Høyt alkoholkonsum, målt som PEth, og langtidshelse i HUNT

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Alkohol er i dag det rusmiddelet som er i mest utbredt bruk i verden- og det rusmiddelet som forårsaker mest helseskade. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at årlig skyldes om lag 3 millioner dødsfall (5,3% av alle dødsfall) alkoholbruk. Å diagnostisere og behandle avhengighet og skadelig bruk av alkohol er derfor en prioritert oppgave for helsevesenet. Pasienter med et skadelig høyt alkoholkonsum er ofte ikke klar over den helserisikoen alkoholkonsumet medfører. De kan også fornekte eller tildekke at konsumet er for høyt, selv om det forårsaker andre psykiske og fysiske helseplager. Det kan derfor være utfordrende for helsepersonell å avdekke et høyt alkoholkonsum som bakenforliggende årsak for sykdom hos en pasient. I slike tilfeller kan analyse av såkalte alkolmarkører (biologiske markører for høyt alkoholkonsum) være til nytte i diagnostikken. Fostatidyletanol 16:0/ 18:1 (PEth) er en slik alkoholmarkør. Markøren er i dag i utbredt bruk, både som ledd i medisinsk utredning og oppfølging av alkoholrelaterte lidelser. Vi vet imidlertid ikke om markøren kan si noe om risikoen for å utvikle dårlig helse på sikt. Det er overordnede målet til dette prosjektet er derfor å undersøke sammenhengen mellom alkoholkonsum, målt med en objektiv alkoholmarkør som PEth, og utvikling i helse over tid. Vi vil bruke data og materiale i fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). HUNT-studien har invitert alle innbyggere i Nord Trøndelag til gjentatte helseundersøkelser, og er en unik samling data på utviklingen i helsetilstanden til en normalbefolkning over tid. Vi vil bruke data i fra HUNT3 (2006-2008) og HUNT4 (2017-2019) samt data fra Reseptregisteret, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret. Prosjektet er delt i tre delprosjekt (arbeidspakker- AP). AP1 PEth og psykisk og fysisk helse: vil se på assosiasjonen mellom PEth, selvrapportert alkoholkonsum i HUNT3 og rapportert psykisk og fysisk helse i HUNT4 samt alkoholkonsum i HUNT4. Det vil også bli innhentet data fra Norsk pasientregister for enkelte diagnoser som rusrelaterte diagnoser, psykiatriske diagnoser og enkelte kreft- og hjertekarsykdommer. AP 2 PEth og bruk av legemidler: vil se på assosiasjonen mellom konsentrasjonen av PEth i HUNT3 og forskrivning av avhengighetsskapende legemidler (benzodiazepiner, z-hypnotika, opioider) samt antidepressive legemidler og antipsykotika på studietidspunktet. AP3 PEth og dødelighet: vil se på assosiasjonen mellom konsentrasjonen av PEth i HUNT3 og dødelighet og dødsårsaker i løpet av de ti årene fram mot studietidspunktet. Økt kunnskap om markørens prognostiske betydning vil kunne gjøre veiledningen av pasientene mer konkret og målrettet. Ved mer konkret kunnskap om den eventuelle risikoen et høyt alkoholkonsum innebærer kan den enkelte gjøre mer informerte valg om sin helse, og prosjektet kan dermed potensielt gi direkte nytteverdi for den enkelte pasient med alkoholrelaterte lidelser.