Ny doktorgrad dokumenterer hva som virker i behandling av stamming

Og svarene presenterer Sønsterud når hun legger fram sine hovedfunn under årsmøtehelgen til Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS), 21. mars 2020.

– Det viktigste er å fortelle at det finnes hjelp og støtte til personer som stammer og som ønsker hjelp, og at logopedisk behandling nytter og har effekt, sier Hilda Sønsterud til stamming.no.

Sønsterud disputerer med sin doktorgrad «Stammebehandling – hva hjelper for hvem?» mandag 2. mars ved Universitetet i Oslo, og er hovedgjest under årsmøtehelgen på Scandic Lillestrøm lørdag 21. mars.

Denne saken er skrevet av Martin Aasen Wright hos Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale.

Gjensidig enighet

Ifølge Sønsterud har forskning både internasjonalt og i Norge vært mest opptatt av å bevise effekt av bestemte behandlingsprogram mer enn å finne ut av «hva som virker for hvem».

Doktorgraden er den første studien internasjonalt som dokumenterer at en gjensidig enighet og forståelse mellom personen som stammer og logopeden av hvilke mål og oppgaver personen selv søker i stammebehandlingen har en avgjørende betydning for senere effekt.

Studien har vært rettet mot personer over 18 år, og har kartlagt hvilke mål og ønsker personer som oppsøker hjelp for sin stamming selv har. 21 deltakere i alderen 21-61 år svarte på et kartleggingsskjema (kvalitative og kvantitative spørsmål), samt en vurdering av egen motivasjon for behandling og forventninger som personen har til seg selv og andre.

Doktorgraden har Sønsterud tatt ved Institutt for Psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og er finansiert av Stiftelsen Dam (tidligere Extrastiftelsen). NIFS har vært prosjekteier. Til daglig jobber Sønsterud i Statped, avdeling språk/tale, og hun er også en av fire logopeder som sitter i NIFS’ Faglige utvalg.

Relevant og meningsfull behandling

Hovedbudskapet i doktorgraden er at det er helt avgjørende at behandlingen oppleves som relevant og meningsfull for den enkelte. Hvordan skal man som logoped klare det?

– Vi må se hele personen i den sammenhengen han eller hun er i, og vi må vite hvilke arenaer som er av betydning for den enkelte, sier Sønsterud.

– En opplevd bedring må ses i sammenheng med hvordan personen håndterer hverdagslivet. Blir det for eksempel enklere å snakke i telefonen eller å være mer uanstrengt på skolen, på jobb og/eller i sosiale situasjoner?, utdyper hun.

For at behandlingen skal oppleves som relevant og meningsfull for personen som stammer, er det viktig med et konstruktivt og tett samarbeid mellom logoped og den enkelte, den såkalte arbeidsalliansen, som sier noe om kvaliteten i samarbeidet mellom logoped og en person som stammer.

Arbeidsalliansen viser seg å ha større effekt enn tidligere antatt, forklarer Sønsterud:

– Siden arbeidsalliansen har en såpass stor betydning for et positivt utfall, er det av stor verdi å sette ord på det dersom samarbeidet ikke oppleves godt og relevant. Vi logopeder bør legge til rette for at personen skal kunne gi slike tilbakemeldinger underveis i oppfølgingen.

Tas aktivt med i behandlingen

Sønsterud legger vekt på betydningen av at personen som stammer tas aktivt med i samarbeidet. Den enkelte skal sette seg konkrete mål for behandlingen.

– Personen må selv kjenne, fysisk og psykisk at tiltakene som prøves ut kan fungere og tas i bruk i helt konkrete situasjoner i hverdagen. På mange måter blir personen selv en forsker, og jo mer konkrete mål og ønsker en person deler tidlig og underveis i samarbeidet, dess enklere er det å vurdere fortløpende hva som virker, sier Sønsterud.

Logopeder har i lengre tid antatt at intensiteten i egentrening og personens motivasjon har mye å si for et positivt utfall av behandlingen, men Sønsteruds doktorgrad er den første studien til å dokumentere det.

– Det nytter ikke å trene på noe som du ikke har nytte av. Da forsvinner i så fall motivasjonen, understreker hun.

– Studien dokumenterer også at stor tiltro eller forventning til behandlingen også påvirker utfallet positivt. Mestringstilliten er sentral, og derfor er det viktig at vi som logopeder kan gi personen håp, og samtidig kan drøfte hva som er konkrete og realistiske delmål underveis i prosessen. Både kortsiktige og langsiktige mål bør defineres og drøftes, utdyper hun.

Etter at hun har disputert og vært hovedgjest under årsmøtehelgen, hva skal Hilda Sønsterud foreta seg da, spør vi?

– Det blir fint å sette et naturlig punktum når jeg disputerer, samtidig som jeg er godt i gang med å tenke litt videre. Det er lov å drømme, og jeg vil gjerne kombinere forskning og klinisk praksis i fremtiden. Noen detaljer fra disse drømmene vil jeg senere dele med dere i NIFS, røper hun.

---

Søknadssammendrag

Intensiv og individrettet stammebehandling for unge voksne som stammer. Utprøving, overføring og vedlikehold av tiltak.

Sluttrapport/artikler (pdf)

2015FO12451 Stammebehandling… – kappe Hilda_Sønsterud.pdf
Proceedings IFA Olsen Albrigtsen Sønsterud.pdf
Sonsterud et al 2019-Goal-led stuttering therapy.pdf
Logopeden 3-18_Norske normer_Nordbø, Sønsterud, Kirmess.pdf
Sonsterud_et_al-2019-Working Alliance.pdf
Proceedings ISAD Howells and Sønsterud.pdf