HAPPY Hands: Bedre hverdag med håndartrose
Happy Hands skal bruke ny teknologi for å bedre hverdagen for dem med håndartrose.
I samarbeid med
– NRF har prioritert noen diagnoser for 2020/21 og artrose er en av dem. Det er derfor ekstra morsomt at det blir satt i gang store prosjekter på denne diagnosen, sier generalsekretær Bente Slaatten.
Gjennomføringen av det ene prosjektet skal ledes av forsker Anne Therese Tveter og dreier seg håndartrose – Happy hands: bedre hverdag med håndartrose.
Denne saken er skrevet av Norsk Revmatikerforbund
Manglende grunnbehandling
Halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av alle menn får denne sykdommen i løpet av livet. For mange betyr det nedsatt håndkraft, smerter og stivhet, som igjen kan bety problemer med å utføre daglige aktiviteter og utfordringer med å være i jobb og delta i fritidsaktiviteter.
Det er enighet om at grunnbehandlingen pasientene bør få er informasjon, håndtrening, hjelpemidler og råd om arbeidsteknikker. Men forskning viser også at mange ikke får dette gjennom primærhelsetjenesten, men i stedet raskt blir henvist til spesialisthelsetjenesten for kirurgisk vurdering.
I Omsorgsplan 2020 vektlegger Regjeringen bruk av velferdsteknologi for å styrke pasientenes mestring av hverdagen og gi bedre utnyttelse av ressursene i helse- og omsorgstjenesten.
Lager app
Happy Hands kobler manglende behandling i primærhelsetjenesten til bruk av ny teknologi.
I prosjektet skal det først utvikles en brukervennlig app og deretter skal man teste i hvilken grad pasientene nyttiggjør seg innholdet i appen gjennom evaluering av endring i smerte, stivhet, sykdomsaktivitet, aktivitetsutførelse, håndkraft og funksjon. Tanken er at appen vil gjøre tilgjengelig anbefalt behandling uavhengig av bosted og gi et bedre tjenestetilbud i primærhelsetjenesten til denne gruppen.
Brukermedvirkning er en sentral del av forskningsprosjektet. To brukermedvirkere har deltatt i utformingen av prosjektbeskrivelsen. På bakgrunn av deres ønsker, er det allerede lagt overordnede linjer for utforming og innhold i appen. Innholdet vil bli formidlet ikke bare gjennom tekst, men også illustrasjoner, filmer og lydspor.
Nå vil tankene om utforming og innhold bli utviklet videre, før man begynner den konkrete produksjonen av elementer til den første versjonen av appen, som i neste trinn skal testes av brukere.
Prosjektet skal være ferdig, inkludert formidling av resultatene, innen 31. juli 2022.
Søknadssammendrag
Prosjektsammendrag
Håndartrose rammer nær halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av alle menn, og er en viktig årsak til smerte og nedsatt funksjon i hendene. Det finnes ingen kur, men internasjonale retningslinjer fastslår at informasjon, håndtrening, og bruk av enkle støtteskinner og hjelpemidler er effektive tiltak for å redusere smertene og bedre funksjonen. Hovedansvaret for dette er lagt til primærhelsetjenesten, men tilbudet til denne store pasientgruppen er her svært mangelfullt. Hovedmålet med dette prosjektet er å gjøre anbefalt behandling tilgjengelig for alle personer med håndartrose i primærhelsetjenesten. Delmål er: 1) å utvikle en brukervennlig mobil-applikasjon (app) for personer med håndartrose, og 2) å undersøke nyttiggjørelse av innholdet i appen gjennom evaluering av endring i smerte, stivhet, sykdomsaktivitet, aktivitetsutførelse, håndkraft og funksjon. Prosjektet er utviklet og vil gjennomføres i nært samarbeid med brukerrepresentanter, og består av fire faser: 1) Digitalisering av eksisterende materiale basert på internasjonale retningslinjer, relevante studier og informasjonsheftet «Håndartrose – til å leve med» (utviklet i samarbeid med brukerrepresentanter); 2) Utvikling av app i samarbeid med Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT) ved Universitetet i Oslo; 3) Utprøving av appen på ca 50 personer med håndartrose rekruttert fra Norsk Revmatikerforbund sin facebook-gruppe for personer med artrose, Senter for Ortopedi og Revmatologi ved Diakonhjemmet Sykehus, og Ankerløkka Legesenter; og 4) Bearbeiding av resultater med eventuell justering av appen og implementering i primærhelsetjenesten. Hovedmålet om bedre tilgjengelighet av anbefalt behandling vil måles ved bruk av kvalitetsindikatorer for artrosebehandling. Brukervennlighet vil evalueres ved bruk av Skala for brukervennlighet, registrert bruk av appen og fokusgruppeintervjuer, mens nyttiggjørelse av appen vil evalueres gjennom egenrapportering av smerte, stivhet, sykdomsaktivitet, aktivitetsutførelse, håndkraft og måloppnåelse før og etter 3 måneder bruk av appen. I kombinasjon med veiledning fra fastlege eller annet helsepersonell kan appen bidra til et bedre behandlingstilbud i primærhelsetjenesten for denne gruppen.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Håndartrose er den vanligste formen for artrose og en viktig årsak til smerte og nedsatt funksjon i hendene. Det finnes ingen kur, men informasjon, håndtrening, og bruk av ortoser og hjelpemidler er i internasjonale retningslinjer anbefalt som effektive tiltak for å redusere smerte og bedre funksjon. Hovedansvaret for denne behandlingen er lagt til primærhelsetjenesten, men tilbudet til denne store pasientgruppen er mangelfullt. Målsetningen med dette prosjektet var å utvikle en app som skal tilgjengeliggjøre anbefalt behandling uavhengig av bosted og dermed gi et bedre helsetilbud i primærhelsetjenesten. Delmål var å 1) utvikle en brukervennlig app for personer med håndartrose, og 2) undersøke nytte av innholdet i appen gjennom evaluering av endring i smerte, stivhet, sykdomsaktivitet, aktivitetsutførelse, håndkraft og kvalitetsindikatorer. Appen ble utviklet i tett samarbeid mellom brukerrepresentanter, klinikere, forskere, filmfotograf/animatør og utviklere/designere og består av et 12-ukers trenings- og informasjonsprogram. Videre ble appen testet ut i en pilotstudie med ca 70 inkluderte deltakere som besvarte spørreskjema og testet grepsstyrke før nedlasting av app og etter 12 uker med bruk av appen. Det ble også gjennomført fokusgruppeintervju i etterkant for å informere eventuelle endringer i appen.
Sammendrag
Prosjektet er gjennomført i henhold til plan i forhold til selve utviklingen av appen og gjennomføring av pilotundersøkelsen, men vi søkte om utsettelse av sluttdato for å analysere resultatene og skrive vitenskapelig artikkel. Vi har som mål at artikkelen skal bli publisert i løpet av 2023. Vi søkte og fikk godkjent å omgjøre noe av lønnsmidlene til driftsmidler slik at vi kunne gjøre forbedringer i appen i etterkant av fokusgruppeintervjuene. Disse endringene ble gjort høsten 2022. Brukerorganisasjonen har deltatt i rekruttering og gjennomføring av pilotstudien ved å reklamere for studien på sine nettsider samt stille lokaler til rådighet for inklusjon av deltakere. De to brukerrepresentantene har hatt en sentral rolle gjennom hele prosjektet, spesielt i forhold til utviklingen av appen gjennom diskusjon av innhold i og design av app, utvikling/gjennomlesing av manuskript til filmer samt at de har medvirket med sine erfaringer i informasjonsfilmene i appen. De har selv testet ut bruk av appen og har vært med å diskutere resultatene. De vil være med som medforfattere på den vitenskapelige artikkelen.
Resultater og virkninger
Resultatene fra pilotundersøkelsen viste en signifikant bedring i smerte, stivhet, sykdomsaktivitet, aktivitetsutførelse, håndkraft og kvalitet av behandling. Fokusgruppeintervjuene viste at deltakerne alt i alt var svært godt fornøyde med appen. De påpekte noen forbedringspotensiale, blant annet at de ønsket at programmet skulle vare mer enn 12 uker og at de ønsket noen flere filmer, bl.a. knyttet til utstyr man trenger, brukererfaringer med appen samt flere filmer rettet mot hjelpemidler/tilpasninger av verktøy/utstyr som er vanskelige å gripe rundt. Vi har mottatt finansiering av en phd-kandidat som nå gjennomfører en randomisert kontrollert studie for å undersøke effekt og kostnadseffektivitet av appen. Videre er målet å gjøre appen tilgjengelig for alle som ønsker å laste den ned, men da denne appen faller inn under reguleringer knyttet til medisinsk utstyr, må den CE-merkes før den kan tilgjengeliggjøres. Vi har et mål om også å gjøre en implementeringsstudie for best mulig å kunne nå alle sluttbrukere.