Voksen, hva nå?

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Det strømmer inn henvendelser fra foreldre som har ungdom med kognitive funksjonsnedsettelser og ofte andre alvorlige funksjonshindringer oppå dette. Det oppstår et spesifikt nytt behov for veiledning råd og hjelp når barna nærmer seg 18 år. Mange spørsmål: inntekt, bosted, assistanse, helsehjelp, dagtilbud, hvem skal følge til avtaler. Ungdom med omfattende omsorgsbehov blir boende i foreldrehjemmet langt opp i voksen alder fordi kommunen ikke setter inn hjelp. Foreldrene får ikke hjulpet sine barn over i et mer selvstendig voksenliv. De får ikke informasjon om hva som må på plass, hva som må søkes om, når, eller hjelp i prosessen. Konsekvensene er at foreldre må fortsette å yte tyngende omsorgsarbeid etter at de har gjort dette allerede i 18 år og faktisk ikke har omsorgsplikt for egne barn. I utgangspunktet er det det offentlige som skal sette inn tjenester til den unge. Konsekvensene av manglene er at den unge fortsetter å være avhengig av sine foreldre og får ikke mulighet til et selvstendig eget liv. Dette pågår dessverre langt opp i voksen alder. Forskning viser at dårlige overganger kan ha store helsemessige konsekvenser. Målet med «Voksen, hva nå?» er å fremme livsmestring, livskvalitet og selvstendighet for den unge samtidig som foreldrene oppnår bedre levekår.

Aktivitet/tiltak/metode

Målgruppe: Medlemsfamilier med barn i alder 17 til 24 år med kognitive funksjonsnedsettelser. Tiltakene som inngår i prosjektet: God informasjon og veiledning rundt rettigheter og hvordan søke disse. Praktisk bistand til utarbeidelse av søknader og utforming av eventuelle klager. Kartlegging av behov. Rettighetsavklaringer mht. tjenesteomfang. Rådgivere hos oss utarbeider sjekkliste for hva som bør tenkes på i overgangsfasen. Det inngår også bistand fra våre rådgivere i møter med kommune, NAV eller sykehus og også støttesamtaler der emosjonell støtte er formålet. Det er vanskelig nok for foreldre som har «normalt fungerende » ungdom å slippe opp når barna når den alderen at de etter hvert skal stå på egne ben. Foreldrene i målgruppen vår har som oftest utført svært mye av det store oppfølgingsbehovet som barnet har hatt til nå. Det å slippe noe opp på kontrollen og klare å overlate til andre å ta vare på det kjæreste de har kan være svært krevende. Rådgivere i «Voksen, hva nå?» kan også samarbeide med f.eks. Habiliteringen, tildelingskontoret, hjemmetjenesten, sykehuset, PPT for videregående, BUP/ DPS, ha telefonkontakt med leger, saksbehandlere eller andre underveis i søknads- eller klageprosess, selvfølgelig med fullmakt fra foreldre og vi vil også tilstrebe noe kontakt med ungdommen selv for å få inntrykk av ungdommens egne ønsker for eget liv. I prosjektet «Voksen, hva nå?» skal foreldre bli møtt av rådgivere som selv vet hvordan det er å leve krevende hverdager med barn som er syke eller har funksjonsvariasjoner, slik at foreldrene møtes med både brukerkompetanse og fagkompetanse. Vi vil evaluere prosjektet ved hjelp av spørreundersøkelse og statistikk på innvilget hjelp. Personsensitive opplysninger blir oppbevart i eget sikkert journalsystem. Utfordringer: Vi kommer til å få svært mange henvendelser og vil antakelig måtte søke om mer støtte for å få hjulpet alle som tar kontakt.

Antall deltakere

100

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Ungdommen med kognitive funksjonsvariasjoner vil ved å få hjelp fra våre rådgivere med kompetanse i det juridiske rundt rettigheter, kunne ha mulighet til å få kartlagt sitt behov og få praktisk bistand til søke nødvendige offentlige tjenester og klage på vedtak. De vil derav ha større mulighet til å bli mer uavhengige av sine foreldre ved å få på plass verge og økonomiske rettigheter, dagtilbud i form av jobb, skole eller annet tilbud. Dette vil være forebyggende på sikt samtidig som det kan føre til bedre livskvalitet enn uten en slik hjelp. Foreldre som får på plass de ordningen som ungdommen er i behov av får derav avlastning og større mulighet for at den unge kan flytte ut av barndomshjemmet. Mer avlastning og selvstendighet for det voksen barnet gjøre at foreldrene selv kan få lov til å leve et mer normalt voksen liv med deltakelse i egen jobb, fritid og i større grad kan være mor/far som andre foreldre er til sine voksne barn. Dette vil gi store helsegevinster for foreldrene og samtidig gevinster for samfunnet ved større muligheter for foreldrene til å komme seg fullt tilbake i jobb og ved å få mer tid til egentid og frihet som vil påvirke helse til foreldrene positivt.

Plan for gjennomføring

Rådgiverne i «Voksen, hva nå?» skal arbeide ut i fra hjemmekontor. Vi skal ha team møter minst hver 14 dag for inntakt av nye «saker» og fordeling og drøfting/ veiledning. Prosjektleder er ansvarlig i å invitere til og holde teammøter med rådgiverne. Sikkert journalsystem er på plass og således også verktøyet for å referatføre og for å skrive dokumenter. Vi får allerede massivt med henvendelser vedrørende overgang til voksen livet. Disse faller idag utenfor formålet vi til nå har hatt i andre prosjekter som har handlet om barnefamiliene. Informasjon om prosjektet vårt skal legges ut på våre plattformer på sosiale medier, med også gis gjennom informasjon i medlemsmail og i medlemsmøter. Vi har system i vårt journalsystem for mottak. Der kan foreldre registrerer seg og skrive kort om hva saken gjelder, så vil vi prioritere saker både ut ifra bosted og saksområde og fordelt til rådgiver som passer best. Vi vil avholde et første møte med foreldre over telefon eller teams, der vi bruker et skjema for å innhente informasjon slik at vi får nok informasjon og også sikrer at de får nok informasjon. Vi finner ut i sammen med foreldre hva vi skal bistå de med. Vi har fokus på den unges stemme og medvirkning i eget liv. Vi ønsker å ha egne samtaler med de unge med kognitive funksjonsvariasjoner ut fra hva som er deres kommunikasjonsmåte. Vi kan bistå i klagesaker, delta i møter med kommune, sykehus NAV eller andre som kan være viktige samarbeidspartnere. Vi kan veilede/ bistå i saker som gjelder alt fra vergemål, dagtilbud, skole, uføretrygd, AAP, avlastning, BPA, bolig, boligtilpasning, økonomisk sosialhjelp. Vi kan også bistå i å få på plass kompenserende tiltak som omsorgsstønad til foreldrene der saker tar tid og kommunen ikke klarer å gi tjenestene som den unge har rett på.