– Det er veldig gøy å lære
På dette studiet er strykprosenten null.
I samarbeid med
– Jeg skrev om barrierer. For eksempel det at parkeringsplassen her på skolen er for kort. Og at det ikke er så lett å ta buss eller trikk når man sitter i rullestol, forklarer studenten Ingrid Eid Jacobsen.
Hun er en av seks studenter ved programmet høyere utdanning i menneskerettigheter for personer med utviklingshemming ved VID vitenskapelige høyskole i Oslo. Ingrid og de andre studentene i Oslo og Stavanger ble historiske høsten 2022 da de var de første studentene ved det nye programmet som tok en høgskoleutdanning i Norge.
Praktiske utfordringer
Blant oppgavene de fikk det første semesteret var å jobbe med livsfortellingsarbeid, og lage en fortelling om et tema som var viktig for den enkelte. Ingrid lagde en presentasjon med bilder og video, der temaet altså var barrierer. Et gjenkjennelige tema for hennes medstudenter.
– Det har gått veldig bra med studentene, men det har også vært noen utfordringer, forteller professor og prosjektleder Inger Marie Lid.
– Noen utfordringer handler om å lage gode læringsmål og finne relevante og pedagogisk gode pensumtekster. Andre utfordringer er mer praktiske, vi har brukt ulike rom, noen har ikke hatt de beste tekniske løsningene. Det er også et problem at toalettene for rullestolbrukere ofte har vært i ustand, sier hun.
Studentene kan også fortelle om utfordringer med parkering, da flere er avhengige av å kjøre bil for å komme seg til høyskolen med rullestol, og tidkrevende prosesser for å få pensum på lydbok.
Fakta
- Høgskoletilbudet tilrettelagt for personer med utviklingshemning består i første omgang av 30 studiepoeng fordelt på tre enkeltemner.
- Det første emnet som studentene starter med heter «Menneskerettigheter og hver-dagsliv».
- Studiet tar blant annet utgangspunkt i FNs Konvensjon om rettigheter for personer med nedsatte funksjonsevner (CRPD), og studentene lærer om ulike områder som omhandler menneskerettigheter for personer med nedsatte funksjonsevner generelt og utviklingshemning i særdeleshet.
- Studiet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
Lett eksamen
Men på det akademiske nivået har det vært en fryd å følge studentene. I tillegg til de seks studentene i Oslo, er det fem studenter i Stavanger. Før jul var det tid for eksamen, og for samtlige som tok den ble det bestått.
– Eksamen var lett, forteller Angela Teodora Lindstad.
– Det var ingenting jeg ikke kunne.
Flinke studenter
Lærer og førsteamanuensis Anna Chalachanova forklarer at det er et viktig prinsipp at man ikke skal få spørsmål på eksamen som man ikke har vært gjennom i undervisningen. Så når studentene synes eksamen var lett, er det fordi de har fulgt godt med i timene, lest pensum og gjort alle oppgavene de skal.
– Det er veldig gøy å lære, sier Angela, og får støtte av sine medstudenter.
– Ja, det er veldig lærerikt å være her, sier Ingrid, mens Mikkel Borge Heir kan fortelle at han liker godt kombinasjonen av å være på skolen og å jobbe selvstendig hjemme.
– Ja, det er fint med begge deler, sier han.
Utfordrende oppgaver
Men noen ganger er det også krevende å være student.
– Noen ganger kan jeg jobbe med en oppgave i tre timer, forteller Mikkel.
Ivar Restrup er enig, men forteller at det finnes løsninger.
– Jeg har fått hjelp av mamma, sier han.
Da Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Stiftelsen Dam er på besøk i januar 2023 har studentene akkurat startet på andre semester. De er motiverte for mer læring, og gleder seg til å komme i gang.
– Juleferien har vært litt lang, påpeker flere.
– Bare å begynne
Og nettopp fordeling av forelesning er en av temaene som har kommet opp, også for prosjektlederne.
– Vi har fått tilbakemeldinger på at det kunne være fint å være flere, men litt kortere dager på skolen, forteller Inger Marie Lid.
Sammen med Anna Chalachanova har hun utviklet studiet. Det har skjedd i tett samarbeid med noen av studentene, og nå er målet å få til et varig tilbud. Og om noen sitter hjemme og lurer på om et høgskolestudium er for dem, har student Ingrid et godt råd.
– Da bør du bare begynne. For hvis du finner ut at det ikke er noe for deg, så kan du bare droppe ut.
Se presseomtale av prosjektet:
Søknadssammendrag
Hovedmålet med pilotprosjektet er å utvikle et faglig og pedagogisk opplegg tilpasset studenter med utviklingshemning. Brukermedvirkningen i prosjektet ivaretas av studentene som tas opp på studiet. Disse skal både delta i siste del av utvikling av opplegget og medvirker underveis i prosessen.
Aktivitetene i prosjektet er utvikling og en første gjennomføring av et pedagogisk og faglig opplegg for en 30 ECTS høyere utdanning for studenter med utviklingshemning.
Dette er de 6 hovedtiltakene i prosjektet.
- Starte arbeidet med å utvikle studieplanen.
- Rekruttere studenter.
- Utarbeide fag- og undervisningsplaner samt timeplaner og læringsmål.
- Kurse ansatte og studenter i universell utforming. Hovedvekten vil ligge på universell utforming i høyere utdanning.
- Etablere en tutorordning. Dette er en 1 til 1 oppfølging hvor en student ved en annen utdanning, som deltar i et av emnene sammen med disse studentene, følger opp hver sin student.
- Følgeforskning gjennom prosjektperioden. Studenter og prosjektgruppe medvirker. Hovedmetoden er pedagogisk utviklingsarbeid samt følgeforskning. Deltakere er 10-20 studenter med utviklingshemning. Prosjektgruppe og styringsgruppe følger prosjektet.
Studenter med utviklingshemning skal få tilbud om høyere utdanning tilpasset deres behov. Vi tror at utdanning vil gi bedre mulighet til samfunnsdeltakelse og deltakelse i arbeidslivet. Resultater fra prosjektet vil spres til andre høyere utdanningsinstitusjoner og til målgruppen.
Søknadssammendrag
Prosjektsammendrag
Hovedmålet med pilotprosjektet er å utvikle et faglig og pedagogisk opplegg tilpasset studenter med utviklingshemning. Brukermedvirkningen i prosjektet ivaretas av studentene som tas opp på studiet. Disse skal både delta i siste del av utvikling av opplegget og medvirker underveis i prosessen. Aktivitetene i prosjektet er utvikling og en første gjennomføring av et pedagogisk og faglig opplegg for en 30 ECTS høyere utdanning for studenter med utviklingshemning. Dette er de 6 hovedtiltakene i prosjektet. – Starte arbeidet med å utvikle studieplanen. – Rekruttere studenter. – Utarbeide fag- og undervisningsplaner samt timeplaner og læringsmål. – Kurse ansatte og studenter i universell utforming. Hovedvekten vil ligge på universell utforming i høyere utdanning. – Etablere en tutorordning. Dette er en 1 til 1 oppfølging hvor en student ved en annen utdanning, som deltar i et av emnene sammen med disse studentene, følger opp hver sin student. – Følgeforskning gjennom prosjektperioden. Studenter og prosjektgruppe medvirker. Hovedmetoden er pedagogisk utviklingsarbeid samt følgeforskning. Deltakere er 10-20 studenter med utviklingshemning. Prosjektgruppe og styringsgruppe følger prosjektet. Studenter med utviklingshemning skal få tilbud om høyere utdanning tilpasset deres behov Vi tror at utdanning vil gi bedre mulighet til samfunnsdeltakelse og deltakelse i arbeidslivet. Resultater fra prosjektet vil spres til andre høyere utdanningsinstitusjoner og til målgruppen.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Studenter med utviklingshemming har per i dag ikke tilgang til høyere utdanning. Vi har heller ikke mye kunnskap om hvordan personer med utviklingshemming er som lærende subjekter. Prosjektet ønsket også å sette fokus på tilgang til høyere utdanning som en rettighet for alle. Hensikten med dette prosjektet var å utvikle et høyskoletilbud i menneskerettigheter for studenter med utviklingshemming. Sammen med potensielle studenter har vi først diskutert innholdet i de ulike emnene som ble utviklet i fellesskap med de potensielle studentene før disse ble gjennomført i løpet av studieåret 2022/23. Studentene har til sammen tatt 30 studiepoeng i tre emner: Menneskerettigheter og hverdagsliv, Livssyn, verdier og profesjonelle relasjoner, og samarbeid i forskning. I løpet av prosjektperioden har vi i tillegg til utvikling av studieemner sett på rammebetingelser rundt en slik utdanning. Vi har jevnlig møtt en gruppe potensielle studenter og diskutert hvordan vi kan tilrettelegge utdanningen til studentene, hvilke pedagogiske og didaktiske verktøy som kan være nyttige å ta i bruk. I tillegg til det har følgeforskning vært en del av prosessen der vi gjennomgående har sett på ulike rammebetingelser for etablering av en slik utdanning. Vi har jevnlig snakket med studentene for å finne ut av og utvikle et tilbud som er tilpasset deres behov.
Gjennomføring
Gjennomføringen av prosjektet har vært i tråd med planen. NFU bidro aktivt i ulike faser av prosjektet. Prosjektet bestod av 6 aktiviteter. I løpet av prosjektperioden satte vi fokus på utvikling og gjennomføring av 30 studiepoeng. Dette arbeidet bestod av utvikling av pedagogisk og didaktisk opplegg for studentene. Dette arbeidet ble gjennomført i samarbeid med 6 potensielle studenter som tok en aktiv del i arbeidet med utvikling av det pedagogiske og didaktiske opplegget. I tillegg til det har vi diskutert rammevilkår for støtte som denne studentgruppen kan ha behov for som studenter ved en høyskole. Vi har sammen med de potensielle studentene utviklet tre emneplaner. Studentene kom med forslag om pedagogiske verktøy og tema som kunne skape innhold i de ulike emnene. En prosjektleder underviste i universell utforming i kurset høyskolepedagogikk ved VID Vitenskapelige høgskole. Prosjektet har også satt fokus på tutorordning for studentene, der vi har prøvd å finne ressurspersoner som kunne hjelpe studentene med hjemmeoppgaver og liknende. Følgeforskning underveis har hjulpet oss å justere og endre programmet underveis avhengig av studentenes ønsker og behov.
Resultater og virkninger
Resultatene kan beskrives på to forskjellige måter. Den ene er gjennomføring av de ulike aktivitetene. Den andre er betydning utdanningen har hatt for studentene. Tolv studenter er blitt tatt opp på utdanningen, seks i Stavanger og seks i Oslo. Ni studenter har fulført det første studieåret og tatt 30 studiepoeng. Aktivitetene i prosjektet ble gjennomført etter planen. Det ble utviklet tre emneplaner i løpet av prosjektperioden. Pilotprosjektet har som et nytt tilbud i Norge trukket til seg mye oppmerksomhet og ble presentert i ulike fora og sosiale media. Studenter og deres pårørende forteller at utdanningen har hatt stor betydning for deres hverdagsliv og deltakelse på ulike sosiale arena. Studentene forteller om at de har utviklet seg i løpet av prosjektperioden og ble bevisst på viktighet av menneskerettigheter og deres betydning i hverdagslivet. Fremover ønsker vi å videreutvikle tilbudet til et 60 studiepoengstilbud som kan tas over en periode på to år.
