Bedre tjenester for barn av foreldre med psykisk sykdom, – en evaluering av BPS+

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

En av tre pasienter som mottar behandling for psykiske lidelser har barn under 18 år. Disse barna har høyere risiko for å selv utvikle psykiske vansker sammenlignet med barn som har friske foreldre. Barn av foreldre med psykiske lidelser har behov for informasjon og støtte. Dette er grunnen til at helsepersonell er lovpålagt å bidra til å ivareta det behovet barna til pasientene har for informasjon og oppfølging. Forskning viser at helsepersonells lovpålagte plikt overfor barn som pårørende følges i for liten grad. Det manualbaserte samtaletiltaket Barneperspektivsamtalen+ (BPS+) gir helsepersonell et verktøy for å stegvis oppfylle sine lovpålagte oppgaver og støtte foreldrene og barna ved å hjelpe dem til å håndtere en livssituasjon med psykisk sykdom bedre. Gjennom fire møter skal helsepersonell sammen med foreldrene gi tilpasset informasjon til barna, gi barna en arena for å bli sett og hørt for sine opplevelser og hjelpe familien til å i å finne aktuelle hjelpeinstanser ved behov. Prosjektet skal finne svar på om BPS+ forbedrer kommunikasjon i familiene, livskvaliteten til barna og foreldremestring. Prosjektet skal også undersøke om helsepersonell følger tiltakets manual og hva som hemmer og fremmer gjennomføringen av tiltaket. Tilfredshet og erfaringer med tiltaket undersøkes også, fra både familienes og helsepersonells perspektiv. Målet er å vite om og hvordan BPS + kan være et nyttig verktøy for å gi støtte til foreldre og deres barn i voksenpsykiatrien. For å forbedre praksis er det grunnleggende å vite om tiltakene som brukes faktisk virker og om det er mulig å ta de i bruk i de tjenestene hvor de er tiltenkt. Før personalet opplæres i BPS + gis pasienter med familie vanlig oppfølging. Etter opplæring gis pasienter med mindreårige barn BPS+. For å undersøke om tiltaket forbedrer barnas livskvalitet, familiens kommunikasjon og foreldremestring sammenlignes familiene som får tiltaket med de familiene som ikke får tiltaket. Data samles inn for barn og foreldre ved tre måletidspunkter: T0 – ved innkomst av nye pasienter, T1 – 6 uke etter innkomst/etter gjennomført BPS + og ved T2 – 6 måneder etter T1. Barn og foreldre som mottar tiltaket blir ved T1 spurt om tilfredshet med tiltaket og noen vil bli invitert til å delta på intervju om deres opplevelser og erfaringer med tiltaket. Helsepersonell skal besvare spørsmål om tilfredshet med og gjennomførbarheten av tiltaket, samt grad av etterlevelse av manualen. Et utvalg helsepersonell skal intervjues om deres opplevelser og erfaringer med tiltaket. Kunnskapen om virkningen og gjennomførbarheten av tiltaket BPS+ i voksenpsykiatrien vil styrke praksiskvaliteten ved å bidra til at tiltak som tas i bruk virker og er mulig å gjennomføre i tjenestene. Samfunnet er økonomisk og velferdsmessig tjent med å ha virkningsfulle forebyggende tiltak som lar seg bruke i tjenestene. Bedre helse og livsutfall for barn og foreldre er et mål i seg selv, men vil også belaste helsetjenestene mindre.