Ekte treningsglede for alle

Å være pårørende til en med demens kan være utmattende. Men på Gjøvik har et tverrfaglig team tatt både teknologi og aktivitet i bruk for en mer fleksibel avlastning.

I samarbeid med

Hva synes du om å være med på denne treningen, spurte fotografen, og fikk dette til svar. Her med personlig trener ved 360-grader treningssenter på Gjøvik. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

– Hvis du skal skrive om dette, så må du skryte masse av prosjektlederne. Dette er så bra!

– Ja, det er kjempegøy og skriv at vi ler mye sammen også – det er ikke bare trening!

Pårørendes behov

Uoppfordret kommer kommentarene fra deltakerne i prosjektet «Fleksibel avlastning og aktivitet» i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen på Gjørvik. Prosjektet er bredt sammensatt av Gjøvik demensforening, Gjøvik kommune, Gjøvik Frivilligsentral, Senter for omsorgsforskning og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland.

Hensikten er å bidra til avlastning for pårørende til personer med demens, samtidig som både den med demens og pårørende kommer seg ut i aktivitet – sammen med frivillige.

– Prosjektet er i hovedsak styrt av de pårørendes behov, forteller prosjektleder Anne Marit Åslund.

Avgjørende med app

Deltakerne i prosjektet er hjemmeboende med demens, sammen med sine pårørende. Gjennom en app, kalt FRIDA (Frivilligsentralenes Data Adminstrasjonsverktøy), holder prosjektlederne, de frivillige og deltakerne kontakt. De pårørende kan for eksempel melde inn at de har behov for avlastning, og deretter går det en tekstmelding til alle frivillige, som så kan melde seg til tjeneste.

– App-en har vært avgjørende for at vi skal få dette til, for det gjør koordineringsarbeidet veldig mye lettere, sier Åslund.

Å gå med strikk rundt bena styrker lårmusklene, som igjen kan virke fallforebyggende. Men for noen kan det friste og heller ta en liten svingom. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Fellestrening

I tillegg til den fleksible løsningen, har det vært et ønske fra de pårørende om å ha en felles aktivitet. Resultatet har blitt at deltakerne møtes på 360-grader treningssenter på Gjøvika hver onsdag for én times felles trening. Med seg har de fått personlig trener Heidi Harriet, som loser dem trygt gjennom en time med blant annet ergometersykkel, tredemølle og styrketrening.

– Det er frivillige med på disse timene også, det gjør det tryggere for både personen med demens og for de pårørende, for da får de hjelp og avlastning underveis. Det gjør at de pårørende også kan få seg en treningstime, forklarer Åslund.

Sirkeltreningen er enkel og lagt opp slik at alle kan klare den. Det blir tyngre jo raskere man gjør øvelsen. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Økt livsglede

I tillegg til at deltakerne både blir sterkere og i bedre form, så har det sosiale vært en uvurderlige effekt for deltakerne.

– Vi ser at det sosiale har vært veldig viktig. Mange har fått en helt annen livsglede, og for de pårørende så er det veldig fint å møte andre i samme situasjon, sier Åslund.

Vil inspirere andre

I løpet av prosjektperioden gjennomføres det fortløpende evaluering, blant annet gjennom dybdeintervjuer med deltakerne. Hensikten er å utvikle en modell, som andre også kan benytte seg av.

– Flere har fortalt at de ønsker å fortsette treningen, og målet vårt er jo at dette skal bli et varig tiltak, sier Åslund.

Både de frivillige og de pårørende bidrar med en støttende hånd for dem som har behov for det. Det gjør treningen trygg for alle. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten
Godt humør og sosialt samvær er vel så viktig som fysisk aktivitet for den treningsglade gruppa på Gjøvik. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Rapport

Bakgrunn

Bakgrunn: Meld. st. 29, Morgendagens omsorg, viser til undersøkelser av omsorgstjenestens virksomhet, og trekker frem at tjenestene ikke er gode nok på å ivareta fysisk, sosial og kulturell aktivitet. Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov er en utfordring for eldre med omsorgsbehov. Ttilgangen til kommunale omsorgstjenester er blitt knappere – kommunene må prioritere strammere, og pårørende kan bli tvunget til å ta større ansvar. Hovedmål og målgruppe: å prøve ut en teknologisk bestillingsløsning mellom pårørende til personer med demens og frivillige. Effektmål: • Personer med demens opprettholder/forbedrer funksjonsnivå • Pårørende til personer med demens opplever støtte, involvering og avlastning • Samarbeidet med den uformelle omsorgen er forbedret og mer systematisk (frivillighet) Resultatmål: • Modell for fleksibel avlastning som inkluderer systematisk og tilrettelagt fysisk og sosial aktivitet for personer med demens og deres pårørende er utviklet og prøvd ut

Oppsummering

Prosjektet er avsluttet fra USHT sin side. Det er nå opp til ledergruppen Helse- og omsorg evt i samarbeid med frivilligsentralen hvorvidt prosjektet videreføres. Demenskoordinator i kommunen holder kontakten med de frivillige i prosjektet.

Prosjektgjennomføring

Gjennomføring: Gjennomført kartlegging av pårørendes situasjon og behov Gjennomført opplæring for frivillige Gjennomført samlinger med pårørende/brukere og frivillige Gjennomført målinger av fysisk funksjon før og etter tiltak hos personer med demens Gjennomført kartlegging av livskvalitet hos personer med demens Koordinering og formidling mellom frivillige og pårørende Gjennomført treningsøkter på treningssenter for personer med demens og deres pårørende Evaluering av effekten på funksjonsnivå hos personer med demens Evaluering av effekten på pårørendes opplevelse av omsorgsbelastning Evaluering av frivilliges erfaringer med oppdragene Metode: Prosjektet har benyttet litteratursøk som metode for å innhente forskningsresultater og erfaringer som er relevante for prosjektet. Videre har metoden for kartlegging av livskvalitet for personer med demens, og pårørendes belastning, vært utført ved bruk av validerte kartleggingsverktøy som beskrives under tiltak. Senter for omsorgsforskning, øst har gjennomført fokusgruppeintervju med 4 av de frivillige som har deltatt i prosjektet.

Antall personer i målgruppen

20

Sluttrapport/artikler (pdf)

Sluttrapport fleksibel avlastning og aktivitet, 2 delrapporter.pdf

Sammendrag

Bakgrunn

I demensplan 2020 heter det at en av de største utfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning, er at tallet på personer med demens sannsynligvis vil fordobles de nærmeste 30-40 årene. Gjøvik demensforening deltar i et pågående prosjekt som utvikler en modell for avlastning i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland. Arbeidet i dette prosjektet avdekket manglende tilbud om aktivitet og for lite avlastning og støtte til pårørende. Vi vil utnytte det potensiale som ligger i å inkludere frivillig innsats i demensomsorgen.

Målsetting

Effektmål: Personer med demens får systematisk og tilrettelagt trening Pårørende opplever støtte, involvering og avlastning i rollen som omsorgsgiver Frivillige er involvert i demensomsorgen Resultatmål: Videreutvikle en modell for fleksibel avlastning som inkluderer fysisk og sosial aktivitet.

Målgruppe

Personer med demens og deres pårørende er primærmålgruppe Tiltakene vil også rette seg mot frivillige

Antall personer i målgruppen

20

Beskrivelse av gjennomføring

Planlegging og kartleggingsfase: Kartlegging av pårørendes behov for involvering, støtte og avlastning Helhetlig kartlegging av funksjonsnivået til personer med demens. Rekruttering av frivillige og arrangere kurs og opplæring blir en del av planleggingsfasen. Tiltak: Utvikle en ny modell for fleksibel avlastning og aktivitet i samarbeid med personer med demens og deres pårørende. – systematisk og tilrettelagt trening for personer med demens og deres pårørende på treningssenter og turgåing utendørs – tilrettelagt sosial aktivitet for personer med demens, pårørende og frivillige – avlastning for pårørende gitt av frivillige – prøve ut en teknologisk løsning som samhandlingsverktøy – arrangere felles erfaringssamlinger, dialogmøter/workshops. Metode: Prosjektet har en kvalitativ tilnærming for å frembringe dybde- og detaljforståelse av behov og muligheter i målgruppene. – kvalitative dybdeintervjuer med pårørende – standardiserte verktøy for å kartlegge belastning hos pårørede – standardiserte verktøy for å kartlegge funksjonnivå hos personer med demens – dokumentundersøkelse

Fremdriftsplan

2018 Planlegging og kartleggingsfase – jan, feb Kurs og opplæring frivillige – mars Workshop/ dialogmøter – april Utprøving av tiltak – april, mai, juni, august, sept, oktober Evaluering av tiltak – oktober, november Sluttrapport og spredning- desember Prosjektgruppemøter 1 gang pr mnd, Styringsgruppemøter 1 gang pr kvartal

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

I demensplan 2020 heter det at en av de største utfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning, er at tallet på personer med demens sannsynligvis vil fordobles de nærmeste 30-40 årene. Gjøvik demensforening deltar i et pågående prosjekt som utvikler en modell for avlastning i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland. Arbeidet i dette prosjektet avdekket manglende tilbud om aktivitet og for lite avlastning og støtte til pårørende. Vi vil utnytte det potensiale som ligger i å inkludere frivillig innsats i demensomsorgen.

Målsetting for prosjektet

Effektmål: Personer med demens får systematisk og tilrettelagt trening Pårørende opplever støtte, involvering og avlastning i rollen som omsorgsgiver Frivillige er involvert i demensomsorgen Resultatmål: Videreutvikle en modell for fleksibel avlastning som inkluderer fysisk og sosial aktivitet.

Målgruppe

Personer med demens og deres pårørende er primærmålgruppe Tiltakene vil også rette seg mot frivillige

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

20

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Planlegging og kartleggingsfase: Kartlegging av pårørendes behov for involvering, støtte og avlastning Helhetlig kartlegging av funksjonsnivået til personer med demens. Rekruttering av frivillige og arrangere kurs og opplæring blir en del av planleggingsfasen. Tiltak: Utvikle en ny modell for fleksibel avlastning og aktivitet i samarbeid med personer med demens og deres pårørende. – systematisk og tilrettelagt trening for personer med demens og deres pårørende på treningssenter og turgåing utendørs – tilrettelagt sosial aktivitet for personer med demens, pårørende og frivillige – avlastning for pårørende gitt av frivillige – prøve ut en teknologisk løsning som samhandlingsverktøy – arrangere felles erfaringssamlinger, dialogmøter/workshops. Metode: Prosjektet har en kvalitativ tilnærming for å frembringe dybde- og detaljforståelse av behov og muligheter i målgruppene. – kvalitative dybdeintervjuer med pårørende – standardiserte verktøy for å kartlegge belastning hos pårørede – standardiserte verktøy for å kartlegge funksjonnivå hos personer med demens – dokumentundersøkelse

Fremdriftsplan for prosjektet

2018 Planlegging og kartleggingsfase – jan, feb Kurs og opplæring frivillige – mars Workshop/ dialogmøter – april Utprøving av tiltak – april, mai, juni, august, sept, oktober Evaluering av tiltak – oktober, november Sluttrapport og spredning- desember Prosjektgruppemøter 1 gang pr mnd, Styringsgruppemøter 1 gang pr kvartal

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn: Meld. st. 29, Morgendagens omsorg, viser til undersøkelser av omsorgstjenestens virksomhet, og trekker frem at tjenestene ikke er gode nok på å ivareta fysisk, sosial og kulturell aktivitet. Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov er en utfordring for eldre med omsorgsbehov. Ttilgangen til kommunale omsorgstjenester er blitt knappere – kommunene må prioritere strammere, og pårørende kan bli tvunget til å ta større ansvar. Hovedmål og målgruppe: å prøve ut en teknologisk bestillingsløsning mellom pårørende til personer med demens og frivillige. Effektmål: • Personer med demens opprettholder/forbedrer funksjonsnivå • Pårørende til personer med demens opplever støtte, involvering og avlastning • Samarbeidet med den uformelle omsorgen er forbedret og mer systematisk (frivillighet) Resultatmål: • Modell for fleksibel avlastning som inkluderer systematisk og tilrettelagt fysisk og sosial aktivitet for personer med demens og deres pårørende er utviklet og prøvd ut

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Se utfyllende beskrivelse i prosjektrapporten

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

20

Prosjektgjennomføring/Metode

Gjennomføring: Gjennomført kartlegging av pårørendes situasjon og behov Gjennomført opplæring for frivillige Gjennomført samlinger med pårørende/brukere og frivillige Gjennomført målinger av fysisk funksjon før og etter tiltak hos personer med demens Gjennomført kartlegging av livskvalitet hos personer med demens Koordinering og formidling mellom frivillige og pårørende Gjennomført treningsøkter på treningssenter for personer med demens og deres pårørende Evaluering av effekten på funksjonsnivå hos personer med demens Evaluering av effekten på pårørendes opplevelse av omsorgsbelastning Evaluering av frivilliges erfaringer med oppdragene Metode: Prosjektet har benyttet litteratursøk som metode for å innhente forskningsresultater og erfaringer som er relevante for prosjektet. Videre har metoden for kartlegging av livskvalitet for personer med demens, og pårørendes belastning, vært utført ved bruk av validerte kartleggingsverktøy som beskrives under tiltak. Senter for omsorgsforskning, øst har gjennomført fokusgruppeintervju med 4 av de frivillige som har deltatt i prosjektet.

Resultater og resultatvurdering

Prosjektet har hatt som mål at personer med demens opprettholder/forbedrer funksjonsnivå gjennom systematisk og tilrettelagt fysisk aktivitet. Deltakerne i prosjektet har ulike funksjonsbegrensninger. Demenssykdom gir symptomer på tre forskjellige områder: kognisjon, adferd og mobilitet. Aktivitetene har bestått i trening på treningssenter 1 time pr. uke i 20 uker. I tillegg har deltakerne gått en tur på ca. 1 time en gang pr. uke i samme periode. Resultatene fra testingen viser at alle deltakerne har hatt framgang. Forøvrig oppsummerer sluttrapporten resultater og resultatvurdering i prosjektet

Oppsummering og videre planer

Prosjektet er avsluttet fra USHT sin side. Det er nå opp til ledergruppen Helse- og omsorg evt i samarbeid med frivilligsentralen hvorvidt prosjektet videreføres. Demenskoordinator i kommunen holder kontakten med de frivillige i prosjektet.

Prosjektleder

Anne Marit Åslund

Detaljer
Program
Helse høst (2017)
Prosjektnavn
Fleksibel avlastning og aktivitet
Organisasjon
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Org.ledd
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland, Gjøvik kommune
Beløp Bevilget
2018: kr 861 000
Startdato
01.01.2018
Sluttdato
31.12.2018
Status
Avsluttet