Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Rundt 60 prosent av norske kommuner mener det er vanskelig å tilby gode rehabiliteringstjenester, ifølge Riksrevisjonens rapport 2023-24. Mangelfull informasjonsdeling og koordinering mellom involverte tjenester er en del av forklaringen. Andre utfordringer er at pasienten ikke får lang nok oppfølging til å oppnå/vedlikeholde bedring i måloppnåelse, funksjon og livskvalitet. Regjeringen etterspør nye digitale løsninger som fremmer koordinering og informasjonsdeling i hele forløpet. Vår prosjektgruppe vil undersøke hvordan koordineringsarbeid og informasjonsdeling kan forenkles når pasienten trenger tiltak fra flere faggrupper i kommunen og når samarbeid med andre sektorer/tjenestenivå er relevant i forløpet. Prosjektet vil også vurdere anvendelighet av en digital plattform med tilhørende mobil-applikasjon, designet for rehabilitering. I app-en får helsepersonell innsyn i intervensjoner som skal koordineres, og pasienten får rehabiliteringsplan, tiltak, og kommunikasjon med involverte behandlere samlet på ett sted. Målet med DRIV, Digital Rehabilitering og Innovative Virksomheter, er å forenkle koordineringsoppgaver og teste anvendelighet av en ny samhandlingspraksis med digital støtte, der gevinsten er samordnet ressursbruk og bedret kontinuitet i rehabiliteringsprosessen.
Aktivitet/tiltak/metode
Målgruppe: ledere, behandlere og brukere (≥18 år) av kommunale rehabiliteringstjenester i Modum (M) og Indre Østfold (IØ) kommune. Vi planlegger trinnvise prosjektaktiviteter: A. Horisontal koordinering av tjenester på samme organisasjonsnivå Beskrive koordineringsbehov innad i kommunale rehabiliteringstjenester og utfordringer som må løses. Metode: fokusgrupper i M og IØ. Studere andres erfaringer med bruk av app-en (Flowzone) for å koordinere tiltak og følge pasientene over tid, med vekt på læringspunkter med overføringsverdi til kommunale tjenester. Metode: fokusgrupper ved Vikersund Bad Rehabiliteringssenter AS og Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS. Etablere lokal, kommunal rehabiliteringsprotokoll som vektlegger koordinering, datadeling og oppfølging med digital støtte som verktøy for ny samhandlingspraksis. Metode: samskapingsverksted i M og IØ. Anvende ny, kommunal rehabiliteringsprotokoll i rehabiliteringsforløp for totalt 8-12 pasienter i M og IØ. Metode: Anvendbarhetsstudie og fokusgrupper. B. Vertikal koordinering på tvers av sektorer/tjenestenivå Identifisere hva som fremmer/hemmer praktisering av ny rehabiliteringsprotokoll i samhandling mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, NAV, pasientens arbeidsgiver, pårørende og/eller andre parter. Metode: kartlegging. Resultatmål: Kvalitetsindikatorsett for rehabilitering for å måle koordinering, deling av rehabiliteringsplan og oppfølging med pasientrapporterte utfallsmål. Norsk versjon av System Usability Scale for å måle anvendelighet av digital rehabiliteringsstøtte. Etablerte rehabiliteringsprotokoller tilpasset lokal, kommunal rehabiliteringskontekst er et mål i seg selv. Vi innhenter godkjenning fra personvernombud og informerte samtykker. Flowzone (sikkerhetsnivå 4, innlogging med BankID) oppfyller krav til personvern og informasjonssikkerhet (GDPR, ISO27001). Sannsynlige utfordringer med datadeling skal inngå i analyser og evalueres mot status for nasjonale fellesløsninger.
Antall deltakere
45
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Ny samhandlingspraksis og digital koordineringsstøtte i rehabilitering er forventet å gi bedre ressursutnyttelse for alle involverte parter, i tillegg til økt kontinuitet i rehabiliteringsforløpet for pasientene. I tillegg vil samskaping og kombinert kvalitativ/kvantitativ forskningstilnærming i DRIV bidra til å sikre at ny tjenestelevering er gjennomførbar, relevant og lett å bruke for dem som leder, leverer og bruker rehabiliteringstjenestene. Anvendelighetsstudien er forventet å gi kunnskap om brukervennlighet fra perspektivet til både helsepersonell og pasienter, kunnskap om teknisk anvendbarhet i kommunal kontekst, innsikt i opplæringsbehov, tidsbruk, innloggings- eller bruksproblemer, samt oversikt over hvilke funksjonaliteter i digital plattform og applikasjon som brukes mest av helsepersonell og pasienter, og hvorfor. DRIV vil samle erfaring og kunnskap om strukturelle organisasjonsendringer og ny samhandlingspraksis fra to kommuner med ulik størrelse, og organisere erfaringsutveksling på tvers av kommuner og private rehabiliteringsinstitusjoner om faktorer som optimaliserer oppgaveflyt og samordnet ressursbruk. Kunnskapen som utvikles vil trolig ha overføringsverdi til andre kommuner og rehabiliteringsinstitusjoner som vil jobbe med kvalitetsforbedring i sine rehabiliteringstjenester. Dessuten vil resultater fra DRIV være hypotesegenererende for framtidige studier om generiske rehabiliteringsforløp med digital koordineringsstøtte, både ved horisontal og vertikal tjenestekoordinering. Med DRIV ønsker vi å gi pasienter med langvarig sykdom godt driv i sin rehabiliteringsprosess og behandlere godt driv når de skal koordinere innsatsen og støtte pasientene lenge nok til at potensielle bedringer i funksjon, måloppnåelse og livskvalitet oppnås og varer lenger.
Plan for gjennomføring
Før oppstart: innhente nødvendige godkjenninger fra personvernombud og komite for forskningsetikk (REK), og ferdigstille datahåndteringsplaner og risikoanalyser for innføring av digital støtte, i samarbeid med IT- og sikkerhetsansvarlig i hver kommune (ansvar: Sand-Svartrud, Killingstad, Kolstad, Bjørneby). Rekruttere en prosjektkoordinator i hver kommune. Ferdigstille intervjuguider til fokusgrupper, plan for datainnsamling og rekruttering av deltakere (n=45; både pasienter, behandlere og ledere er deltakere i datainnsamling) (ansvar: Hele prosjektgruppa og to lokale prosjektkoordinatorer). Innen 1.mai 2025: Beskrive kommunale koordineringsbehov og utfordringer i M og IØ (ansvar: Killingstad og Kolstad) og gjennomføre fokusgrupper ved Vikersund Bad Rehabiliteringssenter AS og Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS (ansvar: Sand-Svartrud). Innen 15.mai 2025: Gjennomføre samskapningsverksted og etablere lokale, kommunale rehabiliteringsprotokoller (ansvar: Hele prosjektgruppa og de to prosjektkoordinatorene). Innen 31.desember 2025: Prøve ut nye, kommunale rehabiliteringsprotokoller med Frisklivssentral (M) og Tverrfaglig vurderingsteam (IØ) som sentrale utprøvingssteder, og innhente data til anvendelighetsstudien, inkludert fokusgrupper med pasienter og behandlere i kommunene (ansvar: Hele prosjektgruppa og de to prosjektkoordinatorene som utpekes i hver kommune). Innen 31.mars 2026: Ha ferdige analyser av kvalitative og kvantitative data, og submittert vitenskapelig artikkel (ansvar: Sand-Svartrud), samt gjennomført formidlingsarbeid etter oppsatt plan (ansvar: Hele prosjektgruppa).