Helseindikatorer hos utviklingshemmede
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Hovedmålet for denne studien er å bedre helsetjenestetilbudet til ungdom og voksne med utviklingshemning, basert på økt kunnskap om forekomst av helsevansker og udekkede behov for tjenester. Personer med utviklingshemning har større helsevansker enn den generelle befolkningen, og internasjonale studier finner udekkede behov for tjenester, som øker ulikheten i helse sammenlignet med generell befolkning. I Norge mangler det for denne gruppen representative studier av helsetilstand og helsetilbud. I dette prosjektet brukes det internasjonalt utarbeidede POMONA helseindikatorer for mennesker med utviklingshemning. I tillegg registreres funksjon, sosial integrering og stabilitet i tjenestetilbudet. Data innhentes ved intervju basert på standardiserte spørreskjema med deltaker eller en nærstående representant. Innen en større kartlegging som vil foregå i Nord-Norge og Trøndelag, med mål om 500 deltakere, søkes Extrastiftelsen om finansiering av en doktorgradskandidat. Stillingen som stipendiat vil bli utlyst. Doktorgradsprosjektet vil spesielt fokusere på den helsefremmende faktoren fysisk aktivitet. Formålet er å avdekke hvilke faktorer som fremmer eller hemmer fysisk aktivitet hos ungdom og voksne med utviklingshemning, og å undersøke om grad av fysisk aktivitet har sammenheng med deltakelse i daglige aktiviteter, jobb og sosial integrering. Brukere og deres organisasjoner har vært involvert fra planlegging av studien, og brukerrepresentant fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) deltar i styringsgruppen. Tromsø kommune er sentral samarbeidspartner, og andre kommuner inviteres med når finansieringen er på plass. Prosjektet er forankret ved Universitetssykehuset Nord-Norge og involverer forskere med bakgrunn fra habilitering, rehabilitering og helsetjenesteforskning samt samfunnsfag, fra alle helseregionene.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Bakgrunn: Voksne med utviklingshemming har dårligere fysisk og selvrapportert helse og mindre tilgang til helsetjenester sammenlignet med generell befolkning. Dette har vært lite undersøkt i Norge. Målsetting: Øke kunnskap om helse og fysisk funksjon hos voksne med utviklingshemming. Undersøke faktorer assosiert med gjennomføring av fysiske funksjonstester, samt fysisk og selvopplevd helse. Identifisere udekkede behov for helsetjenester. Metode: Multisenter tverrsnittstudie med bruk av POMONA helseindikatorer (spørreskjema). I en delstudie ble det målt kroppsmasseindex (KMI) og gjennomført fysiske funksjonstester: Short physical performance battery (SPPB), timed up-and-go (TUG) test, one-legged stance test (OLS).
Sammendrag
Prosjektet ble ca ett år forsinket pga utfordringer med rekruttering av nok deltakere. Opprinnelig var det planlagt å gjennomføre fysiske tester i alle kommunene, men pga problemer med å anskaffe nødvendig utstyr og lokale valgte vi å bare gjennomføre det i Tromsø kommune. Brukerrepresentant var tilstede på møter i prosjektgruppen. Samarbeid med søkerorganisasjonen fungerte bra per telefon og epost. Fikk stort sett rask tilbakemelding når lurte på noe.
Resultater og virkninger
Delstudie: Ca halvparten av de 93 deltakerne gjennomførte en eller flere målinger og /eller fysiske tester. Ut av de som gjennomførte var det flere med lettere grad av utviklingshemming enn alvorligere grad. Deltakere i 30 årene presterte likt på de fysiske testene som personer i 80 årene i generell befolkning. Det er viktig å ivareta fysisk funksjon for å forebygge fall og dårlig helse hos alle personer med utviklingshemming. Hovedstudie: Av 214 deltakere var de som oftest rapporte dårligere helse kvinner, de med dårligere grovmotorisk funksjon og de som hadde flere fysiske helsetilstander. Det var en tendens til at de som ikke var fysisk aktive minst 30 minutter daglig rapporterte dårligere helse enn de andre deltakerne. Anbefalt årlig helsesjekk ble gjennomført hos 57%. Helsesjekk og kontakt med fastlege forekom hyppigst hos de med lettere grad utviklingshemming enn de med alvorligere grad. Få (13%) hadde en fungerende individuell plan. Selv om 94% rapporterte at de hadde mottatt tannlegetjenester de siste 12 månedene, opplevde 39% dårlig tannhelse. Årlige helsesjekker bør implementeres for alle med utviklingshemming inkludert vurdering av fysisk funksjon.
