Digital oppfølgning av pasienter med muskel- og skjelettlidelser
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Muskel- og skjelettlidelser er sykdomsgruppen som rammer flest og koster mest. Fysiske øvelser foreskrevet av fysioterapeut er den beste måten å forebygge og forsinke sykdomsutvikling. Det krever imidlertid en stor grad av oppfølging fra helsepersonell for å sørge for at øvelsene utføres og at de gjøres riktig. Kinetech utvikler teknologi som gjennom smarttelefon bruker bildeanalyse(KI) til å analysere brukerens bevegelse under utførelse av treningsøvelser. Utførelse sammenliknes med NIH sin forskning innen biomekanikk for å bestemme kvaliteten på utførelsen. Pasient og behandler får automatisk tilbakemelding på mengde, kvalitet og effekt, både i sanntid og utvikling over tid. Målet med prosjektet er å skape et verktøy(portal) som, basert på objektive data fra utført trening, gir behandler detaljert innsikt i mengde, kvalitet, effekt og utvikling av egentrening. Både primær- og spesialhelsetjeneste bekrefter at dette realiserer digital hjemmeoppfølging, med den enorme positive effekten dette vil ha på behandlingsløp og ressursbruk. Målet er å skape trygg, effektiv og motiverende egentrening med digital hjemmeoppfølging. Det vil frigjøre tid hos behandler og senker terskelen for iverksettelse av forebyggende tiltak. Kort fortalt en mer skalerbar og bærekraftig behandling.
Aktivitet/tiltak/metode
Aktivitetene i prosjektet vil primært være relatert til å sikre brukerstyrt utvikling av funksjonalitet både rettet mot behandlere og pasienter slik som: -Definere funksjonalitet for behandler (i samarbeid med behandler) -Definere funksjonalitet som styrker digital nærhet (i samarbeid med pasient) -Teknisk Spesifisering av funksjonalitet og grensesnitt -Sikre personvern og regulatorisk forhold -Utvikling av prototype -Praktisk test med fokusgrupper og behandlere, hvor man tester samspill og hvordan et digitalt behandlingsløp vil fungere i praksis Målgruppen er tredelt: -Fysioterapeuter: Som skal benytte løsningen i sitt daglige virke -Pasienter: Som vil oppleve radikale endringer både i tilrettelegging og oppfølging av egentrening. -Etatsledere (kommunalt): Som vil være ansvarlig for organisatoriske implementeringen Måloppnåelse: Hjemmetjenesten har estimert at besparelsen ved digital oppfølgning er 1 time og 43 minutter per pasient per uke. Dette er en besparelse på 72%, som også er vårt måltall. Personvern og andre etiske vurderinger: Personvern vil etterleves ut fra strengeste vilkår. Tester med brukermedvirkning vil gjøres i samråd med NIH, hjemmetjeneste og Dr. Dropin. Etiske retningslinjer, samt gjeldende lovverk innen helsefaglig forskning vil etterleves. Sannsynlige utfordringer: Den sosiale kontakten med behandler er viktig for brukergruppen. Den er også viktig av hensyn til oppfølging av pasientene. Løsningen vil på ingen måte prøve å erstatte fysioterapeutene, men legges opp til å være et verktøy som gjør at de mer effektivt kan følge opp pasientene. Brukergruppen har en overvekt av aldersgrupper som generelt er mindre erfarne med teknologi. Blant disse aldersgruppene finnes også mange som har andre problemer, som kognitive utfordringer eller syns-/hørselsproblemer. Vi vil inkludere brukergruppen i utformingen av løsningen for å sikre at deres utfordringer er hensyntatt på en praktisk anvendbar måte.
Antall deltakere
30
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
For fysioterapeutene: -Ved at behandler får objektive data fra brukerens selvstendige hjemmetrening, kan antall hjemmebesøk reduseres radikalt. En rapport fra Bydel Nordstrand viser at bydelens fysioterapeuter sparer 1 time og 43 minutter per uke per bruker på tid brukt til hjemmebesøk og transport når bruker trener selvstendig hjemme. Besparelsene vil kunne være langt større i kommuner med større avstander. Dette er tid som kan frigjøres til kjerneoppgaver og forebygging. – Behandler får et unikt overblikk over brukerens forbedringspunkter og faktiske ytelse over tid. Det gir nye muligheter til å justere program og behandlingsløp etter brukerens behov. For bruker: -Treningsmengden kan økes etter brukers ønske, uten at det krever flere menneskelige ressurser -Redusert tidsforbruk senker terskelen for forebyggende tiltak. -Tilgang til statistikk for utvikling over tid fjerner usikkerhet og vil kunne fungere som en motiverende faktor. For samfunnet: Reduserte samfunnskostnader, som: -Behandlingskostnader -Sykepenger/Uføreutbetalinger -En mer bærekraftig og skalerbar hjemmetjeneste
Plan for gjennomføring
Bestemme grunnfunksjonalitet for portal Dette vil være arbeidssesjoner hvor helsefaglig ekspertise fremmer sine ønsker og behov for designere og utviklere. Dette vil danne grunnlaget for spesifisering av grensesnitt og funksjonalitet i portalen. Bestemme funksjonalitet som styrker digital nærhet Fokusgrupper som representerer brukergruppen vil få presentert demonstrerbare løsninger som gir en realistisk synliggjøring av hvordan den digitale oppfølgingen vil fortone seg for dem. Tilbakemeldinger fra fokusgruppene vil danne grunnlaget for spesifisering av grensesnitt og funksjonalitet. Teknisk Spesifisering av funksjonalitet og grensesnitt Tilbakemeldinger fra helsefaglig ekspertise og fokusgrupper som representerer pasienter/sluttbrukere, omformes praktiske egenskaper til teknisk beskrivelse av brukergrensesnitt (UI) og funksjonalitet. Utvikling av prototype Basert på spesifisert funksjonalitet vil det utvikles en prototype av portalen. Med prototype menes en WEB basert applikasjon som kan benyttes for å kunne gjøre en praktisk vurdering av de viktigste egenskapene. Praktisk live test Utprøving vil involvere fokusgrupper og behandlere, hvor man tester samspill og hvordan et digitalt behandlingsløp vil fungere i praksis. Sluttrapport Denne vil sammenfatte viktige erfaringer, utfordringer, måloppnåelse med mer knyttet til prosjektet. Kommunal hjemmetjeneste vil ha en sentral rolle i prosjektet. Sluttrapport vil distribueres til kommuner (bydeler for Oslo), KS, Helsedirektoratet og FHI.