Marfan syndrom og øyeforandringer

Søknadssammendrag

Prosjekttema (på norsk)

Marfan syndrom er en arvelig tilstand som rammer ca 3 – 6 personer årlig i Norge. Det finnes omtrent 200 – 300 i Norge med diagnosen. Pasientene har en endring (mutasjon) av et gen som påvirker et protein (fibrillin-1). Fibrillin-1 er viktig for hele kroppens bindevev, og syndromet har affeksjon fra bl a øyne, muskler, skjelettet, hjerte og kar. Personer med syndromet har et karakteristisk utseende som innebærer at de er påfallende høye, har uforholdsmessige lange armer og ben, lange fingre, og et markert, smalt ansikt. Personer med Marfan syndrom har relativt stor risiko for å få flere alvorlige sykdommer. Imidlertid finnes det nå bedret forebyggende behandling både i form av medisiner og operasjoner som gjør at livsprognosen er bedret. Når det gjelder øyeaffeksjoner, er løse linser det alvorligste, idet dette kan gi sterkt redusert syn. Imidlertid vil operasjon på riktig tidspunkt ofte kunne redde synet. Det kan også være andre påvirkninger av synet og øynene som f eks økt risiko for nærsynthet, skjeve hornhinner, netthinneløsning, samt forandringer i regnbuehinnen og pupillen. Det finnes ingen enkeltprøve som kan stille eller avkrefte diagnosen Marfan syndrom. Derfor benyttes et sett av kriterier over trekk og symptomer som gjør at man kan stille diagnosen. Det hersker imidlertid usikkerhet rundt disse kriteriene og de har vært revidert flere ganger. Ved en norsk studie fra 10 år tilbake gikk en rekke fagfolk sammen fra ulike disipliner og undersøkte 105 pasienter med antatt Marfan syndrom. Med grundige undersøkelser av øyne, hjerte/ kar, bein og skjelett, røngtenologiske funn og genetiske undersøker fant vi at 87 av disse personene hadde med all sannsynlighet Marfan syndrom. Denne studien gav oss mange svar på hva slags symptomer og funn Marfan syndrom pasienter har. Vi trakk den konklusjon at kriteriene for å stille diagnosen antagelig ikke er så gode som man skulle ønske seg. Øyeundersøkelsene fra den gang viste at 62% hadde løse linser, ca 30% var nærsynte, synsprognosen syntes å være ganske god, men at det var svært viktig med faste øyelegeundersøkelser særlig av små barn med Marfan syndrom. Nå, 10 år senere, har den samme tverrfaglige faggruppen gjort en ny undersøkelse av de samme pasientene. Denne nye undersøkelsen vil kunne gi oss en unik viten om hva som skjer med symptomer og funn med hver enkelt person med Marfan syndrom etter 10 år. Ingen andre har gjort en slik undersøkelse av Marfan syndrom pasienter. Man håper også å kunne bidra med å få bedret diagnosekriteriene. Når det gjelder endringer i øyefunn og synsprognose ved Marfan syndrom, finnes det ingen liknende litteratur på området, og våre funn vil kunne bringe ny viten om øyetilstanden er stasjonær eller i endring etter 10 år. Dette vil også bety at hver enkelt pasient kan få langt bedre informasjon om hva slags synsprognose de kan forvente seg, og med individuell veiledning om yrkesvalg og andre valg i livet basert på hva slags øyesymptomer og funn den enkelte har.

Sluttrapport

Bakgrunn for prosjektet

Bindevevssykdommen Marfan syndrom (MFS) rammer flere organer. Øyeforandringer innebærer dislokasjon av den biologiske linsen, økt øyelengde og flatere hornhinne. Det mangler kunnskap om endringer som kan skje over tid og studier som undersøker et bredere spekter av symptomer og øyemanifestasjoner.

Prosjektets målsetting

Hovedmålet med denne studien er å øke kunnskapen om endringer i okulære manifestasjoner som er kjent for å være vanlig hos pasienter med MFS. I tillegg vil vi avdekke nye aspekter som ikke tidligere er undersøkt hos denne pasientgruppen.

Design, metode og materiale

Første del av denne studien omhandler endring av øyemanifestasjoner hos 44 voksne med verifisert MFS etter Ghent-2 kriteriet. Studien er gjennomført som en tverrsnittstudie med to observasjoner – ti år i mellom. Andre del er gjennomført som en kasus kontroll studie hvor vi brukte data fra oppfølgingskontrollen av MFS pasientene og sammenlignet mot 44 kjønns- og alders-matchet kontroller. Denne delen har vi undersøkt lysømfintlighet og blending ved hjelp av et spørreskjema og strølys i øyet ved hjelp av et instrument. I tillegg har vi målt pupillereaksjon med et pupillometer.

Gjennomføring

Ti års kontrollen av Marfan gruppen og undersøkelsen av kontrollgruppen er gjennomført som planlagt. Det som har vært endret er tema for de ulike artiklene. Det var kun en pasient som fikk diagnosen etter Ghent-1 og ikke Ghent-2, så dette ble diskutert i hovedartikkelen. Derfor ble heller siste artikkel delt opp i to hvor den ene tok for seg lysømfintlighet, blending og strølys og den andre forandringer i pupillereaksjon. Dette er meldt inn tidligere og godkjent. Ellers er studien gjennomført som planlagt.

Resultater, vitenskapelig betydning/ny kunnskap

Dislokasjon av biologisk linse kan oppstå hos voksne og øke over tid. Det ble funnet en økt risiko for å utvikle grå stær og netthinneløsning. MFS gruppen var mer plaget med blending og lysømfintlighet, hadde økt strølys i øyet og endring i pupillestørrelse og pupillereaksjon sammenlignet med kontrollgruppen. Avhandlingen gir ny kunnskap om øyeforandringer ved MFS over en tiårsperiode og identifiserer nye aspekter denne pasientgruppen kan være plaget med.

Samarbeidspartnere

Marfanforeningen. Den norske Marfan Studiegruppen (leder overlege dr med Svend Rand-Hendriksen, Sunnaas sykehus). Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus (Thoraxkirurgisk avdeling, Avdeling for medisinsk genetikk, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin).

Videre planer og implementering av kunnskap

Resultatene er publisert i internasjonale peer review tidsskrift og det er ønske om å undersøke videre funnene om økt lysømfintlighet med nye spørreskjema som har kommet etter at denne studien er gjennomført. I tillegg ønsker vi å se om man kan finne årsaken til at de har disse problemene knyttet til lys. Andre planer er å undersøke om funn av øyeforandringer i tidlig alder kan predikere andre organmanifestasjoner.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Det har vært godt samarbeidet med søkerorganisasjon underveis men pga pandemien har det vært begrenset. Stipendiat har hatt et foredrag for foreningen helt i starten av prosjektet og det var opprinnelig planlagt et foredrag til hvor alle resultater og funn skulle presenteres men det måtte dessverre avlyses pga sykdom.

Publikasjonsliste

Sandvik, G. F., Vanem, T. T., Rand-Hendriksen, S., Cholidis, S., Saethre, M., & Drolsum, L. (2019). Ten-year reinvestigation of ocular manifestations in Marfan syndrome. Clin Exp Ophthalmol, 47(2), 212-218. doi:10.1111/ceo.13408

Sandvik, G. F., Rand-Hendriksen, S., Drolsum, L., & Kristianslund, O. (2021a). Photophobia and disability glare in adult patients with Marfan syndrome: a case-control study. Acta Ophthalmol. doi:10.1111/aos.14935

Sandvik, G. F., Rand-Hendriksen, S., Drolsum, L., & Kristianslund, O. (2021b). Pupillary response in adults with Marfan syndrome and its effect on straylight. Acta Ophthalmol. doi:10.1111/aos.15079