DiettStudien

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Pasienter med inflammatorisk leddsykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med den generelle befolkningen. Den største risikofaktoren er kolesterolverdier og retningslinjer for forebygging anbefaler råd om hjertevennlig kosthold før oppstart av kolesterolsenkende medisiner. Til tross for at et hjertevennlig kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, er dette en faktor som ikke prioriteres i klinikken da leger kan være av den oppfatning av dette er ernæringsfysiologenes oppgave og de kan føle seg usikre på å gi råd grunnet lite kunnskap. Vi har utviklet en kort informasjon om hjertevennlig kosthold som kan gis av ethvert helsepersonell under de fleste konsultasjoner som tar liten tid og kan gjentas uten omrokkeringer av ressurser. Gjentagende informasjon er viktig for å kunne oppnå varige livsstilsendringer. I en pilotstudie fant vi sammenliknbare effekter på endring i kosthold og kolesterolverdier mellom kort informasjon gitt av lege og utvidet informasjonen gitt av klinisk ernæringsfysiolog. Vi bygger videre på pilotstudien i en stor internasjonal randomisert kontrollert studie med mål om å inkludere 150 deltakere. Inklusjonen startet i mars 2024 og 88 pasienter er allerede inkludert. Voksne pasienter med inflammatoriske leddsykdommer som revmatoid artritt, spondyloartitt og psoriasisartritt og forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer vil inkluderes fra Diakonhjemmet sykehus i Norge og Umeå Universitetssykehus i Sverige. Etter signert informert samtykke fordeles deltakere tilfeldig til en av to grupper: 1) 4 min kort informasjon om hjertevennlig kosthold gitt av lege eller sykepleier 2) 60 min utvidet informasjon om hjertevennlig kosthold gitt av klinisk ernæringsfysiolog og følges i 8 uker. Ved studiens start og slutt vil det tas blodprøver, målinger av høyde, vekt og midjeomkrets, og deltakerne fyller ut et spørreskjema om kosthold og livsstil. Vi vil vurdere effekten av de to intervensjonene på kolesterolverdier, kostholdsendringer og karbonavtrykk og i tillegg sammenligne resultatene mellom Norge og Sverige. Vi vil også vurdere om endringer i matvarevalg mot et mer hjertevennlig kosthold vil være av betydning for karbonavtrykk. Det brukes ca. 10,6 milliarder kroner årlig på hjerte- og karsykdommer i Norge og omlag 600 000 personer står på kolesterolsenkende medisiner. Selv om Norge har en ledende posisjon innen en rekke områder innen folkehelse og helsesystemer, scorer vi betydelig dårligere på beløp som brukes til forebygging. Vår studie kan endre nåværende klinisk praksis mot en mer forebyggende strategi. Den pasientrettede forskningen kommer dessuten deltakerne direkte til gode og vil bidra til viktig forskning for å redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom – både for denne pasientgruppen og de mange andre med forhøyet risiko. Studien vil også kunne gi viktig informasjon om klimaavtrykk som er av betydning for implementering av behandlingsstrategier og matvarevalg.