Dokumentarfilmen «Brevet til Håkon Banken»

Søknadssammendrag

Prosjektsammendrag

Dokumentarfilmen «Brevet til Håkon Banken» skal handle om musikeren som på 1970-tallet var banebrytende i Norge ved å være første plateartist som turte å skrive om egne psykiske problemer i sine tekster. I filmen fortelles historien om Håkon Banken, og hvordan han gjennom å skildre egne psykiske lidelser ikke bare var til stor trøst for sine fans, men banet veg for å kunne snakke om psykiske problem og mental uhelse i en tid der dette var svært tabubelagt og «hemmelig». Denne filmen skal fortelle historien om Håkon Banken gjennom menneskene han betydde alt for. Helt konkret forteller Roger, Geir og Solveig hvordan de alle fikk sine liv forandret etter å ha skrevet brev til ham og hvordan hans musikk og tekster var med på å holde dem fast i livet. Med «Brevet til Håkon Banken» vil vi lage en film som berører emosjonelt, og som kan bidra til diskusjon, ettertanke og handling. Vår ambisjon er å gi en litt ny inngang til temaet mental helse, og tror at Bankens historie kan muliggjøre det. Vår målsetting er å skape rom og åpne opp for mer åpenhet rundt psykisk helse. Filmen skal tematisere psykisk helse og ensomhet, og prosjektet er en co-produksjon med NRK. Det er et faktum at menn er mer utsatt for ensomhet og overrepresentert på selvmordsstatistikken. Vi ønsker spesielt å nå fram til noen av de ensomme mennene på bygda, som dessverre topper en del triste statistikker i landet vårt. Vi ønsker å nå ut med budskapet om at det finnes håp, uansett hvor håpløst det kan virke; du er ikke alene! Livet er ikke bare en dans på roser i evig solskinn, men vi er sammen i dette livet, og det finnes alltid noen som går rundt og kjenner på det samme som deg. I tillegg vil filmen vise pårørende og andre hvor tøft det kan være å leve med psykiske lidelser. Regissør Sven Arild Storberget har erfaring med psykisk uhelse i egen familie. Ideen om å lage film om Håkon Banken oppstod da han oppdaget hvordan Håkon Bankens tekster og musikalske univers kunne hjelpe folk som slet, men også deres pårørende, til å snakke om psykiske problemer. Vår kunstneriske målsetting er å lage en formsterk film med stort nedslagsfelt om et særdeles viktig tema. Fokus i filmen er de medvirkende og deres historie – hvor fellesnevneren for dem er at Håkon Bankens tekster har vært livreddende i vanskelige perioder av livet. Filmen skal som nevnt vises på NRK, hvor den blir promotert bredt. Vår ambisjon er å nå minst 500 000 seere. Måloppnåelse måles gjennom publikumstall og publikums reaksjoner. Filmen skal vises for medvirkende og testpublikum før den lanseres. Etiske vurderinger om hvor mye som kan vises og fortelles foretas gjennom hele produksjonen. Brevet til Håkon Banken er en film om tre brevskrivere som skriver til sin musikalske helt og forbilde. Filmen forteller på en nærgående måte hva musikk kan bety for sårbare sjeler i en kaotisk verden og indirekte vil filmen bli et musikkportrett av artisten Håkon Banken.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Da den folkekjære og folkeskye musikeren Håkon Banken døde fant døtrene hans haugevis med fanbrev som han aldri hadde vist til noen. Disse brevene er utgangspunktet for filmen «Brev til Håkon Banken». «Hvordan tror du verden ser på meg den dag jeg kommer hjem?» synger Håkon Banken i et musikalsk brev på 1970-tallet. Han er 28 år gammel og innlagt på psykiatrisk institusjon. Mot alle odds, og etter at platene hans blir stemplet som sosialpornografi i rikspressen, blir han en av landets mest populære artister. I dokumentarfilmen møter vi tre mennesker – Roger, Solveig og Geir – som Håkon Bankens musikk har betydd svært mye for. De forteller hvordan musikken hans snakket rett til hjertene deres, satte ord på tanker og følelser og hjalp dem når livet var på det mest utfordrende. Deres historier er med på å ramme inn historien om Håkon Bankens liv og karriere. Hovedaktiviteten i dette prosjektet har vært å lage en dokumentarfilm med dette som utgangspunkt. Vår kunstneriske målsetting har vært å lage en formsterk film med stort nedslagsfelt om et særdeles viktig tema – mental helse. Dette synes vi i all hovedsak vi har lykkes med. Fokus i filmen er de medvirkende og deres historie – hvor fellesnevneren for dem er at Håkon Bankens tekster har vært livreddende i vanskelige perioder av livet.

Gjennomføring

De største utfordringene har vært finansieringen, og vi har måttet justere både kunstneriske ambisjoner og endret på format. Takket være støtte fra Stiftelsen DAM og et utmerket samarbeid med Stiftelsen PsykOpp står vi med det resultatet vi har i dag. PsykOpp har bidratt med faglig innspill ihht det etiske i prosjektet, og kommet med innspill etter egen visning for fagpersoner i deres nettverk. Vi har hatt noen små praktiske utfordringer med to regissører som begge fikk barn underveis. For dette prosjektet har det vært en fordel med to regissører som kunne alternere og steppe inn for og utfylle hverandre. Vi ønsket også opprinnelig å lage en helaftens kinofilm, men med endret finansieringsmodell endte vi opp med å gå for å lage en TV-dokumentar i co-produksjon med NRK. Vi har hatt brukermedvirkning på flere plan. For de medvirkende i filmen har vi hatt visninger av foreløpige versjoner av filmen, og tatt deres tilbakemeldinger med oss videre. De har vært helt avgjørende for oss at vi har en ferdig film som de medvirkende er fornøyde med hvordan vi har forvaltet deres sårbare historier. I forbindelse med premierevisninger på kino har de vært med i samtaler etter visning.

Resultater og virkninger

Vi har hatt en festivalrunde på kino, og allerede har 5000 mennesker sett filmen i forbindelse med ulike festivaler og enkeltarrangementer, herunder festivalene Kosmorama og HUMAN internasjonale filmfestival. Filmen er tatt ut i konkurranseprogrammet til Bergen Internasjonal Film Festival og Nordic Docs. Filmen vil ha premiere på NRK i jula. Der vil den bli promotert bredt, og den vil ligge tilgjengelig på NRK-TV i 10 år. Publikums reaksjoner så langt har vært overveldende positive, og vi får stadig henvendelser om spesialvisninger i ulike sammenhenger. Filmen berører emosjonelt, og bidrar til diskusjon og refleksjon omkring psykisk helse – hva det betyr for den som strever med selv og hvordan det påvirker deres eget liv og livet til deres pårørende. Nå har vi også fått henvendelse fra organisasjonen Mental Helse om å ha en spesialvisning, noe som vil bane veien for flere slike arrangement. Den ville kunne være et utgangspunkt for å starte en samtale rundt det å slite med psykiske problemer og hvordan det påvirker en sjøl og de rundt. Vår målsetting var å nå fram til menn spesielt, og basert på tilbakemeldinger fra publikum selv samt kinosjefer, har vi lykkes med det.