Jobbfokusert metakognitiv terapi
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Psykiske helseproblemer forårsaker omfattende arbeidsfravær og reduserer livskvaliteten i befolkningen. Å delta i arbeidslivet er en kilde til anerkjennelse, fellesskap og personlig identitet. Arbeid kan derfor fremme psykisk helse blant annet ved å gi rammer, menneskelig kontakt og mening til dagene, mens langvarig sykefravær hos mange kan bidra til å forverre psykiske problemer. Derfor er det viktig å utvikle metoder som gjør det mulig for dem som ønsker det, å ha en jobb – også når de har psykiske helseproblemer. Denne studien er rettet mot å undersøke effekten av jobbfokusert metakognitiv terapi for pasienter som er eller har stor risiko for å bli sykmeldt på grunn av angstlidelser eller depresjon. I Norge står nesten 700 000 personer i yrkesaktiv alder helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Personer med psykiske helseproblemer utgjør en stor og økende andel av disse, og mange av dem har et sterkt ønske om å være i jobb. Tilbaketrekking og isolasjon er vanlige symptomer og opprettholdende faktorer i angst og depresjon. Dersom man får lengre fravær fra arbeidslivet, risikerer man at disse symptomene forverres, og at helseproblemene varer lengre. I forskningen ser man at selv kortvarig sykefravær kan øke risikoen for senere fravær og i verste fall uføretrygd. For mennesker med psykiske helseproblemer er yrkesdeltakelsen 10 – 15 % lavere enn hos resten av befolkningen. Denne lavere yrkesdeltakelsen medfører ofte dårligere helse, og kan i seg selv øke risikoen for senere depresjoner. Når uføretrygd innvilges på grunn av psykiske problemer skjer dette i snitt ni år tidligere enn ved andre diagnoser. Disse lidelsene medfører dermed et lengre fravær fra arbeidslivet for individet, og større tap for samfunnet enn hva tilfellet er for andre lidelser. Dessverre er det mange som ikke får behandling. To av tre som innvilges uføretrygd på grunn av en psykisk lidelse har ikke mottatt spesialisert behandling. Og selv om det finnes effektive metoder for behandling av angst og depresjon, er ikke jobbstatus et fokus i behandlingsapparatet. Helsemyndigheter i Norge og internasjonalt har derfor pekt på behovet for effektive tiltak for denne pasientgruppen som både gir god behandling og støtte til å stå i arbeid. I Nederland er det utviklet slik behandling som viser lovende resultater. I samarbeid med de nederlandske forskerne har Poliklinikken Raskere tilbake videreutviklet denne behandlingen for norske forhold. I dette prosjektet vil vi gjennomføre en kontrollert studie for å undersøke effekten av behandlingen for pasienter som er sykemeldt på grunn av angst eller depresjon. Målene i studien vil være om behandlingen reduserer symptomer, om den reduserer sykefravær, og om den er kostnadseffektiv. Det er etablert et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid med ledende ekspertise for å belyse disse problemstillingene. Dette studiet vil være et skritt på veien mot å løse en av de største helseutfordringene samfunnet står ovenfor.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Depresjon og angst har store konsekvenser for helsen og livskvaliteten for de som rammes. Mange opplever at det blir vanskeligere å fungere i hverdagen, og dette gjelder også på jobb. Det kan bli vanskeligere å skaffe eller beholde arbeid, og mange risikerer også å falle helt ut av arbeidslivet. Det er stor gevinst å hente både for individer og samfunnet på å ha effektive intervensjoner for disse lidelsene. I løpet av det siste tiåret er det gjort forsøk på å forbedre behandlingen for denne pasientgruppen ved å kombinere kliniske intervensjoner med jobbfokuserte tiltak. En av hovedutfordringene er stor variasjon i depresjon, angst og sykefravær, noe som gjør det krevende å utvikle effektive tiltak. Denne doktoravhandlingen undersøkte pasienter med depresjon og angst som gjennomgikk jobbfokusert behandling ved Diakonhjemmet sykehus. Ved hjelp av NAV registerdata og spørreskjema ble det sett på hvordan variasjon i sykefravær hang sammen med variasjon i kliniske mål. I tillegg hvordan EQ-5D, et spørreskjema for generell helse og livskvalitet, fanget opp helseplager og nedsatt funksjon blant pasientene.
Sammendrag
Gjennomføringen av prosjektet ble påvirket av flere faktorer, og det oppstod endringer i forhold til den opprinnelige planen. Det oppstod utfordringer i starten av prosjektet. Covid-19-pandemien førte til forsinkelser i datainnsamlingen. Denne forsinkelsen gjordet at vi måtte endre deler av fokuset for prosjektet, for å tilpasse til de nye rammene og begrensningene som fulgte med pandemien. Utfordringene med datainnsamlingen bidro til forsinkelse i flere deler av gjennomføringen av prosjektet. Samarbeidet med søkerorganisasjonen, Mental Helse, har fungerte bra. Brukerrepresentanter ble involvert på et tidlig stadium i prosjektet, og bidro blant annet med innspill til hvilken spørsmål som var nyttig å stille til pasientene, og til hvordan disse burde utformes.
Resultater og virkninger
Funnene i denne avhandlingen antyder at det kan finnes pasientgrupper med ulike behandlingsbehov blant de som er sykemeldt for depresjon og angst. De fleste var i jobb 1 år etter behandlingen, men en gruppe på 10 % var fortsatt sykmeldt. Det kan være at tilpasning av behandling kan gi bedre resultater for denne gruppen. Avhandlingen støtter også nytten av EQ-5D-spørreskjemaet for å vurdere livskvalitet, generell helsestatus, sykefravær og bedring under behandling, og bidrar dermed til en bedre forståelse av hvordan depresjon, angst og sykefravær påvirker den enkeltes liv.