– Det finnes begrenset kunnskap om bruk av teknologi rettet mot personer med demens

Berntsen kan legge til rette for personsentrerte aktiviteter, fysisk aktivitet og videokommunikasjon

Lise Birgitte Austbø Holteng, stipendiat

– Personer med demens i sykehjem er sårbare og har et stort behov for personsentrert omsorg og sosiale interaksjoner med familie og venner for å ha god livskvalitet. Ensomhet er et stort problem hos pasienter på sykehjem. Det finnes mange teknologiske løsninger med intensjon om å øke interaksjoner, men vi vet svært lite om hva som skal til for en suksessfull implementering og hensiktsmessig bruk på sykehjem.

– Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling SESAM har gjennomført et Dam-støttet pilotprosjekt der kommunikasjonsroboten Berntsen ble brukt til videokommunikasjon for pasienter og pårørende for å redusere isolasjon og ensomhet. Resultatene var positive, men bruken krever tilretteleggelse og god implementering, som vi trenger mer kunnskap om. SESAM har derfor startet prosjektet «RoboCare – Effekt, innføring og bruk av smartrobot i sykehjem: en cluster randomisert kontrollert implementeringsstudie» som skal undersøke om roboten Berntsen kan redusere ensomhet og isolasjon, øke livskvalitet til pasienter og øke arbeidstilfredshet hos personalet.

– Berntsen kan legge til rette for personsentrerte aktiviteter, fysisk aktivitet og videokommunikasjon. Dette doktorgradsprosjektet gjennomføres parallelt med RCTen for å utdype kunnskapen om implementeringen.

– Vi skal vi intervjue beboere, deres pårørende og helsepersonell om deres tanker rundt innføring og bruk av teknologi på sykehjem, erfaring og opplevelse av å bruke roboten Berntsen, og observere videokommunikasjon gjennom roboten for å undersøke den praktiske gjennomføringen av dette.

Trenger mer kunnskap om teknologiske løsninger

Hvorfor er dette viktig?

– Det finnes ulike teknologiske løsninger ment for bruk helse- og omsorgstjenester som potensielt kan forbedre dagens demensomsorg, men de aller fleste blir ikke brukt i særlig omfang. Vi trenger mer kunnskap om hva som skal til for at sykehjem skal kunne ta i bruk disse. Det finnes begrenset kunnskap om bruk av teknologi rettet mot personer med demens.

– Implementering av teknologi på sykehjem krever en nøye planlagt tilnærming, og forskning tyder at det er helt nødvendig å involvere beboer-, pårørende- og helsepersonellperspektivet når en skal beskrive en god implementeringsprosess. Det finnes imidlertid lite forskning som nettopp involvere disse gruppene i denne planleggingen.

– Prosjektet vil bidra med kunnskap om faktorer som påvirker innføring og bruk av Berntsen på sykehjem, uten å forstyrre eksisterende rutiner. Dette øker sannsynligheten for at sykehjem kan ta i bruk teknologiske løsninger som kan forbedre livskvaliteten til personer med demens, legge til rette for sosial kontakt med deres pårørende, samt lette arbeidsdagen til personalet på sykehjem.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Målet med prosjektet er å identifisere hemmende og fremmende faktorer for implementering og bruk av Berntsen på sykehjem, parallelt med måling av effekt i cluster – RCTen for å skape et dypere kunnskapsgrunnlag. Vi skal derfor undersøke 1) helsepersonells erfaring med å bruke Berntsen, 2) pasient og pårørendes erfaring med å kommunisere gjennom Bentsen og 3) dynamikken mellom pasient og pårørende under kommunikasjon.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Prosjektet vil bli gjennomført i tre delstudier, og er planlagt ferdigstilt og avsluttet i desember 2024.

Hva er deres hypotese?

– Vi tror at en innføringsprosess som er basert på beboer, pårørende og helsepersonells perspektiv legger til rette for en suksessfull implementering og hensiktsmessig bruk i demensomsorgen.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Initiativ til prosjektet kom opprinnelig fra sykehjemsrepresentanter i FOKUS nettverket og  forskere på SESAM. Videre utvikling av prosjektet er gjort sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen gjennom et nært samarbeid, spesielt i søkeprosessen, for å sikre relevante tilbakemeldinger og innspill. Dette samarbeidet har pågått siden prosjektets planleggingsfase, og vil fortsette i hele gjennomføringen.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Brukerinvolvering vil stå sentralt i all forskningsaktivitet som gjøres i dette prosjektet, og brukerperspektivet er allerede inkludert i dette planleggingsfasen av prosjektet.

– Som nevnt innledningsvis, stammer dette prosjektet fra en pilotstudie der problemstillingen kommer direkte fra omsorgspersonell, beboere og pårørendes innspill under Covid-19-pandemien. Dette PhD-prosjektet utvikles, planlegges og diskuteres grundig i FOKUS-nettverket for å sikre relevante forskningsspørsmål. Prosjektet er allerede presentert for WiseAge Erfaringspanel for tilbakemelding fra brukerrepresentanter. WiseAge ble etablert av SESAM i 2017 og er en plattform for bruker- og samfunnsengasjement i 2017. WiseAge legger til rette for eldres kompetanse og erfaring innen forskning og kunnskapsutvikling.

– En utpekt brukerrepresentant, Bjørg Bjørkelund, inngår i prosjektgruppen. Hun vil delta aktivt gjennom hele prosjektet, samarbeide med FOKUS og sykehjemsansatte, beboere og familiemedlemmer i alle ledd i forskningsprosessen, spesielt i stadier av prosjektet hvor informasjon gis til eller samles inn fra deltakerne.

– Brukerrepresentant, FOKUS-kontakter og deltakere fra pilotstudien vil informere rekrutteringsprosess og gjennomføring av prosjektet, samt samarbeide i analyse av intervjuene fra delstudiene.

---