Fysisk aktiv under kreftbehandlling

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Fysisk aktiv under kreftbehandling – med støtte av god ernæring og samhandling i kommunen (FAKT-studien) Etter operasjon for tykk- eller endetarmskreft er det en stor andel av pasientene som anbefales 6 måneders tilleggsbehandling med cellegift med mål om å bedre overlevelsen. Slik behandling kan gi plagsomme bivirkninger både på kort og lang sikt. Uttalt trøtthet (fatigue) og kriblinger, nummenhet og eventuelt smerter i hender og føtter (sensorisk nevropati) er to hyppige bivirkninger som kan gi betydelig nedsatt livskvalitet. Andre bivirkninger kan være påvirkning av immunforsvaret, endret smak, nedsatt matlyst og diare´ som i sin tur kan medføre utsatt behandling. Selv om det er gjort mange studier på fysisk trening hos andre store kreftgrupper som brystkreft, er det gjort forsvinnende få studier av høy kvalitet som undersøker fysisk trening blant tarmkreftpasienter og sammenligner dem med en gruppe som ikke får tilbud om trening. Det er også gjort få studier som har undersøkt effekten av fysisk aktivitet og ernæringsveiledning under pågående cellegift for å forebygge spesifikke bivirkninger av behandlingen. Formålet med prosjektet er å finne ut om et tilrettelagt treningsprogram og kostholdsveiledning kan bidra til å redusere fatigue, nevropati og andre bivirkninger av kreftbehandling, bedre livskvalitet, komme raskere tilbake i jobb og på sikt bedre resultatet av selve kreftbehandlingen. Et annet formål med prosjektet er å oppnå god samhandling mellom lege, fysioterapeut og ernæringsfysiolog ved sykehuset og Frisklivssentral, fysioterapeut og kreftkoordinator i kommunene som skal følge opp de pasientene som trekkes ut til tiltaksgruppe (se under). Vi planlegger å inkludere rundt 80 pasienter fra 3 sykehus i Midt-Norge. Pasienter som samtykker i deltakelse blir trukket ut til enten en tiltaksgruppe eller en kontrollgruppe. Tiltaksgruppen får individuelt tilrettelagt treningsprogram og ernæringsveiledning gjennom hele perioden med cellegift, mens kontrollgruppen følger standard behandling og får generelle anbefalinger om fysisk aktivitet og kosthold. Selvrapportert fatigue og nevropati måles ved hjelp av spørreskjema. Før, under og etter behandlingsperioden gjennomføres fysiske tester, ernæringsstatus og kostinntak kartlegges, det tas blodprøver, livskvalitetsskjema fylles ut og sykmeldingsgrad registreres. Resultatene fra denne studien vil kunne danne grunnlag for nye anbefalinger angående fysisk aktivitet og ernæringsveiledning for pasienter som får etterbehandling etter operasjon for tykk- og endetarmskreft.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Kolorektal kreft (CRC) er en vanlig krefttype. Inaktivitet er forbundet med økt risiko for CRC og med redusert sjanse for overlevelse. Ulike cellegifter brukes i behandlingen og medfører flere bivirkninger på kort og lang sikt. CRC rammer hyppigst de eldre. Det er en bekymring om eldre pasienter vil tåle cellegiftbehandling like godt som de yngre. Flere studier viser at fysisk trening både under og etter kreftbehandling har gunstige effekter på plager som følge av sykdom og behandling, men flertallet av studiene er gjennomført blant pasienter med brystkreft. Mulige fordeler med trening under adjuvant (etter) behandling for CRC er lite studert, og forskning viser at det har vært vanskelig å rekruttere pasienter med CRC til slike studier. Denne avhandlingen er basert på to ulike grupper: CRC pasienter under adjuvant og under palliativ (livsforlengende) cellegift. Målsettingen er å få økt innsikt i gjennomførbarheten av trening under adjuvant cellegift, hvordan pasientene opplever å delta i fysisk trening under cellegift, og hvordan cellegift påvirker livskvalitet i palliativ fase. Vi har gjort en gjennomførbarhetsstudie av et individuelt tilpasset og veiledet treningsprogram under adjuvant cellegift for CRC, en kvalitativ intervjustudie blant deltakere i treningsprogrammet, og en observasjonsstudie av en uselektert kohort av pasienter med metastatisk CRC i Midt-Norge og analysert endringer i livskvalitet det første året etter oppstart av palliativ cellegift.

Sammendrag

Vi har også gjennomført en randomisert, kontrollert studie som undersøker om trening under adjuvant cellegift kan redusere utvikling av perifer nevropati og fatigue i denne pasientgruppen. Denne studien var opprinnelig planlagt som del av dette prosjektet, men da inklusjon tok lengre tid, bl. a. forsinket pga. pandemien, gjorde vi en endring ved at observasjonsstudien ble en del av PhD prosjekt i stedet. Dette har blitt åpent kommunisert til både søkerorganisasjonen og stiftelsen Dam. I forhold til brukermedvirkning, har vi hatt en brukerrepresentant involvert i planlegging og gjennomføring av denne studien, og hun ble rekruttert via søkerorganisasjonen. Resultat fra denne randomiserte studien er enda ikke gjort opp. Datainnsamling pågår fortsatt, men inklusjon er fullført.

Resultater og virkninger

Gjennomførbarhetsstudien ble gjort som en forberedelse til en framtidig randomisert, kontrollert studie (RCT). Vi har vist at denne intervensjonen er gjennomførbar og trygg, men vi har også vist at det var behov for å tilrettelegge for veiledet trening nærmere pasientenes hjem og for å justere litt på intervensjonen og datainnsamling i den nylig gjennomførte RCT. I den kvalitative studien viste vi at pasientene opplever flere både fysiske og mentale fordeler ved å delta i treningsprogrammet, og de opplever at det er viktig at treningen er veiledet. I observasjonsstudien viste vi at en betydelig andel av pasientene opplevde store forverringer i fatigue og fysisk funksjon de første månedene av behandlingen, men de eldre (>70 år) pasientene ikke opplevde mer forverring av livskvalitet enn de yngre. Resultat fra gjennomførbarhetsstudien hadde direkte konsekvens for utforming av RCT. Det å ha gjennomført begge disse treningsstudiene under adjuvant kjemoterapi for CRC har satt fokus på fysisk trening for denne pasientgruppen, som per i dag sannsynligvis bedre informeres om viktighet av å holde seg fysisk aktive i hele sykdomsforløpet, og som i større grad henvises til fysisk trening.

Avhandling

Ingunn Hatlevoll-2024-Chemotherapy for colorectal cancer-physical exercise and quality of life.pdf