Barn som pårørende av straffedømte

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Ved å arbeide med en målgruppe som er tilknyttet kriminalitet og rus kommer vi stadig i dialog med barn som pårørende. Barn med foreldre som har sonet, har opplevd tap i nær relasjon i kortere eller lengre perioder og for noen er tapet varig. En opplevelse som er tabu- og skambelagt, som kan være utfordrende å relatere til for utenforstående. Derfor ser vi behov for et treffpunkt med samtalegruppe hvor barn får møte jevnaldrende som har opplevd lignende, som kan gi håp og mestring sammen med trygge voksne. Gjennom å være deltakende får en mulighet til å snakke åpent om, og få mer kunnskap om egne følelser i forbindelse med sorg, tap og skam. Dette vil igjen kunne hjelpe barn/ungdom til å bearbeide følelsene og forebygge eventuelle senskader. Økt kunnskap og fellesskap med andre vil kunne gi trygghet til møte livet på en god måte til tross for tap, savn og skam. For å få en helhetlig effekt vil vi også samarbeide med Åna fengsel om fedregrupper. Disse gruppene gjennomføres av fengselsbetjenter i samarbeid med en frivillig fra Røde Kors som har gruppesamtaler med innsatte og bidrar til treff mellom barna og fedrene. Vi starter i Åna fengsel, hvor det kun soner menn, med ambisjon om å utvide til kvinnefengselet året etter.

Aktivitet/tiltak/metode

Skape en arena hvor barn og unge av straffedømte i alderen 6-18 år møter andre barn som har opplevd tap i nær relasjon (begrepsavklaring: Tap=tid, relasjon, sykdom, rus og dødsfall. Nær relasjon=mor, far eller søsken). Tiltaket består av ukentlig treff i 10 uker med tilrettelagte samtalegrupper og mestringsaktiviteter tilpasset aldersgruppen. De frivillige vil være kurset til å takle vanskelige temaer og gi barn rom til å snakke åpent om, og få mer kunnskap om egne følelser i forbindelse med sorg, tap og skam. Dette vil igjen kunne hjelpe barn/ungdom til å bearbeide sorg og forebygge eventuelle senskader i forbindelse med tap og relasjoner. Aktiviteter vil foregå ute med bål og kos, båt og strandturer samt musikkproduksjon inne. Parallelt vil vi starte opp ukentlige samtalegrupper over 10 uker for straffedømte fedre i Åna fengsel. Sammen med fengselsbetjenter, frivillige og innsatte vil de prate om utfordringen med foreldrerollen og hvordan styrke relasjonen med barna både under og etter soning. Videre vil tiltaket bistå med positive treff mellom barn og fedre utenfor fengselet, gjennom fengselets dedikerte barneansvarlige og Røde Kors samtalekoordinator. Tiltaket vil bli evaluert i samarbeid med deltakerne, samt de frivillige i gruppen. Dette blir gjort både gjennom felles midtveisevaluering, samt spørreskjema etter endt prosjektperiode. Vi følger reglene i GDPR til enhver tid. Den fysiske sikkerheten er ivaretatt av Kriminalomsorgen og Røde Kors har egne retningslinjer gjennom bl.a. politiattest, taushetsplikt og kursing av frivillige. Utfordringer vi kan imøtekomme er særlig knyttet til skam som oppleves både av barn som pårørende og fedrene som soner i fengsel. For å minske skammen vil vi innledningsvis ha med en likeperson som selv er ungdom og har hatt en far inn og ut av fengsel hele barndommen. Hun har tidligere hatt foredrag for frivillige og deltagere, med svært god effekt for å åpne opp for den gode samtalen og ønsker til å bidra i dette prosjektet.

Antall deltakere

50

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Treffpunktet for barn som pårørende er ment for å gi mulighet for bearbeidelse av egne opplevelser og følelser gjennom samtalegrupper, samt mestring gjennom felles aktiviteter. Det å møte andre barn/ungdom som har opplevd lignende som en selv gir rom for håp, mestring og fellesskap, i samvær med trygge voksne. Barn og unge har selv uttrykt behov for rom til å bearbeide tap og forebygge eventuelle senskader i forbindelse med tapet. Dette kan ha store ringvirkninger både på kort og lang sikt. Målsettingen for fedrene er å få positiv kontakt med deres egne barn, og kjenne på verdighet og mestring. Fedregruppene vil styrke foreldre/barn relasjon og øke forståelsen for fedrenes posisjon hos barna og minske følelsen av å ikke ha mestret farsoppgaven. Å gjenoppta kontakten med barna kan på lang sikt ha preventiv virkning som får de raskere ut av den kriminelle spiralen. Det er viktig å poengtere at det ikke er et krav for prosjektet at både barn og fedre i relasjon deltar i gruppesamtaler i prosjektet, selv om det er ønskelig. Det skal være lav terskel for deltakelse, med mål om alle i målgruppen som ønsker, skal kunne delta. Det totale målet for gruppene er økt selvfølelse og kunnskap om tap og utfordringer. En annen positiv virkning vil være å lære strategier for å håndtere hverdagen med tap, savn og sorg. Kvantitative måltall for prosjektet: – 6-8 barn per gruppe som møtes 2t en dag i uken i 10 uker. Mål om 4 grupper i året. – 6-8 fedre per fedregruppe som møtes 2t en dag i uken i 10 uker. Mål om 2 grupper i året. – Tilrettelagt for månedlige treff mellom barn og fedre utenfor fengselet i Røde Kors sine lokaler – 8 frivillige som er kurset og veiledet – 952 frivillighetstimer inkl. planlegging, gjennomføring, opplæring, erfaringsutveksling og evaluering.

Plan for gjennomføring

Ansettelse og opplæring av samtalekoordinator: utføres av prosjektleder innen mars 2023. Prosjektgruppen: møte annen hver uke. Frivillige: opplæring våren 2023. Jobber sammen i par, hvor de planlegger og gjennomfører sammen med samtalekoordinator. Frivillige i prosjektet møter hele frivilligteamet i krim og rus en gang i måneden for erfaringsutveksling og inspirasjon. Samarbeid: Tilbakeføringssenteret i Stavanger har allerede et godt samarbeid med Åna fengsel og fått godkjenning for å igangsette ny aktivitet i fengselet. Rekruttering: Før samtalekoordinator er på plass igangsettes rekruttering av frivillige av prosjektleder, samt informasjonsformidling av tiltaket ut mot målgruppene gjennom Åna fengsel og Nettverk etter soning. Rekruttering av deltakere skjer gjennom hele prosjektperioden. Oppstart fedregrupper og treffpunkt barn/unge: Vi har allerede to frivillige tilknyttet fengselet som er klarert av Kriminalomsorgen og som ønsker å starte opp fedregrupper. Den ene frivillige har vært med på samtalegrupper med fedre i fengsel tidligere og har god erfaring med dette. Den andre frivillige er en erfaringsformidler som har både erfaring fra oppveksten med far i fengsel men også vært en formidler til fedre gjennom «Se meg». Midtveisevaluering i mai/juni 2023: evaluering fra deltakere og frivillige etter første gjennomførte gruppe. Videreføring av aktiviteter: basert på midveisevaluering tilpasses aktivitetene målgruppens tilbakemeldinger. 3 grupper av begge aktivitetene gjennomføres på høsten. Treff mellom barn og fedre: organiseres basert på forespørsel fra deltakere i samarbeid mellom Kriminalomsorgen og samtalekoordinator. Treffet vil finne sted på Tilbakeføringssenteret til Røde Kors. Evaluering: Sende ut evalueringsskjema til deltakere og frivillige.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Gjennom Røde Kors aktiviteten Nettverk etter soning i Stavanger jobber vi med med en målgruppe som er tilknyttet kriminalitet og rus. I dette arbeidet kommer vi stadig i dialog med barn som pårørende. Barn med foreldre som har sonet, har opplevd tap i nær relasjon i kortere eller lengre perioder og for noen er tapet varig. En opplevelse som er tabu- og skambelagt, kan være utfordrende å relatere til for utenforstående. Derfor ble det planlagt et treffpunkt med samtalegruppe hvor barn skulle møte jevnaldrende som har opplevd lignende, som kan gi håp og mestring sammen med trygge voksne. I tillegg til samtalegrupper m/foreldre i målgruppen for å gi forståelse om hvordan kommunisere med barna om dette. Målsettingen for prosjektet var – Etablere treffpunkt med 6-8 barn per gruppe som møtes 2t en dag i uken i 10 uker. Mål om 4 grupper i året. – Etablere fedregruppe med 6-8 fedre som møtes 2t en dag i uken i 10 uker. Mål om 2 grupper i året. – Tilrettelagt for månedlige treff mellom barn og fedre utenfor fengselet i Røde Kors sine lokaler – 8 frivillige som er kurset og veiledet Målet med dette er å gi hjelp m/følelsene og forebygge eventuelle senskader. Økt kunnskap og fellesskap med andre gir trygghet til møte livet på en god måte til tross for tap, savn og skam. Metodikken som ble brukt var at gjennom tverrsektor dialog med fengselsbetjenter, fagmiljø, frivillige og brukermedvirkere skulle sikre tilgang på målgruppen. Det ble gjort raske tilpasninger etter målgruppens behov

Gjennomføring

Prosjektet kombinerte ansatt- og frivilligressurser i samarbeid m/Åna fengsel, Bispehagen samtalesenter og brukermedvirker for å styrke kompetansen til foreldrene tilknyttet skam, frykt og sorg. Det tette samarbeidet med friomsorgen utviklet seg i svært positiv retning, hvor de ser verdien av gruppene og resultatene av satsingen. Når vi startet prosjektet erfarte vi at samtalegrupper med foreldrene måtte komme før samtalegruppene med barna, da vi ville nå barna gjennom foreldrene. Vi startet derfor fedregrupper sammen med Kriminalomsorgen i samarbeid med en fengselsbetjent, samt også bidrag fra en som har vokst opp m/far i fengsel. Vi startet også mødregrupper i samarbeid m/Bispehagen Samtalesenter. Det har vært svært gode tilbakemeldinger fra gruppedeltagerne og vi er i planlegging til flere foreldregrupper fremover. Mot slutten av prosjektet har vi blitt kontaktet av flere som ønsker at barna skal få muligheten til å treffe andre barn i lignende situasjoner. Vi ser derfor at prosjektet vil fortsette, med mål om å få opp samtalegrupper m/barn som pårørende.

Resultater og virkninger

Treffpunktet for fedre/mødre og barn som pårørende er ment for å gi mulighet for bearbeidelse av egne opplevelser og følelser gjennom samtalegrupper, samt mestring gjennom felles aktiviteter. Gruppedeltakerne har opplevd store ringvirkninger både på kort og lang sikt. Spesielt mødrene som var ukjent m/å knytte gode relasjoner til andre damer. De fikk trua på seg selv, har opplevd å stå i sammen og ser sin egenverdi i større grad enn tidligere. Dette gir mot til å mestre foreldrerollen og bety noe for andre. Målsettingen for fedrene er å få positiv kontakt med deres egne barn, og kjenne på verdighet og mestring. Fedregruppene har styrket foreldre/barn relasjonen og økt forståelsen for fedrenes posisjon hos barna og minske følelsen av å ikke ha mestret farsoppgaven. Å gjenoppta kontakten med barna kan på lang sikt ha preventiv virkning på kriminalitet. Konkrete resultater: – 10 foreldre, 2t/uken i 10 uker (2 grupper) – Etablert refleksjonsgruppe – Etablert gruppe for konflikthåndtering (Gatemegling) – Tilrettelagt for at barn kan delta på aktivitet m/foreldre – 6 frivillige som er kurset og veiledet – Etablert tett samarbeid med Kriminalomsorgen, Friomsorgen&Røde Kors om satsningen