Ettersamtaler etter tvangsinnleggelse – et pilotprosjekt

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Det er et helsepolitisk mål å redusere tvang i psykiatrien. Det er også et prioritert område for Rådet for psykisk helse. I 2018 var 1 av 4 akuttinnleggelser og 16% av alle døgnopphold tvangsinnleggelser (TI). I 2021 var det 8654 TI. Mange som blir TI mottar kommunale psykiske helsetj. (KPH), ofte over lang tid. KPH kan da ha en sentral rolle i forebygging av TI. I prosjekt Reducing Coercion in Norway (ReCoN) 2019-2022, var ansatte, brukere og pårørende med å utvikle en intervensjon for KPH med mål om å redusere TI. Et tiltak i intervensjonen var ettersamtaler i KPH etter TI. Fra spes.h.tj. vet vi at strukturerte ettersamtaler etter bruk av tvangsmidler oppleves nyttig og kan bidra til forebygging, læring og kvalitetsutvikling. Vi mangler kunnskap om ettersamtaler i KPH etter utskrivning fra TI. Porsgrunn og Nittedal deltok i ReCoN og tilbyr personer som opplever TI ettersamtaler i KPH. Målet med dette pilotprosjektet er å få kunnskap om erfaringene til ansatte og brukere som har gjennomført slike ettersamtaler. Det er viktig å følge nye tiltak i KPH med forskning for å fremme evidensbasert praksis i tråd med brukere og ansattes behov, og for å øke overføringsverdien til andre KPH hvis tiltaket viser seg å være god helsehjelp for personer med alvorlige psykiske helseutfordringer.

Aktivitet/tiltak/metode

Aktiviteter: Det skal gjennomføres strukturerte ettersamtaler i KPH etter TI. Dette er en ny praksis i KPH og i dette pilotprosjektet vil vi gjennomføre en kvalitativ studie som vil gi kunnskap om brukere, pårørende og ansatte sine erfaringer med å gjennomføre slike ettersamtaler. Formålet er å finne ut om denne nye praksisen oppleves som nyttig. Målgruppe: Personer med alvorlige psykiske helseutfordringer som er i risikogruppen for gjentatte TI og ansatte i KPH. Deltakere: Personer som har vært TI, og mottar tjenester fra KPH i Porsgrunn og Nittedal, vil få tilbud om strukturerte ettersamtaler og vil være potensielle deltakere i studien. Likeledes vil ansatte i KPH i Porsgrunn og Nittedal, som yter tjenester ovenfor personer som har vært TI eller henvist til TI, kunne delta. Antall informanter som rekrutteres til å delta i studien vil være 3-5 brukere og 5-10 ansatte, totalt 10-15 deltakere. Metode: Individuelle dybdeintervju og/eller fokusgruppeintervjuer med ansatte og brukere. Det vil bli utarbeidet en intervjuguide. Aktuelle tema er: – Bidrar ettersamtaler til: Ny innsikt og læring, i så fall hva og for hvem? Bedre individuell tilpasning av tjenestene? Økt brukermedvirkning? – Hva er bra og hva kan gjøres bedre/annerledes? – Fordeler og ulemper med ettersamtaler? – Er det bedre å få slike samtaler enn å ikke få det? – Kan ettersamtaler bidra til forebygging av nye TI? Egnede kvalitative analysemetoder vil bli benyttet, f.eks. narrativ eller tematisk analyse. Personvern og etikk: Det vil bli søkt nødvendige godkjenninger for prosjektet hos REK og/eller Sikt. Skriftlig informert samtykke innhentes fra deltakerne. Data vil behandles og lagres i hht. Sikt og NTNU Samfunnsforskning sine retningslinjer. Data anonymiseres ved publisering. Studien blir forhåndsregistrert i åpne register og formidling gjøres primært som åpen publisering. Risikoreduserende tiltak: For å sikre at vi får rekruttert tilstrekkelig antall informanter inkluderer vi to kommuner.

Antall deltakere

12

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Studien vil gi kunnskap om nye metoder for praksis som kan styrke KPHs rolle i tvangsforebygging og øke bevisstheten i KPH om alternativer til TI. Bruk av strukturerte ettersamtaler etter TI kan føre til at brukere og tjenester sammen finner andre strategier, behandlings- og tjenestealternativer til TI. Denne praksisen kan dermed bidra til å forebygge at personers helseforløp ender med TI. Å få kunnskap om erfaringene til brukere og ansatte som har brukt strukturerte ettersamtaler etter TI, vil gi nyttig kunnskap for videre utvikling og bruk av slike ettersamtaler. Dette pilotprosjektet kan ses som en småskala utprøving av en ny metode/praksis i KPH. Gitt positive erfaringer med slike ettersamtaler er det ønskelig med fortsettelse etter prosjektslutt i form av et oppskalert forsknings- og utviklingsprosjekt. En slik oppskalering vil bidra til at flere brukere på lang sikt får nyttiggjøre seg tiltaket ved at det tas i bruk flere plasser. En oppskalering vil også gi mulighet for å forske på effekten av strukturerte ettersamtaler etter TI for å fremme evidensbasert praksis. Dette kan også inkludere effekt knyttet til selvmordsrisiko, hvor flertallet av selvmord begått innen et år etter utskrivelse fra psykisk helsevern for voksne skjer innen 30 dager etter utskriving. Noe som indikerer behov for systematiske tiltak etter utskrivelse. Resultatene er svært viktige for Rådet for psykisk helse sitt arbeid, som har frivillighet før tvang og forebygging av selvmord som to av sine viktigste arbeidsområder. Tentativ tittel på vitenskapelig artikkel: Users’ and professionals’ experiences with Post Incident Reviews after Involuntary Psychiatric Admissions (Norsk oversettelse: Brukeres og profesjonelles erfaringer med ettersamtaler etter tvangsinnleggelser i psykiatrien)

Plan for gjennomføring

KPH i de deltakende kommunene er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av strukturerte ettersamtaler etter TI. Kommunene har allerede implementert og tatt i bruk denne praksisen. Enhetslederne bidrar til rekruttering av brukere og ansatte som har gjennomført slike ettersamtaler i sine respektive kommuner. Prosjektgruppen søker nødvendige godkjenninger og forhåndsregistrerer studien umiddelbart etter innvilgelse. Rekruttering av deltakere til studien og intervjuer er planlagt gjennomført høsten 2023. Forut for intervjuene vil prosjektgruppen, inkl. brukerrepresentant/medforsker, utarbeide skriftlig informasjon til deltakerne og en intervjuguide som skal brukes ved intervjuene. Intervjuene vil bli gjennomført av en forsker og evt. masterstudent. Analyser vil bli gjennomført av prosjektgruppen første halvdel av 2024. Brukerrepresentant/medforsker vil konsulteres ved strategisk valgte faser i analyseprosessen. Skriving av vitenskapelig artikkel og øvrig formidling av resultater fra prosjektet vil bli gjennomført av prosjektgruppen høsten 2024.