre og spisse frivillige organisasjoners og offentlige myndigheters hjelp og tiltak rettet mot denne gruppa. Vi ser også på om konsekvensene for pårørende varierer med kommunal ressursbruk og om bedring av økonomien hos den pårørende kan være beskyttende. Dette kan gi indikasjoner på hvor offentlige ressurser bør settes inn for best å hjelpe de pårørende.