Hva påvirker utviklingen av kols?
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Kols er en kronisk sykdom som utvikles over mange år, og som for mange etterhvert gir betydelige begrensninger i livsutfoldelse. Vi har en gunstig utvikling i forhold til røyking i Norge, og røykeslutt er det viktigste tiltaket som kan begrense videre tap i lungefunksjon. Lungefunksjonen avtar imidlertid også normalt med alderen, så med økende levealder vil personer som har utviklet kols, fortsatt ha tap i lungefunksjon selv om de har sluttet å røyke. Personer med kols har ofte andre kroniske sykdommer, blant annet hjertekar-sykdommer, osteoporose, angst og depresjon, diabetes type II. Disse gir ofte økte plager og begrensninger for pasienten utover det som skyldes kols. Like viktig som det er å oppdage og behandle kols på den beste måten, vil det derfor være viktig at disse andre kroniske sykdommer blir fulgt opp. Årsaken til at pasienter med kols har flere andre kroniske sykdommer kan være at de skyldes felles årsaksfaktorer (røyk, aldring, kost, inaktivitet osv.), men det er også mulig at underliggende betennelse eller mangel på f.eks. vitaminer kan ha betydning. Det er derfor viktig å avklare hvordan tilleggssykdommer, behandling av disse og underliggende sykdomsmekanismer påvirker langtidsforløpet ved kols. Alle disse sykdommer avdekkes og behandles for det meste i primærhelsetjenesten. For denne er det viktig med kunnskap som kan synliggjøre hvilke områder det er viktig å satse på for å bidra til best mulig helsestatus for personer med kols i det lange løp. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har samlet inn data i HUNT1 (1984-86), HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08) fra hele den voksne befolkningen i Nord-Trøndelag. I HUNT2 og HUNT3 supplerte Lungeprosjektet med innsamling av data på lungesymptomer, lungefunksjon og beintetthetsmålinger. Dataene har identifisert 4500 personer med mulig kols. I 2015 sendte vi ut et spørreskjema til de 3000 av disse som fortsatt var i live og levde i Nord-Trøndelag, og vi mottok svar fra 2000 personer. Spørsmålene omhandlet symptomer, forverrelser, medisinbruk, forverrelser, bruk av helsetjenester og helsestatus. Deltagerene ble også spurt om de samtykket i at oppdatert lungefunksjon, medisinbruk og kroniske sykdommer ble innhentet fra deres fastleger, nesten alle var positive til dette. Vi ønsker studere betydningen av kols, tilleggssykdommer og behandling på helsestatus, bruk av helsetjenster og dødelighet over en oppfølgingstid på 8-20 år.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en vanlig forekommende tilstand både i Norge og globalt. Her hjemme er det estimert at omkring 6% av individer over 40 år har kols, mens estimatene på verdensbasis er høyere; opp mot 13%. Kols er per 2020 den tredje ledende ikke-smittsomme dødsårsaken i verden, kun slått av iskemisk hjertesykdom og slag. Videre er kols en viktig årsak til sykdomsbyrde, tap av livskvalitet og økte helsekostnader for individ og samfunn. Komorbiditeter, forekomsten av ulike sykdommer eller tilstander hos samme person, opptrer hyppig ved kols, og kan øke sykdomsbyrden og dødeligheten ytterligere. Dette er til dels forårsaket av felles risikofaktorer som aldring, røyking, kosthold og fysisk inaktivitet, men kan også representere en felles, underliggende sykdomsmekanisme som foreløpig er ukjent. Vi har undersøkt hvordan enkelttilstander både sammen og hver for seg påvirker risikoen for alvorlige kols-forverringer og død. Vi brukte data fra den andre (HUNT2) og tredje (HUNT3) undersøkelsen til Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), og koblet disse opp mot data fra lokale sykehus og Folkeregisteret. Individer som fikk påvist kols via en pusteprøve (spirometri), og som var mellom 40 og 85 år, ble inkludert i studiet. Vi gjorde også bentetthetsmålinger for å påvise benskjørhet, og undersøkte deltagerne for symptomer på angst og depresjon, høyt blodtrykk, kronisk nyresvikt, høye fettstoffer i blodet, diabetes, hjerteinfarkt og over-/undervekt.
Sammendrag
Den overordnede gjennomføringen av prosjektet gikk som planlagt. Under arbeidet med artikkel 1 og 2 ble forskningsgruppen oppmerksomme på nye analysemetoder som ikke var tilgjengelige da protokollen ble skrevet. Vi valgte derfor å gjøre noen endringer i protokollen før artikkel 3, og implementerte bruk av maskinlæringsalgoritmer til å identifisere komorbiditetsclustere i dataene våre. Ved bruk av denne metoden kunne vi bekrefte funnene fra artikkel 1 og 2: at psykiske helseplager som angst og depresjon, samt benskjørhet, har innvirkning på sykelighet og dødelighet hos individer med kols. Protokollendringen ble forankret hos brukerrepresentant ved LHL, samt godkjent hos søkerorganisasjon. Resultatene har vært videreformidlet ved en rekke nasjonale og internasjonale kongresser og fagmøter.
Resultater og virkninger
Vi identifiserte 2076 deltagere med kols i våre data. Vi fant en positiv sammenheng mellom benskjørhet og dødelighet. Det samme ble funnet hos dem med symptomer på angst og depresjon. Vi identifiserte også fem ulike sykdomsklynger (sykdommer som opptrer hyppig sammen), og fant at to slike klynger; et psykologisk og et kakektisk (vevstap i ulike organer), var assosiert med økt dødelighet og økt risiko for sykehusinnleggelser på grunn av alvorlig kols-forverring. Resultatene viser at enkelttilstander kan fortelle oss noe om dødeligheten av kols, men at det er mer nyttig å se på alle sykdommer som opptrer samtidig hos individer med kols, og vurdere dem som en helhet. Ved å forebygge og behandle slike sykdommer, kan man bedre overlevelsen hos disse pasientene.