Over- og underdiagnostisering i Mp

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Mammografiscreening brukes til å oppdage brystkreft i et tidlig stadium av sykdommen. I Norge blir kvinner i alderen 50-69 år invitert til Mammografiprogrammet, som er det offentlige screeningprogrammet. Hensikten med mammografiscreening er å reduserer dødeligheten av brystkreft, men tiltaket har også ulemper. Kvinner trenger informasjon om både fordeler og ulemper ved mammografiscreening for å kunne ta et informert valg om deltagelse. Underdiagnostikk kan skje når en svulst blir oversett. Slike svulster kan oppdages mellom to screeningundersøkelser på grunn av symptomer. Ofte har disse svulstene dårligere prognose enn brystkrefttilfeller som blir oppdaget ved screening. På den annen side overdiagnostiseres svulster. Det vil si at små, saktevoksende svulster oppdages. Disse vill aldri gitt symptomer, og derfor heller ikke blitt oppdaget uten screening. Vi har ingen metoder som kan vise hvilke svulster dette er. Overdiagnostikk kan derfor føre til overbehandling, og er dermed assosiert med negative konsekvenser. Underdiagnostikk er mindre studert enn mange andre aspekter i brystkreftforskning fordi det trengs et svært høyt antall mammografibilder for å gjøre studier med tilstrekkelig styrke og fordi det er svært arbeidskrevende å skaffe data som er nødvendig. Omfanget av overdiagnostikk er omdiskutert fordi det er uenighet om hvordan det bør beregnes. Noen studier har vist at raten av overdiagnostikk i mammografiscreening er veldig lav, mens andre har vist relativt høye anslag for overdiagnostikk. Mangel på en god beregningsmetode kan føre til at det blir publisert ubalanserte og lite metodekritiske nyhetssaker i media om overdiagnostikk. Bevissthet og kunnskap om brystkreft, særlig om under- og overdiagnostikk, er viktig for kvinnene som inviteres til Mammografiprogrammet, når de skal vurdere om de vil delta i programmet. Misforståelser kan føre til at kvinnene ikke ta et informerte valg om deltakelse. Vi skal beskrive svulstkarakteristikk og overlevelse av under- og eventuelt overdiagnostiserte brystkrefttilfeller i Mammografiprogrammet. I tillegg skal vi regne ut raten av overdiagnostikk i programmet ved å bruke data på individnivå, for å få en presis vurdering av omfanget. Til slutt skal vi undersøke bevissthet og kunnskap om brystkreft (inklusive under- og overdiagnostikk) både blant kvinner i målgruppen for programmet og blant fastleger. Hensikten er å belyse hvorvidt kvinnene har tilstrekkelig kunnskap og tilgang til helsepersonell med kunnskap, slik at de kan få mulighet til å ta et informert valg om å delta i Mammografiprogrammet.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge og i verden. Organisert mammografiscreening er vist å oppdage brystkreft i et tidlig stadium og redusere dødeligheten av sykdommen. Men tiltaket har også ulemper, som «over» og «underdiagnostikk». Kunnskapsbasert informasjon om fordeler og ulemper er viktig for å gi kvinner muligheter til å ta et informert valg om deltakelse i programmet. Det overordnede målet i dette PhD-arbeidet var å studere ulike aspekter ved over- og underdiagnostikk. Overdiagnostikk ble definert som diagnostisering av saktevoksende brystkreft, som sannsynlig ikke ville gitt symptomer i kvinnens levetid, mens underdiagnostikk ble definert som en forsinket diagnose, der tidligere diagnostikk kunne gitt bedre prognose. Dette kan skje hvis kvinner med suspekte funn på screeningbildene ikke blir kalt inn til tilleggsundersøkelser. I den første studien, beskrev vi fordelingen av svulstdiameter blant radiologer og patologer i Norge og vurderte om avrunding kunne føre til over- eller understaging. I den andre studien, beskriv vi hvordan kvinners overlevelse etter diagnose påvirkes av hvorvidt en brystsvulst var eller ikke var synlig på foregående screeningundersøkelse og om dette kunne tyde på under- eller overdiagnostikk. I den siste studien brukte vi et spørreskjema til å undersøke kunnskap om brystkreft og overdiagnostikk blant kvinner i alderen 45–74.

Sammendrag

Tre vitenskapelige artikler er skrevet og akseptert i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift. Avhandlingen ble godkjent i juni 2021 og disputasdato var den 24. september, 2021. Den første studien var ikke beskrevet i den opprinnelige søknaden, men ble naturlig å skrive etter at preliminære analyser tydet på at variablene som beskriver svulstens diameter hadde en annen fordeling enn forventet. De opprinnelige mål for dette prosjektet inkludert å beregne overdiagnostikk og undersøke fastlegers kunnskap om brystkreftscreening og overdiagnostikk. Preliminære analyser for å beregne overdiagnostikk åpenbarte tidkrevende arbeid med ulike modeller og antakelser for å kunne gjennomføre valide analyser. Prosjektgruppen besluttet å legge studien vekk ettersom at det ble et tilleggs artikkel om svulstdiameter. Kunnskap blant fastleger ble ikke undersøkt på grunn av hindringer som følge av pandemien.

Resultater og virkninger

I den første studien fant vi at et høyt antall av brystkreftsvulstene registrert i Kreftregisteret, hadde en svulstdiameter som var avrundet til nærmeste halve eller hele centimeter. Tendensen til å avrunde grensetilfellene ned til nærmeste centimeter økte sannsynligheten for at svulsten ble klassifisert i et lavere stadium. Resultatene er formidlet til radiologer og patologer gjennom nasjonale og internasjonale foredrag og en vitenskapelig artikkel. I den andre studien fant vi ingen forskjeller i overlevelse blant kvinner diagnostisert med brystkreft som hadde mammografiske tegn på forrige screeningundersøkelse når vi sammenlignet med de som ikke hadde mammografiske tegn på forrige undersøkelse. I studien diskuterer vi utfordringer knyttet til regranskningsstudier. Resultatene er formidlet til radiologer i Norge. Resultatene fra den tredje studien tyder på at kvinner har lavere kunnskap om overdiagnostikk enn om brystkreftdødlighet og falske positive resultater. Informasjonsarket i mammografiprogrammet er revidert etter studien ble utført. Erfaringer fra denne studie brukes til å utvikle et nytt studie med formål til å forbedre og revidere informasjon og prosedyrer i programmet.

Avhandling

PhD-Tsuruda-2021_DUO.pdf

Prosjektleder

Kaitlyn Michiko Tsuruda

Hovedveileder

Solveig Hofvind

Detaljer
Program
Forskning (2017)
Prosjektnavn
Over- og underdiagnostisering i Mp
Organisasjon
Brystkreftforeningen
Org.ledd
Oslo universitetssykehus, Kreftregisteret
Beløp Bevilget
2018: kr 710 000, 2019: kr 730 000, 2020: kr 755 000
Startdato
30.06.2018
Sluttdato
30.09.2021
Status
Avsluttet