Forebygging av relativ energimangel i idrett: Status, behov og veien videre

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

I et Dam Helse prosjekt (id 525787), viste vi at 39% av idrettsaktive kvinner har menstruasjonsforstyrrelser, som hadde sterk sammenheng med lav beintetthet. Begge deler er en del av en rekke potensielle alvorlige komplikasjoner av for lavt inntak av energi over tid, som samlet kalles Relativ energimangel i idrett (REDs). REDs rammer 20-80% av idrettsaktive fra bredde til toppidrett. Primær- (kunnskapsformidling) og sekundærforebygging (tidlig identifisering og tiltak) er viktige tiltak mot REDs, men eksakte beste praksis-protokoller gjenstår å utvikles. Kunnskapsformidling og politiske endringer er nødvendige for å beskytte mot REDs. Dette prosjektet har som mål å: 1) kartlegge pågående forskning og utdanningsaktiviteter med fokus på REDs-forebygging i Norden og 2) gjennomføre en behovs- og interesseanalyse rundt REDs-forebygging blant (idretts)aktive, trenere, foreldre og særidrettsforbund, og 3) videreutvikle/tilpasse eksisterende beste praksis-protokoller for forebygging av REDs. Initiativet er uvurderlig, da det vil bidra til forebygging av REDs som rammer en stor andel (idretts)aktive, samt støtte bærekraftig samarbeid og kunnskapsutveksling på tvers av forsknings-, utdannings- og praksisfeltet innen helse og fysisk aktivitet.

Aktivitet/tiltak/metode

Prosjektet består av tre hovedaktiviteter: 1. Kartlegging av eksisterende forsknings- og utdanningsaktiviteter relatert til REDs-forebygging i Norden ved en nettbasert undersøkelse (Google sheets) og digitale møter med idrettsvitenskapelige forskere, undervisere og praktikere i Norden. Resultatene publiseres i en rapport som kommuniseres bredt ut. 2. Behovs- og interesseanalyse ved bruk av Delphi metoden (REDCap) rettet mot (idretts)aktive menn og kvinner, trenere, foreldre og særidrettsforbund for å identifisere kunnskapshull og behov knyttet til REDs-forebygging. Resultatene publiseres som en forskningsartikkel. 3. Basert på funnene fra Aktivitet 1 og 2, videreutvikle/tilpasse eksisterende beste praksis-protokoller for forebygging av REDs hos (idretts)aktive kvinner og menn. Målgruppen inkluderer forskere, undervisere og praktikere (Aktivitet 1), (idretts)aktive menn og kvinner, trenere og foreldre, særidrettsforbund (Aktivitet 2 og 3), og støtteapparat (f.eks. ernæringsfysiologer, leger, psykologer; Aktivitet 1, 2 og 3). Søker Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) vil bidra med sin satsning på og erfaring fra prosjekter innen psykisk helse, spiseforstyrrelser og forebygging hos unge. Prosjektets måloppnåelse vil vurderes gjennom responsrate og innsikter fra Aktivitet 1 og 2, publisering av en rapport (Aktivitet 1), forskningsartikkel (Aktivitet 2) og utarbeidelse av en beste praksis-protokoll for forebygging av REDs (Aktivitet 3). Deltakere som rapporterer inn prosjekter i Aktivitet 1 gir informert samtykke til publisering i rapport. Alle deltakere i Aktivitet 2 får grundig informasjon om prosjektets formål, signerer informert samtykke og kan trekke seg når som helst uten konsekvenser. Alle data som samles inn i Aktivitet 2 vil anonymiseres og lagres i tråd med GDPR og nasjonale retningslinjer for forskningsetikk. Manglende deltakelse i spørreundersøkelser kan være en utfordring. Vi vil bruke nettverk i akademia og idrettsmiljøer for å unngå dette.

Antall deltakere

500

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

På kort sikt gir kartlegging av eksisterende forsknings- og utdanningsprosjekter oversikt over hva som allerede gjøres i nordiske land og idrettsmiljøer, og hva som mangler. Behovs- og interesseanalysen gir verdifull innsikt i hvilke nye aktiviteter som er relevante og verdifulle for målgruppene, hvor behov kan variere mellom kvinner og menn, yngre og eldre, og ulike idretter, aktivitets- eller funksjonsnivåer. Basert på disse aktivitetene kan vi videre utvikle/tilpasse eksisterende beste praksis-protokoller for REDs forebygging, samt diskutere muligheter for en større forsknings- og utviklingssøknad. Ved å kombinere ressurser kan vi jobbe mer effektivt og øke kunnskap hos samarbeidspartnere. Prosjektet styrker tverrfaglighet ved å samle forskere, undervisere, helsepersonell og idrettsledere på tvers av Norden. Forebygging av REDs er avgjørende for å beskytte (idretts)aktives helse og redusere belastningen på helsevesenet. På lang sikt vil prosjektet føre til bedre forebyggingsstrategier og mer effektive tiltak mot REDs. En langsiktig reduksjon i idrettsrelaterte helseproblemer vil ikke bare gi betydelige samfunnsøkonomiske fordeler, men også fremme en mer bærekraftig og helsefokusert idrettskultur på både bredde- og elitenivå. NKS og NIH har hatt mange samarbeidsprosjekter knyttet til kvinner og jenters helse i idretten, og dette prosjektet bidrar til å videreføre og styrke dette samarbeidet. Prosjektet kan også bidra til utviklingen av nye retningslinjer internasjonalt, samt opprette ny kunnskap som kan publiseres i vitenskapelige tidsskrifter og danne grunnlaget for større forsknings- og utviklingsprosjekter i Norden.

Plan for gjennomføring

September 2025: Opprette og dele en nettbasert undersøkelse (Google sheets) for kartlegging av eksisterende forsknings- og utdanningsaktiviteter rundt REDs-forebygging i Norden. Invitere forskere og praktikere til å delta i undersøkelsen (Aktivitet 1). Responsfrist er oktober 2025. Søke om etisk godkjennelse for gjennomføring av Aktivitet 2. NIH er ansvarlig for denne prosessen. Oktober 2025: Utarbeide og sende ut en Delphi-undersøkelse (REDCap) rettet mot idrettsaktive kvinner og menn, trenere, foreldre og særforbund for å identifisere kunnskapshull og behov knyttet til REDs-forebygging (Aktivitet 2). Responsfrist er desember 2025. NIH er ansvarlig for denne prosessen med innspill fra samarbeidspartnere. November-Desember 2025: Databehandling og analyse (Aktivitet 1). Skrive og publisere rapport (Aktivitet 1). Januar 2026: Databehandling og analyse (Aktivitet 2). NIH er ansvarlig for denne prosessen med innspill fra samarbeidspartnere. Februar-April 2026: Skrive vitenskapelig forskningsartikkel (Aktivitet 2). Utarbeide en beste praksis-protokoll for forebygging av REDs (Aktivitet 3). NIH leder skrivearbeidet og er ansvarlig for formingen av protokollen med innspill fra samarbeidspartnere, brukere og søker. April 2026: Publisering og formidling av rapport og forskningsartikkel. Dr. Heikura vil være hovedansvarlig for samling, behandling og analyse av data, og skriving av forskningsartikkel og beste praksis-protokoll, i tett dialog med Dr. Jonvik og Dr. Vardardottir. Prosjektgruppen deltar i workshops for å planlegge aktiviteter, diskutere resultater, gi innspill til det skriftlige arbeidet, samt i fellesskap utarbeide en prosjektplan for videre forskning og kunnskapsformidling.