Aktiv med web-basert støtte
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
I dette prosjektet samarbeider helsetjenesten (Diakonhjemmet Sykehus), Norsk Revmatikerforbund og erfarne brukerrepresentanter om å utvikle en innovativ strategi for å sikre et helhetlig pasientforløp med tett oppfølging for pasienter med kne- og hofteartrose. Bakgrunnen for prosjektet er at trening er betraktet som det viktigste behandlingstiltaket for pasienter med kroniske sykdommer, som for eksempel kne- og hofteartrose (OA), Antall pasienter med behov for tilpasset trening som medisin vil øke vesentlig de neste tiårene fordi mange vil leve lenge med sine leddplager og antall overvektige øker. Helsevesenet vil ikke kunne møte behandlingsbehovet hos alle disse pasientene, og det er derfor nødvendig å etablere nye, effektive behandlingslinjer med oppfølging også utenfor helsevesenet. Pasienter med kroniske sykdommer er avhengig av å gjennomføre trening som egenbehandling over tid. Støtte fra andre (likeperson) er vist å være en viktig faktor for å styrke motivasjon for nødvendig trening. Pasientorganisasjoners nettverk av likepersoner kan være en ressurs i denne sammenhengen. Et web-basert, treningsprogram med ulike nivå vil bli utviklet, og effekten av dette vil undersøkes med tanke på «adherence», fysisk form og risikofaktorer for hjerte- og karhelse. Etter behov kan deltakerne også få veiledning og støtte gjennom direkte kontakt med NRFs nettverk av kvalifiserte veiledere eller via en lukket Facebook-gruppe. Pasienter med kne/hofte-OA (40-80 år) som er ferdig utredet og testet for fysisk form i spesialisthelsetjenesten, og som ikke skal opereres, forespørres om å delta i studien. I et randomisert, kontrollert design fordeles de tilfeldig til å følge det web-baserte programmet i 12 uker (intervensjonsgruppe) eller til å behandles etter nåværende kliniske rutiner (kontrollgruppe). Før randomisering gjennomgår alle en grundig undersøkelse hos fysioterapeut ved DS, inkludert test av fysisk form (VO2peak), fysisk aktivitet (7 dager med Actigraph-måling), kartlegging av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (blodtrykk, blodprøver, BMI) og utfylling av diverse spørreskjema (fysisk aktivitet, sykdomsvariabler, utmattelse, «self-efficacy»). Deltakerne i intervensjonsgruppen fyller også ut en treningsdagbok ukentlig, der treningsmengde og dose registreres, samt faktorer som har vært av betydning for grad av gjennomføring. Data fra treningsdagboken vil brukes til å identifisere «kritiske» faser i forløpet og faktorer med betydning for gjennomføringen. Typiske «adherence»-profiler kan fremstilles, noe som vil være av klinisk nytte. Prosjektet vil gi kunnskap om faktorer av betydning for pasienters gjennomføring av trening, samt erfaring med samarbeid mellom helsevesenet og pasientorganisasjon for å utvikle innovative strategier for optimalisering av pasientforløp. Modellen vil kunne anvendes av andre grupper av kroniske syke pasienter som trenger oppfølging over tid.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Prosjektet Aktiv med web-basert støtte (AktiWeb) ble igangsatt fordi trening er en hjørnestein i behandlingen av pasienter med artrose, men helsevesenets ressurser tillater ikke tett oppfølging av trening for disse pasientene gjennom hele sykdomsforløpet. Det derfor helt nødvendig å utvikle innovative og bærekraftige metoder for oppfølging og støtte til trening som medisin for den store pasientgruppen med artrose. Støtte fra likepersoner er anerkjent som en effektiv metode som kan bidra til å motivere pasienter, og kan være en effektiv måte å støtte pasienter til å etterleve anbefalt trening. Pasientorganisasjoner kan derfor være en verdifull ressurs for å møte pasienters behov for støtte og oppfølging av trening som behandling. Overordnet målsetningen med prosjektet var derfor å undersøke effekten av et web-basert, likepersonstøttet treningsprogram på fysisk form, aktivitetsnivå og sykdomsgrad hos pasienter med hofte- og/eller kne artrose, samt å identifisere barrierer og fasilitatorer for langsiktig etterlevelse av trening. Det web-baserte treningsprogrammet ble utviklet i tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og Norsk Revmatikerforbund. Det var planlagt å først prøve ut og evaluere intervensjonen i en forstudie for å kunne gjøre nødvendige justeringer før igangsettelse av en randomisert kontrollert studie som hadde til hensikt å undersøke effekten av programmet.
Sammendrag
På grunn av pandemien (SARS-CoV-2) med medfølgende restriksjoner for forskningsvirksomhet på sykehuset ble prosjektet til slutt endret til å benytte en forstudie med før-etter-design for 2 artikler samt inkludere 2 artikler som ikke var med i opprinnelig prosjektbeskrivelse. Den ene artikkelen var basert på en tverrsnittstudie der 500 pasienter ble sammenliknet med 235 kontroller med fokus på gangfunksjon. I den andre artikkelen ble fysisk aktivitetsnivå målt med aktivitetsmonitor og spørreskjema ble sammenliknet i en metodestudie der 115 pasienter deltok. De 30 pasientene som var inkludert i AktiWeb intervensjonen hadde likevel mulighet til å fortsette programmet da dette ble levert via de web-baserte plattformene til Norsk revmatikerforbund. Brukermedvirkning var en viktig del som stod sentralt i planlegging, utvikling og gjennomføring av prosjektet der en representant fra revmatikerforbundet og en brukermedvirker var involvert i alle fasene. Representanten fra Norsk revmatikerforbund er også medforfatter på to artikler som er publisert for AktiWeb prosjektet.
Resultater og virkninger
Pasienter med artrose hadde allerede fra 40-årsalder nedsatt gangfunksjon sammenliknet med en kontrollgruppe, og redusert gangfunksjon var assosiert med høyere risiko for hjerte- og karsykdom. Pasientene overrapporterte sitt fysiske aktivitetsnivå, og objektive mål på aktivitetsnivå bør derfor brukes i tillegg til spørreskjema. Det web-baserte treningsprogrammet som ble utviklet i et samarbeid mellom Diakonhjemmet sykehus og Norsk Revmatikerforbund, ble av pasientene vurdert som godt tilpasset der halvparten kunne følge programmet uten støtte fra helsepersonell. Funnene i prosjektet viser at det er viktig å kartlegge funksjon og fysisk aktivitetsnivå tidlig og med gode metoder. Helsevesenets ressurser tillater ikke tett oppfølging av trening gjennom hele sykdomsforløpet. Det derfor helt nødvendig å utvikle innovative og bærekraftige metoder for oppfølging av denne store pasientgruppen. Prosjektet underbygger at pasientorganisasjoner kan være en verdifull ressurs for å møte pasienters behov for støtte og oppfølging av trening som behandling, og kan derved fungere som en avlastning for et presset helsevesen.